Se for deg følgende situasjon: Det finnes et vitne som kan gi bombesikkert alibi til en drapstiltalt. Men rett før vedkommende skal vitne i retten, blir det kjent at vitnet er ateist. Dermed nektes vedkommende å vitne, den tiltalte har ikke lenger alibi og blir dømt.

Det høres kanskje absurd ut, men slik kan det faktisk gå til hvis man skal ta grunnloven i delstaten Arkansas på alvor. Der står det nemlig at en person som "fornekter eksistensen av en gud, ikke er kompetent til å vitne i noen rett".

En person som "fornekter eksistensen av en gud" kan heller ikke tiltre stillinger eller politiske verv i delstatsadministrasjonen, ifølge grunnloven.

Ateister får ikke jobb

Tilsvarende lover finnes i seks andre delstater; Maryland, North Carolina, Pennsylvania, South Carolina, Tennessee og Texas.

I Maryland og Texas snur de på flisa, og sier først generøst at "alle skal kunne vitne i retten", men legger så til "forutsatt at de tror på Guds eksistens". Også når det gjelder offentlige tilsettinger starter man i det generøse hjørnet. Ingen potensielle offentlig ansatte skal måtte tåle å bli spurt ut om sine religiøse preferanser, slår lovteksten fast, "unntatt en bekjennelse av at man tror på Gud".

I Nord-Carolina sier man ganske enkelt at "enhver person som fornekter eksistensen av Den Allmektige Gud kan ikke tilsettes i offentlig stilling".

Slik fortsetter det. Les hele lista her.

Gjelder ikke i praksis

Til tross for alt dette, er USA faktisk ett av verdens mest sekulære land.

Grunnloven slår fast at det ikke skal lages lover som "respekterer noen form for religion". Denne formuleringen står i "First Amendment" som også grunnlovsfester ytringsfriheten i USA, og derfor vises til ganske ofte i den offentlige debatten. Thomas Jefferson har i et kjent sitat sagt at dette grunnlovstillegget oppretter en "wall of separation" mellom stat og religion. Dette skillet har blitt konsekvent fulgt opp av amerikansk høyesterett i ettertiden.

Det var derfor Herb Silverman vant mot delstaten Nord-Carolina i 1993. Da søkte han en offentlig stilling som sorenskriver. Som søker måtte han underskrive et dokument som sluttet med ordene "so help me God". Silberman krysset da ut ordet "God". Søknaden hans ble avvist under dekke av delstatens grunnlov som forbyr ateister jobb i det offentlige.

Det ble starten på en fire år lang rettsprosess, som Silberman til slutt gikk seirende ut av. Amerikansk høyesterett bestemte i 1997 at avvisningen av Silbermans søknad var i strid med første og sjette grunnlovstillegget (amendment).

Silberman var forøvrig ikke først ut med å prøve disse delstatslovene i amerikansk høyesterett. Den første gangen en slik dom ble avsagt, var i 1961. Da var det Roy Torcaso som tok kampen.

I juridisk forstand betyr dette at Høyesterett har annullert betydningen av de ulike delstatslovene i USA som diskriminerer ateister. De gjelder ikke i praksis.

Likevel står lovtekstene i Nord-Carolina og de seks andre statene fortsatt uendret.

Mer info om religionsfrihet i USA på Wikipedia