Slik der artikkel 19, paragraf 1 i Arkansas' Grunnlov ut. Se flere anti-ateist-lover her.

Lovforbud mot ateisme i USA

Arkansas og seks andre amerikanske delstater har grunnlovsforbud mot at ateister kan tiltre offentlige stillinger eller vitne i retten.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.01.2013 kl 13:46

Se for deg følgende situasjon: Det finnes et vitne som kan gi bombesikkert alibi til en drapstiltalt. Men rett før vedkommende skal vitne i retten, blir det kjent at vitnet er ateist. Dermed nektes vedkommende å vitne, den tiltalte har ikke lenger alibi og blir dømt.

Det høres kanskje absurd ut, men slik kan det faktisk gå til hvis man skal ta grunnloven i delstaten Arkansas på alvor. Der står det nemlig at en person som "fornekter eksistensen av en gud, ikke er kompetent til å vitne i noen rett".

En person som "fornekter eksistensen av en gud" kan heller ikke tiltre stillinger eller politiske verv i delstatsadministrasjonen, ifølge grunnloven.

Ateister får ikke jobb

Tilsvarende lover finnes i seks andre delstater; Maryland, North Carolina, Pennsylvania, South Carolina, Tennessee og Texas.

I Maryland og Texas snur de på flisa, og sier først generøst at "alle skal kunne vitne i retten", men legger så til "forutsatt at de tror på Guds eksistens". Også når det gjelder offentlige tilsettinger starter man i det generøse hjørnet. Ingen potensielle offentlig ansatte skal måtte tåle å bli spurt ut om sine religiøse preferanser, slår lovteksten fast, "unntatt en bekjennelse av at man tror på Gud".

I Nord-Carolina sier man ganske enkelt at "enhver person som fornekter eksistensen av Den Allmektige Gud kan ikke tilsettes i offentlig stilling".

Slik fortsetter det. Les hele lista her.

Gjelder ikke i praksis

Til tross for alt dette, er USA faktisk ett av verdens mest sekulære land.

Grunnloven slår fast at det ikke skal lages lover som "respekterer noen form for religion". Denne formuleringen står i "First Amendment" som også grunnlovsfester ytringsfriheten i USA, og derfor vises til ganske ofte i den offentlige debatten. Thomas Jefferson har i et kjent sitat sagt at dette grunnlovstillegget oppretter en "wall of separation" mellom stat og religion. Dette skillet har blitt konsekvent fulgt opp av amerikansk høyesterett i ettertiden.

Det var derfor Herb Silverman vant mot delstaten Nord-Carolina i 1993. Da søkte han en offentlig stilling som sorenskriver. Som søker måtte han underskrive et dokument som sluttet med ordene "so help me God". Silberman krysset da ut ordet "God". Søknaden hans ble avvist under dekke av delstatens grunnlov som forbyr ateister jobb i det offentlige.

Det ble starten på en fire år lang rettsprosess, som Silberman til slutt gikk seirende ut av. Amerikansk høyesterett bestemte i 1997 at avvisningen av Silbermans søknad var i strid med første og sjette grunnlovstillegget (amendment).

Silberman var forøvrig ikke først ut med å prøve disse delstatslovene i amerikansk høyesterett. Den første gangen en slik dom ble avsagt, var i 1961. Da var det Roy Torcaso som tok kampen.

I juridisk forstand betyr dette at Høyesterett har annullert betydningen av de ulike delstatslovene i USA som diskriminerer ateister. De gjelder ikke i praksis.

Likevel står lovtekstene i Nord-Carolina og de seks andre statene fortsatt uendret.

Mer info om religionsfrihet i USA på Wikipedia

Siste nytt i Reportasje Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...