Anne Stenvold og Lars Gule deltok på debatt om misjon i Stavanger i går. Foto: Tonje Pedersen

– Pinsekristen vekkelse er det stikk motsatte av utvikling

I kjent stil hamret filosofen Lars Gule løs på misjonsorganisjonene, da misjon og bistand var tema under et folkemøte i Stavanger i går. Bistandsminister Erik Solheim fikk gjennomgå.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2011 kl 08:40

– Erik Solheim tar feil når han sier at God is back. Hva med når ekstreme tenker: Jeg sprenger dette bygget, fordi det er Guds vilje. Religiøse mennesker skriker høyt og noen har bombet seg til avisoverskrifter, sa Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Religion sentral

En kronikk av Erik Solheim om at Gud er tilbake, høstet kritikk av Gule. I kronikken skriver Solheim at kirkesamfunn spiller en sentral rolle i utviklingsarbeidet. Dette utdypet miljø- og utviklingsministeren på folkemøtet i Stavanger.

– Religion spiller en fundamental rolle i utviklingsarbeidet, og blir sentral i bistandsarbeidet i det 21.århundre. Misjonen viser solidaritet og er sentral for økonomisk vekst og fordeling i Afrika. Ingen bistand er verdinøytral. Som stat støtter vi ikke misjonering, men vi støtter misjonærenes arbeid, sa Solheim.

Erik Solheim har det siste året vært opptatt og engasjert i hvordan misjonsorganisasjonene og kirker kan spille en sentral rolle i utviklingsarbeid. Han har blant annet engasjert Kjell Magne Bondevik og Oslosenteret for å arrangere dialogmøter i flere norske byer denne høsten og vinteren.

– Norge er et overveldende kristent land med kristen tradisjon. Tidligere trodde man at religion ville få en mindre plass i verden. Det stemmer ikke. Da er det naturlig å kanalisere hovedpengene fra bistand til de kristne organisasjonene. Gud spiller en sentral rolle i store deler av verden, fortsatte Solheim.

Motsatt av utvikling

Solheims beskrivelse av religionens betydning fikk ikke støtte av Lars Gule.

– I Vesten betyr religionen stadig mindre. I den 3. verden tror folk det samme som tidligere generasjoner, men religion er blitt mindre intens. Det betyr at det ikke er en økning i religion, selv om misjonærene prøver. Vekkelsesmøtene som foregår over store deler av Afrika, er det stikk motsatte av utvikling. Det er en type religion som innebærer heksetro, tortur, mishandling av barn og djevelutryddelse. I verste fall kan karismatisk misjon føre til drap, svarte Gule.

Vekkelsesmøtene som foregår over store deler av Afrika, er det stikk motsatte av utvikling.

Det første av tre møter i regi av Oslosenteret, ble holdt på gamle Tau bryggeri i Stavanger. Publikum strømmet til for å høre debatten, og 120 stoler var ikke nok. Flere måtte settes ut. Det var tydelig at misjon og bistand var et engasjerende tema i misjonshovedstaden, med stor deltakelse blant de ulike organisasjonene.

– Folk er pragmatiske. Det kommer makt og penger med bistanden, og identiteten til en misjonær kan skape lage barrierer og begrensinger. Misjonærer er gode i selve prosessen, men har likevel et press på omvendelse samtidig, sa Tanja Winter, seniorforsker ved Senter for utvikling og miljø.

Ekstremmisjon

Også Anne Stensvold, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, var skeptisk til koblingen mellom misjon og bistand.

– Hvordan kan vi støtte misjonstanken når land som Mongolia ikke tillater kristen misjon og misjonsorganisasjonene ordner seg ved å bruke folk som er lærere, leger eller lignende? spurte Stensvold.

Ekstremvariantene av misjon ble også diskutert. Lars Gule siktet spesielt til Arild Edvardsen og Sarons dal.

– De karismatiske misjonærene holder svære vekkelsesmøter som gir ekstreme utslag av misjon. Når dette knyttes opp til bistanden, blir det problematisk. Arild Edvardsen har deltatt aktivt i dette, og det fortsetter nå etter hans død. Et eksempel kan være at Sarons dal oppretter et skoleprosjekt. Ved siden av skolen holdes det vekkelsesmøter med forbønn og djevelutryddelse. Dette er store folkemøter med misjonærer fra Norge og får svært uheldige koblinger.

– Predikanter reiser inn i land med private jetfly, samler landsbyen og driver ut onde ånder og djevler. Tro på oss, så blir du rik og lykkelig, er budskapet. Hvorfor får en organisasjon norske statsmidler når den har drevet med dette i årevis? spurte Gule.

De verste av dem har til og med gjenoppvåkning av døde. Beskjeden til folk er at de våkner opp når de er døde, og folk med hiv kan gå til bønnemøte i stedet for behandling, fortsatte han.

– Hvis dette skjer, er det selvsagt forkastelig. Og det er problematisk dersom forkynnelse går ut over helse. Misjonsarbeidet skal underlegge seg de samme retningslinjene som alle andre. Jeg kjenner ikke igjen din beskrivelse av Arild Edvardsen. For eksempel i Burundi fikk han presidenten til Norge. Jeg møtte ham og Jens Stoltenberg møtte ham. Denne mannen leder nå et land i stor utvikling, svarte Solheim.

– Arild Edvarsen holdt møter med et digert norsk flagg på scenen. Det er problematisk. Og mener Solheims at Burundis president er en god president med respekt for menneskerettighetene, repliserte Anne Stensvold.

– Han er nok ingen mor Teresa, men Burundi er det landet hvor det har foregått flest massedrap. Landet er i utvikling, sa Solheim.

Statstøtte

Støtte til bistand skal ikke være støtte til misjon. Når misjonsorganisasjonen får statlig støtte, kan det likevel oppleves som at staten støtter misjon, mente Gule. Dette er problematisk, mente panelet.

– Noen prosjekter har fagpersoner og lærere. Da kan det være gode muligheter. Problemet oppstår når misjon og bistand skal kombineres. Misjonærer er også leger, lærere og sykepleiere. Støtte til bistand er ikke støtte til misjon. Misjonsorganisasjonene har kamuflert dette og operer under falsk flagg, sa Gule.

Prost og tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, Kjetil Aano, satt også i panelet i Stavanger. Han støttet noen av Gules betraktninger.

– Religion er farlig og kan misbrukes. Det er en kilde til å forstå verden. Jeg er ikke glad for alt som skjer innen alle bevegelser. Disse er ukvalifiserte reaksjoner, blandingsreligioner oppstår og vi har ikke vært gode nok til å sette grenser. Likevel er vi blitt bedre på å skjønne at vi besitter makt. Vi operer aldri alene. Jeg skjønner mange av de kritiske røstene, men på for eksempel kvinners rettigheter, har misjonen vært i forkant. Poenget mitt er at vi tror på noe, og vi tror på en forandring, sa Aano.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...