Kun 39 prosent av kristne konfirmanter svarer ja på spørsmålet "Gud skapte verden". Når spørsmålet endres til "Gud elsker alle mennesker og bryr seg om hver enkelt", øker ja-andelen til 61 prosent. Likevel er det bare 54 prosent av de som har valgt kristen konfirmasjon som tror på et liv etter døden.

Tallene kommer fram i en ny undersøkelse som KIFO, Stiftelsen kirkeforskning, har gjort blant 2890 konfirmanter i 64 menigheter av Den norske kirke. Tallene ble offentliggjort denne uka.

Denne uka har det også blitt offentliggjort en ny EU-undersøkelse på området. Her har 800 ungdommer fra Rogaland, Bergen og Oslo har blitt spurt hva de mener om religion. Denne viser at kun 30 prosent av ungdommene "tror på gud". Ytterligere 20 prosent tror det finnes en mer ubestemmelig "ånd eller livskraft". 40 prosent av ungdommene svarer nei til begge disse alternativene.

EU-undersøkelsen spør også om ungdommene synes religion er viktig. Her svarer 44 prosent at religion "absolutt ikke er viktig" eller "ikke viktig". 28 prosent er likegyldig, mens de siste 28 prosentene mener religion er "viktig" eller "veldig viktig".

Religionsforsker Marie von der Lippe ved Universitetet i Stavanger sier til Aftenposten at tendensen er den samme i alle EU-landene.

- Jeg er overrasket over at så mange svarer at religion ikke er viktig. Samtidig gjenspeiler de unge det sekulære samfunnet vi lever i. Religion er privatisert, sier von der Lippe til Aftenposten.

Flertallet er ikke-troende

Undersøkelsene harmonerer i grove tekk med tidligere undersøkelser rundt temaet.

En Norstat-undersøkelse fra mars 2008 viste at 41 prosent "avviser helt" at "Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft" står bak livet på jorda.

Det var store kjønnsforskjeller i undersøkelsen. 36 prosent av kvinnene mente dette, mens hele 47 prosent av mennene svarte det samme. Legger vi til de som var "delvis uenige" i utsagnet, øker den samlede andelen til 54 prosent.

Den motsatte sida samlet lavere oppslutning. 21 prosent oppga å være "helt enig" i påstanden om at "Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft" står bak livet på jorda, mens 18 prosent var delvis enig. Samlet blir dette 39 prosent, med en større andel usikre.

I 2007 ble det offentliggjort en undersøkelse fra NOVA som viste at troen på Gud blant Oslo-ungdommer sank sterkt mellom 1996 og 2006. I 1996 var det 59 prosent av ungdommene i Oslo som betegnet seg som kristne, mens tallet hadde sunket til 43 prosent ti år senere.

Den samme andelen fikk Morten Holmqvist fra Menighetsfakultetet da han i 2007 spurte spurte norske ungdomsskolelever om de "tror på Gud". 43 prosent svarte ja.

Vesten sekulariseres

I februar 2006 offentliggjorde A-magasinet en undersøkelse der 29 prosent av Norges voksne befolkning svarte at de "tror på Gud". Aftenposten viste i denne sammenhengen til to eldre undersøkelser for å sannsynliggjøre at gudstroen er på nedadgående kurs. I 1986 svarte 57 prosent at de tror på Gud, mens 50 prosent svarte ja på det samme spørsmålet i 1992.

En internasjonal gallupundersøkelse fra 2005 viste at 36 prosent i Norge betegner seg som "religiøse" - et begrep som er mer generelt enn det å "tro på Gud".

I Danmark ble det i 2006 gjort en liknende undersøkelse av Phil Zuckerman. Her var det 62 prosent som kjente seg igjen i utsagnet "jeg tror ikke på Gud". I en undersøkelse blant kristne konfirmanter i Sverige fra 2007 gikk det imidlertid langt verre for religionen. Her oppga hele ni av ti at de "ikke tror på Gud".

I mars 2008 kjørte Respons en undersøkelse for Aftenposten. Her svarte 44 prosent at de "tror på Gud". 29 prosent tvilte, mens resten (27 prosent) trodde ikke på Gud. To av tre i denne undersøkelsen trodde ikke på et liv etter døden.

Statsviterne Pippa Norris' og Ronald Ingleharts har analysert den brede, globale befolkningsundersøkelsen «World Values Surveys» i perioden 1984-2004. Analysen viser at sekularisering er en klar trend over hele den vestlige verden, med mulig unntak av USA.

- Postmoderne kristendom
Da Fritanke.no snakket med KIFO-sjef Hans Stifoss-Hansen om dette i januar 2008 sa han at det ikke er gjennom om spørre folk om de "tror på Gud" at man best finner ut hvor kristne folk er.

Han mener at denne måten å måle religiøsitet på er utdatert og henger igjen i et "modernistisk verdensbilde".

- Folk som mener dette er veldig viktig, henger egentlig litt igjen i et modernistisk verdensbilde, der det er om å gjøre å finne ut hva som er "sant" og "usant". I dag oppleves ikke dette som like viktig, sa Stifoss-Hansen.

Han mener at dagens kirkemedlemmer dyrker tvilen og at dagens religiøsitet er "postmoderne".

- Fra 80-tallet og framover har vi gått i retning av et samfunn der gamle sannheter og autoriteter ikke lenger har den samme tyngden. Det som tidligere var sant for alle, er nå bare sant for den enkelte. For kristendommens del slår dette ut i at man i mindre grad tror på Gud fordi det er en plikt. Man tror fordi det gir mening for en selv. Man er mindre opptatt av krav til underkastelse og mer opptatt av "hva Gud kan gjøre for meg".

Han mener at religiøsiteten holder seg, men antar nye former.

- Vi vet at mange av de som svarer nei på direkte spørsmål om de "tror på Gud", likevel søker til kirken når de har behov for det. Dermed blir kirken et mer allment religiøst sted. Et sted for symbolske handlinger som skaper mening for mange flere enn de som er bevisst på at de "tror på Gud", sa Stifoss-Hansen til Fritanke.no i januar i fjor.

Overfor Aftenposten i mars 2008 medgir han imidlertid at andelen religiøse går ned.

- Det er en permanent trend i Vesten at andelen religiøse går ned. Blant de troende øker hovedsakelig gruppen som tror litt, mens gruppen som tror mye faller, sa Stifoss-Hansen.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook