Religionshistoriker Anne Eriksen mener "kulturarven" er et relativt nytt begrep som har fått stort politisk og propagandamessig gjennomslag. Foto: Pax

«Kulturarven» - en konservativ besvergelse

#- «Den kristne kulturarven» er en konservativ besvergelse med forbløffende politisk gjennomslagskraft, mener kulturhistoriker Anne Eriksen. Tekst:...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.03.2008 kl 13:43

- «Den kristne kulturarven» er en konservativ besvergelse med forbløffende politisk gjennomslagskraft, mener kulturhistoriker Anne Eriksen.

Tekst: Helene Lindqvist
Publisert: 10.3.2008

- Det er svært viktig å ikke omtale kulturarv i bestemt form entall. Nå går vi inn i et år som skal prise kulturelt mangfold, og det betyr at vi må akseptere at der finnes flere kulturarver. Å snakke om «vår» kulturarv eller kulturarven kan derfor virke ekskluderende, sier Torunn Selberg. Hun er folklorist og professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Å ha kunnskap om - og med det tolke og definere fortidens hendelser på overbevisende måter - kan gi makt over samtidige begivenheter og være med på å styre politiske avgjørelser.

Det skriver Selberg og kollega Anne Eriksen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, i boka Tradisjon og fortelling (2006). Med andre ord: en henvisning til kulturarv eller tradisjon kan i verste fall fungere som argument nok til å heve noe over diskusjon.

Vet hva de mener

Akkurat nå er dette særlig aktuelt i forbindelse med debatten rundt KRL-faget. I mange debattinnlegg både fra den kristne grasrota og fra KrF-topper henvises det til «vår» kristne kulturarv og tusenårige tradisjoner.

Denne henvisningen, og advarselen om at kulturarven står i fare for å bli utradert, synes å være argumenter mer enn gode nok til å legitimere kristendommens forrang i skolens religions- og livssynsfag. Argumentrekken stopper nemlig stort sett etter verdiladete ord som «kulturarv» og «verdifull».

Professor Anne Eriksen er ikke sikker på om debattantene egentlig selv vet hva de mener med «den kristne kulturarven».

- Dette er et relativt nytt begrep som har fått stort politisk og propagandamessig gjennomslag, ikke bare i Norge. For ikke mange tiår siden hadde «kulturarv » en temmelig brunstripet klang, og uttrykket ble ikke brukt. Plutselig er det blitt stuerent.

Eriksen er heller ikke nådig i sitt svar på hvordan hun forstår uttrykket «den kristne kulturarven»:

- Som en konservativ besvergelse med forbløffende politisk gjennomslagskraft.

Hva forstår så kulturhistorikerne med begrepet kulturarv?

- En får ofte inntrykk av at kulturarv er noe som «bare er der» - en arv vi overtar fra tidligere generasjoner. Slik sett ville jo alt som er overlevert oss fra tidligere tider være kulturarv, men slik er det jo ikke, poengterer Torunn Selberg. Tvert i mot forklarer hun at kulturarven er utvalgt i komplekse prosesser. Faktisk kan vi kan snakke om en kulturarvspolitikk, mener hun.

- Det som blir valgt ut og gitt betegnelsen «kulturarv » er det som ulike grupper mener er av særlig betydning for dem og noe som må bevares for fremtiden. Dette er viktig for deres identitetsbygging og for hvordan de presenterer seg selv i samtiden.

Ikke bare kristen

Argumentasjonen fra KrF og meningsfeller gir inntrykk av at den norske kulturarven eksisterer i entall og utelukkende består av kristendomrelatert innhold. Selberg påpeker at den kristne kulturarven bare én av mange ulike kulturarver som eksisterer i Norge.

- Jeg forstår uttrykket «den kristne kulturarven» på samme måte som jeg forstår annen kulturarv: at det er noe som er utvalgt og fremmet som kulturarv, altså noe fra fortiden som kan gi mening og betydning i samtiden. Jeg oppfatter altså ikke kulturarv som utelukkende kristen, understreker hun.

- Men kristne grupper har valgt å snakke om «vår kristne kulturarv» - uten at vi helt vet hva det er av kristendommens historie som inngår i denne. Vi kan likevel gå ut fra at de tenker på det som regnes som godt og verdifullt, og ikke forfølgelser av annerledes tenkende, hekseprosesser og korstog, for å nevne noen eksempler.

- Det snakkes ofte om en avkristning av Norge, som blant annet SV i spissen for kunnskapsdepartementet påstås å være ekstra ivrige i. Er det riktig å si at det foregår en avkristning av Norge?

- Jeg vet ikke om det foregår en avkristning, men jeg mener at vi står overfor religiøse forandringer. En sekularisering tror jeg i hvert fall ikke på, kanskje tvert i mot, sier Selberg, og peker på oppblomstringen av New age og ny-spiritualitet.

Kulturarv i flertall
Selberg vil ikke si seg enig i at de kristne har «kuppet» kulturarvsbegrepet, ettersom de ikke er alene om å fremme sine interesser eller sitt produkt som «kulturarv».

- Nei, det er mange grupper som snakker om kulturarv. Turistnæringen som skal markedsføre Norge som reisemål er for eksempel opptatt av en kulturarv som skal gi turister opplevelser av «det norske», forklarer hun.

- Finnes det noe som er «typisk norsk» til evig tid?

- Nei, og det er heller ikke er mulig å svare på hva som er Norges fremste kulturarv. Det vil nemlig variere med ulike gruppers interesser, forestillinger og verdier.

Det er altså, som Selberg påpeker, mange grupper som benytter seg av kulturarvsbegrepet, ikke bare de kristne. Hva som er den «ekte» norske kulturarven går det altså ikke an å svare på. Forskjellige grupper vil alltid trekke fram og vektlegge ulike ting: Turistnæringen har gjennom stiftelsen Norsk Kulturarv etablert kvalitetsmerket «Olavsrosa».

Dette merket pryder utvalgte serveringssteder, fyr, rorbuer, kulturarrangement og lignende. Foreningen Norsk kulturarv er opptatt av bruk og bevaring av kulturlandskap, kulturminner som for eksempel husmannsplasser, mat- og håndverkstradisjoner. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon har en egen liste over verdensarv - som blant annet inneholder Bryggen i Bergen og Grand Canyon National Park i USA.

Mange vil nok også mene at en rekke diktere og forfatteres verk også tilhører den norske kulturarven, som Henrik Ibsens diktning. Og hva med de norske folkeeventyrene, samlet av Asbjørnsen og Moe? Ofte blodige eventyr fulle av hekser, troll, ondskap og grådighet, men like fullt en del av vår felles kulturarv, eller?

Artikkelen er også publisert i Fri tanke på papir, nr. 1-2008

Siste nytt i Reportasje Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...