Uma Eke fikk en spiker slått inn i hodet fordi noen ville ha henne til å tilstå "at hun er en heks". Resultatet er sørgelig forutsigbart.

Ville ha heksetilståelse:

Slo spiker inn i hodet på jente

Barn i Nigeria beskyldes for hekseri av kristne pinsepredikanter og mishandles på det groveste. Humanister tar nå opp kampen mot uvesenet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.10.2015 kl 11:05

Historiene er mange og grusomme. Barn blir grovt mishandlet, isolert og utstøtt fra familiene sine.

Årsaken er den eldgamle troen på hekser i Afrika. Når noe negativt skjer, har man behov for forklaring, og i mange afrikanske land er det vanlig å skylde på en "heks".

Det er lokale pinsekristne pastorer som kombinerer kristendom med gammel heksetro, og peker ut "heksa" eller "trollmannen" som skal være årsak til elendigheten. I Nigeria er det i stigende grad barn det går ut over.

I en dokumentar fra britiske Channel 4, lagt ut på Youtube, kan vi se hvordan en pinsekristen pastor tjener grovt på å "kurere barn for hekseri".

Over 1700 kroner krever han for å "drive ut demonen". Hvis foreldrene ikke kan betale, blir barna sperret inne til foreldrene skaffer penger. Barna kan jo ikke gå fritt rundt i mellomtiden, for da kan de jo "gjøre skade".

OPPDATERT august 09: Videoen er tydeligvis nå fjernet pga. opphavsrettighetsproblematikk.

I andre tilfeller er det foreldrene selv som forsøker å drive ut hekseriet. Dette skjer først og fremst gjennom fysisk mishandling. Hvis mishandlingen ikke "lykkes", støter de barna fra seg.

Mye av mishandlingen skjer også i forsøk på å få barn til å "tilstå at de er hekser". Det verste tilfellet i Channel 4-dokumentaren, er ei ung jente som har fått en spiker slått inn i hodet. Noen ville ha henne til å "tilstå", men resultatet ble en permanent hjerneskade.

Det finnes hjelpetilbud til disse barna, men kapasiteten er dårlig. Det er trolig mange barn som ikke får den hjelpen de trenger etter å ha blitt offer for ukulturen.

Vil få slutt på overtroen

Lederen for Nigerias humanistiske ungdomsorganisasjon, Young Humanists Network (YHN), Yemi Ademowo Johnson, har satt igang et prosjekt for å få en slutt på overgrepene.

Prosjektet heter HAWK, Humanists Against Witch Killing, og konsentrerer seg primært om Akwa-Ibom-regionen i Nigeria.

- Målet med prosjektet er å få folk til å forstå at det ikke finnes hekser, og at de må protestere når det kommer pinsekristne pastorer og anklager barn og kvinner for slikt. Her vil vi alliere oss med lokale ressurspersoner. Dernest vil vi gjøre hva vi kan for å avsløre de pastorene som driver med dette, og stille dem til ansvar for sine handlinger, sier han.

HAWK-prosjektet jobber også for å hjelpe barn og kvinner som allerede er rammet av heksebeskyldninger.

Tolv barn drept side 2005

Ademowo Johnson forteller at prosjektet har en tredelt strategi for å få slutt på mishandlingen. Den første fasen, kartleggingen, er de allerede ferdig med.

- Vi har funnet 215 barn og 52 kvinner i Akwa-Ibom-regionen som har blitt anklaget for hekseri mellom 2005 og 2008. Tolv av disse barna, og fire eldre kvinner, har blitt drept gjennom steining eller at de har blitt syke og forlatt i ensomhet for dø, sier han til Fritanke.no.

Støtte fra Oslo HEF

Noen av barna har imidlertid blitt tatt vare på av hjelpeorganisasjonen CRARN - Child Rights and Rehabilitation Network - som driver et barnehjem i Akwa-Ibom-regionen.

Yemi Ademowo Johnson og HAWK samarbeider tett med CRARN, Universitetet i Ibadan, en rekke lokale humanistgrupper, samt Human Etisk Forbund, Oslo fylkeslag.

Fylkeslaget har så langt bidratt med 12.000 kroner til prosjektet.

- Vi har planer om å fortsette støtten i år, hvis rapportene viser at prosjektet er effektivt, sier Anne Brinch Skaara, organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag.

Hun understreker at HAWK er et prosjekt som går rett til kjernen av hva Human-Etisk Forbund bør støtte, ettersom det motarbeider direkte negative konsekvenser av religiøse forestillinger.

- Det har også vært viktig for fylkeslaget å støtte dette, både moralsk og økonomisk, fordi det er et eksempel på unge humanister som engasjerer seg under svært vanskelige kår, sier Brinch Skaara.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...