Ole Jørgen Anfindsen mener muslimene vil være i flertall i om 40 år. Det ble avvist av alle de andre debattantene, inkludert Hege Storhaug.

Vil ha slutt på islam-fetisjen i samfunnsdebatten

- Jeg vil ha et sekulært samfunn der alle kan leve side om side. Vi muslimer blir værende i Europa. Get over it! Slik konkluderte Muhammed Usman Rana på et debattmøte i Oslo i går.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.01.2010 kl 10:37

Er islam en trussel mot norsk kultur? Det var tema i KFUM-salen i Oslo torsdag kveld da Vårt Land arrangerte sitt tredje debattmøte knyttet til nettstedet Verdidebatt.no.

Innledningsvis stilte debattleder Espen Utaker noen spørsmål som har vært diskutert i avisens debattspalter i det siste:

- Blir vi kulturløse i møte med det flerkulturelle samfunnet? Er vi flaue over vår egen kultur? Og dersom det er sant at islam truer norsk kultur, er det i så fall vår egen skyld?

Til å belyse dette var forfatter Hege Storhaug og Klassekampen-journalist Amal Wahab invitert som hovedinnledere, supplert av leder for Kristent arbeid blant arabere (KABA) Paul Johansen, redaktør for nettstedet Honest Thinking Ole Jørgen Anfindsen, blogger Olav Elgvin og Aftenposten-spaltist Muhammed Usman Rana.

Kanskje ble det ikke helt den debatten arrangøren hadde håpet på. For hva som skjer med det norske samfunnet og den norske kulturen i møte med islam, ble det snakket lite om. I stedet ble det en kveld med mye diskusjon om islams "kjerne", og om hvordan og hvorvidt muslimer kan være norske eller europeiske.

Om panelet ikke var enige i mye, var de i alle fall enige om at en i diskusjoner som dette må skille religionen i seg selv fra dens tilhengere - altså mellom islam og muslimer.

- Aldri kommet til opplysningstiden

Kveldens første innleder var ikke i tvil om sitt svar på kveldens overskrift:

- Er islam en trussel mot norsk kultur? Definitivt ja, svarte Hege Storhaug.

- Den norske kulturen er et barn av opplysningstiden, mens islam aldri har kommet til denne tiden, fortsatte hun.

- Islam er en altomfattende religion som kolliderer med humanistiske verdier. Et Norge basert på islam blir som den mørkeste middelalder. Det blir et gjennomseksualisert samfunn hvor kvinner skal pakkes bort, mente den kjente islamkritikeren.

Hun hevdet også at en i flere europeiske land opplever at andre- og tredjegenerasjons innvandrere er dobbelt så konservative som foreldregenerasjonen.

Hvem sin definisjon frykter vi?

Hva er det med den norske kulturen som jeg truer ved å være meg? Det undret kveldens andre hovedinnleder, Amal Wahab. Hun viste til flere undersøkelser som dokumenterer at muslimer i Norge ikke nødvendigvis står for de holdninger som majoritetsnordmenn tror de gjør. Journalistens svar på om islam er en trussel for norsk kultur var "nei":

- Men degraderingen av en femtedel av verdens befolkning er en trussel, advarte Wahab.

- Frykten for islam har vokst mye de siste årene. Men hvem sin definisjon av islam er det vi frykter? Hege Storhaugs og Osama Bin Ladens? De to deler nemlig definisjon på hva islam er, hevdet Klassekampen-journalisten. Og hun fikk plass til flere spark til Storhaug:

- Hege Storhaugs teorier er frykt satt i system. For eksempel at muslimer om førti år er i flertall i Norge, og kommer til å innføre sharia. Men den påstanden er reinspikka løgn.

- Jeg har aldri sagt at muslimer er i flertall i Norge om førti år. Ingen har sagt det, kommenterte Storhaug senere.

Enda litt senere bekreftet imidlertid Ole Jørgen Anfindsen at han er blant dem som mener muslimer kan være i flertall om førti år.

- Nordmenn er rause og sjenerøse

Også egyptiskfødte Paul Johansen, tidligere muslim og nå kristen, svarte bekreftende på spørsmålet om islam truer norsk kultur.

- Når muslimer kommer til Norge og ser norsk kultur får de sjokk og reagerer negativt, hevdet han. Men samtidig kan nærværet av islam kanskje bidra positivt i form av at andre nordmenn ser nærmere på sine egne verdier, funderte den tidligere muslimen. Selv ser han i dag på seg selv som norsk, og har nesten bare har hatt positive møter med sitt nye land.

- Nordmenn er rause og sjenerøse og ønsker både muslimer og ikke-muslimer velkommen, roste Johansen.

Den vestlige verden i krise

Flere i panelet ga uttrykk for at Europa og vesten befinner seg i en identitetskrise. Usman Rana mente at Europa muligens mistet sin identitet i forbindelse med "avkristningen".

- Men identitetskrisen kan ikke løses med et hat mot islam, poengterte han. Anfindsen støttet opp om dette synet:

- Den vestlige verden er i krise. Men det er ikke muslimene sin skyld, sa han, og utdypet:

- Europa har mistet sin identitet. Vi har ikke lenger tro på oss selv, og derfor kan innvandringen potensielt bli en katastrofe for oss.

- Men ut av krise kan det også komme gode ting, minnet han om. Redaktøren for Honest Thinking påsto dessuten at islam har fått en litt for stor plass i samfunnsdebatten.

- Jeg mener andre tema knyttet til innvandring er viktigere enn islam, bemerket han.

Finnes det et Euro-Islam?

Samtidig som Europa befinner seg i en identitetskrise er det også i ferd med å vokse fram en europeisk variant av islam, mente Rana, og viste blant annet til hvordan muslimer i Europa blander vestlig kultur og islamske leveregler.

- Unge kvinner kler seg i hijab, bukse og Gucci-veske, eksemplifiserte han.
Her ble han motsagt av Hege Storhaug:

- Ingen ledende eksperter ser noen tegn til dette Euro-Islam, framholdt hun.

I tillegg til Euro-Islam var det islamsk feminisme som opptok Rana denne kvelden.

- Feminismen har alltid stått sterkt i islam. I Norge i dag ser vi for eksempel at Muslimsk studentsamfunn må kvotere menn inn i styret. Muslimske kvinner ønsker å leve moderne, men samtidig i tråd med islam. Og denne feminismen må de få definere selv, argumenterte han.

Nok engang møtte han motstand hos Hege Storhaug:

- Kona til Muhammed var feminist. Men så kom Muhammed, og da mistet kvinnene rettighetene sine.

- Må bli kvitt tullet

Den i panelet som gjorde mest for å knytte debatten direkte til den norske hverdagen, var Olav Elgvin. I likhet med Rana var han positiv på vegne av muslimske kvinner i Norge.

- Statistikker viser at muslimske jenter tar utdanning og er flittige, mens guttene dropper ut av skolen. Uavhengig av teologi vil dette gjøre noe med kjønnsrollene på sikt, spådde Elgvin.

Han var også noe oppgitt over retninger debatten om islam og muslimer ofte tar:

- Vi må snakke om muslimer og ikke islam. Det finnes ikke noe abstrakt islam. Man kan ikke forstå muslimer ved å slå opp i Koranen og lese et vers, forklarte han.

- I framtiden ønsker jeg meg en debatt som er basert på virkeligheten. Vi må bli kvitt tullet om en muslimsk maktovertakelse i Norge. Det kommer ikke til å skje!

- Mange norske muslimer er ikke spesielt religiøse. De drikker alkohol, er utro, og er i det hele tatt ikke veldig fromme, poengterte bloggeren.

Kommet for å bli

Av en tilhører i salen ble panelet spurt om sine drømmescenarioer for Norge 40-50 år fram i tid.

Elgvin beskrev et samfunn hvor nordmenn ikke er redde for muslimer, og muslimske ledere ikke mener det er noen konflikt mellom islam og demokrati.

Anfindsen håpet at muslimer i Europa vil ta til seg noen av de dyrebare verdiene som Europa har kjempet fram gjennom århundrene.

Rana ønsket seg et sekulært samfunn der liberale verdier står sterkt:

- Et sekulært samfunn der sekularisme ikke er ensbetydende med ateisme, men der alle kan leve sammen side om side, presiserte han, og tilføyde:

- Islam-fetisjen i samfunnsdebatten må ta slutt. Vi muslimer kommer til å bli værende i Europa. Get over it!

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...