Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Alt vi ser i verdensrommet ligger i vårt univers. Vi kan ikke se lenger. Likevel kan det ligge noe bortenfor dette, mener professor i astrofysikk Øystein Elgarøy.

Alt vi ser i verdensrommet ligger i vårt univers. Vi kan ikke se lenger. Likevel kan det ligge noe bortenfor dette, mener professor i astrofysikk Øystein Elgarøy.

Multiverset - ikke så usannsynlig som det høres ut

Kristne bruker ofte universets livgivende fininnstilling som et argument for Guds eksistens. Astrofysiker Øystein Elgarøy har en annen forklaring.

Publisert:

Sist oppdatert: 10.11.2014 kl 19:52

Til grunn for all fysikk ligger det noen konstanter, naturkonstantene. De forandrer seg ikke og gjelder for hele universet. Kraften som holder atomkjernen sammen, gravitasjonskraften og lyshastigheten er eksempler på slike konstanter.

Fysikerene har ennå ikke greid å finne ut hvorfor naturkonstantene er akkurat slik de er. Det "bare er sånn". Konstantene kunne godt ha hatt andre verdier.

Og ikke nok med det. Naturkonstantene synes spesialdesignet for å tillate liv. Hvis verdiene hadde vært litt annerledes, kunne det ikke ha eksistert liv. Hvis for eksempel den kraften som holder atomkjernen sammen hadde vært litt sterkere, ville universet ha bestått av helium i stedet for hydrogen, og uten hydrogen ville vi ikke hatt vann. Hadde den vært litt svakere, ville den viktigste kjernereaksjonen som produserer energi i stjerner ikke vært mulig. I begge tilfeller hadde organisk liv vært utenkelig.

Det er svært usannsynlig at naturkonstantene kan ha blitt som de er ved en tilfeldighet, hvis det vårt univers er det eneste som finnes. Det er noe de fleste er enig om.

Hvordan kan dette ha seg? Det er her mange tyr til Gud. Men det finnes andre forklaringer, mener professor i astrofysikk Øystein Elgarøy.

Multiverset er ingen urimelig ide

- Det finnes i utgangspunktet to mulige naturlige forklaringer på dette. Enten er det noe ved universet vårt som gjør at naturkonstantene må bli slik, eller så finnes det et multivers, der vårt univers er ett av en uendelighet av universer i et uendelig rom, sier Elgarøy.

- Hvordan kan det løse problemet?

- Hvis det eksisterer et uendelig antall universer, vil disse kunne ha et uendelig antall kombinasjoner av verdier på naturkonstantene. Da vil man også få universer som har verdier som tillater liv, uansett hvor usannsynlig dette måtte være. Og siden vi lever og kan tenke over disse tingene, vet vi at vi lever i ett av de universene som tillater liv.

- Hvilken forklaring har du mest tro på?

- Jeg liker egentlig ikke multivers-teorien. Jeg skulle gjerne ha sett at det var ett eller annet ved vårt univers som med nødvendighet ga de naturkonstantene vi har. Men dette har ingen greid å påvise ennå.

- Har man prøvd nok?

- Ja, mange har prøvd, men de fleste modellene ender opp med at verdiene på naturkonstantene godt kunne ha vært annerledes. Dermed framstår de livgivende naturkonstantene i vårt univers som en stor usannsynlig tilfeldighet.

- Så da er du kanskje en tilhenger av multivers-teorien likevel, selv om du ikke liker den?

- Ja, og den er ikke så søkt og usannsynlig som det kanskje høres ut. Den mekanismen som har generert vårt univers er den samme hvis vi snakker om flere universer. Vi ser også at flere anerkjente teorier om hvordan vårt univers kom til, gir flere enn ett univers. For å si det litt enkelt, gir teoriene et multivers der separate univers ligger lagvis som bobler i et bobleskum, i et uendelig rom, sier Elgarøy.

Vårt univers er endelig, men kosmos er uendelig

Han legger til at vi her aner løsningen på paradokset med kosmos' uendelighet i tid og rom, sammenlignet med vårt univers' endelighet (dvs. at alt startet på et gitt tidspunkt og har en avgrenset utstrekning i rommet.)

- "Vår boble" har en begynnelse i tid, selv om den mekanismen som startet den, og rommet den eksisterer i, er evig og uendelig, konstaterer Elgarøy.

- Blir ikke dette like søkt som å si at Gud har skapt alt?

- Nei, det synes jeg ikke. Det blir litt kunstig å spørre om hvorfor noe finnes, hvis det alltid har eksistert noe. Hvis det rommet som universet/multiverset eksisterer i har eksistert evig, kan jeg ikke se at vi trenger noen dypere grunn enn det. Det blir kunstig å konstruere en gud for å forklare det hele. Hvorfor skal rekken av forklaringer stoppe med Gud? Teorien om multiversene bygger, i motsetning til antagelsen om en skapende gud, på vitenskapelige prinsipper.

- Et argument de religiøse bruker, er at hvis universet har eksistert evig, så er det umulig å komme fram til dagen i dag? Avstanden i tid vil være uendelig. Dette blir da et argument for at Gud har skapt universet på et gitt tidspunkt, der tiden begynte. Hva er din kommentar til det?

- Hvis man går inn og ser på hvilke fysiske paradokser som dette skulle generere, så kan jeg ikke si at jeg ser noen. Avstanden i tid mellom to valgte hendelser vil alltid være endelig, selv i et univers som er uendelig gammelt. Det er ikke noe paradoksalt at vårt univers oppstod på et gitt tidspunkt i det uendelige, evige rommet, og at det nå har gått ca. 14 milliarder år siden den gang. Jeg er grunnleggende skeptisk til slike rene filosofiske argumenter. Spørsmål om universets egenskaper kan ikke besvares ved filosofiske betraktninger alene, sier Elgarøy.

En dårlig jobb av Gud

En annen årsak til at Elgarøy er kritisk til religiøse som bruker "de fininnstilte naturkonstantene" som et argument for Guds eksistens, er at hvis Gud hadde ønsket å gjøre sannsynligheten for liv størst mulig, kunne han ha gjort en bedre jobb.

- Det er ikke slik at naturkonstantene må ha nøyaktig de observerte verdiene for at intelligent liv skal kunne oppstå, forteller han. De kan variere innenfor et visst område.

Elgarøy understreker at dersom vi ser på noen av konstantene alene, så kan vi faktisk med en liten justering i forhold til den observerte verdien øke sjansen for at intelligent liv skal oppstå.

- Det heves ofte at astrofysikere oftere er religiøse enn andre. Er det ditt inntrykk?

- Jeg har aldri sett noe tall på det, men mitt inntrykk er at de fleste av mine kolleger er ateister/agnostikere. Men de fleste bryr seg egentlig ikke så veldig. Hvis det likevel er slik at religiøs tro er mer utbredt blant astrofysikere enn blant biologer, så kan det skyldes at man som astrofysiker er i kontakt med litt andre deler av naturen enn for eksempel en biolog er.

Elgarøy poengterer at astrofysikere har flere uløste svar enn for eksempel biologiene.

- De har kommet mye lenger i å skape en helhetlig byggverk for å forstå det de driver med. Dermed tar de kanskje i enda større grad avstand fra troen. I kosmologien aner vi ikke hvordan alt begynte. Teoriene våre bryter sammen når man nærmer seg begynnelsen på universet. Så det er nok lettere å se rom for det guddommelige her enn i biologien for eksempel.

Les mer: