sa til Fritanke.no i mai 2009 at hijab-bruk er helt frivillig. Foto: Arne Ove Bergo/Dagsavisen."> Islam - den misforståtte religionen

Muslimer har ingen felles, uforanderlig agenda. De er heller ingen egen etnisk gruppe, som mange later til å tro, sier Cora Alexa Døving.

Islam - den misforståtte religionen

- Islam framstilles som en politisk religion, men den er først og fremst en frelsesreligion, sier religionsforsker Cora Alexa Døving.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.03.2010 kl 13:17

I 2009 fikk temaene islam og muslimer flere oppslag i norske aviser enn svineinfluensaen. Og nesten like mange oppslag som statsminister Jens Stoltenberg, ifølge en analyse utført av Retriever:

- Det er en besettelse i det norske samfunnet når det kommer til islam, innledet religionshistoriker Cora Alexa Døving da hun snakket rundt emnet "Islam og integrering" på et temamøte i Humanismens hus i Oslo onsdag.

Til daglig er Døving forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og deler av foredraget var basert på hennes bok Integrering - Teori og empiri fra 2009.

Kanskje aller mest oppmerksomhet denne kvelden fikk ikke-muslimers frykt for, og uvitenhet om islam.

Tre kjepphester

Selv har religionsforskeren tre kjepphester når det kommer til islam:

  • Muslimene framstilles som en gruppe, mens de i virkeligheten er en kategori: De har for eksempel ingen felles agenda, og er heller ikke noen egen etnisk gruppe.

  • Islam beskrives som uforanderlig, men er i realiteten et mangfold av retninger og tolkninger.

  • Islam framstilles som en politisk religion, men er først og fremst en frelsesorientert religion. - Ser du på budskapet i Koranen, er det tydelig at islam er en frelsesreligion, argumenterte Døving.
  • Aktiv redefinering av islam

    Tanken om at islam ikke er noe statisk og uforanderlig, men noe som står i et dynamisk forhold til samfunnet, var også sentral i Døvings presentasjon av nyere forskning om unge europeiske muslimer.

    - I dag ser vi en oppblomstring av religiøse foreninger for unge muslimer. Studier av unge muslimer født og oppvokst i Europa viser også at mange driver en aktiv redefinering av islam, forklarte hun.

    - Særlig kvinner har mye å vinne på å bruke nytolkninger av tekster, poengterte hun videre.

    Også i Norge går unge muslimer gjerne til kildene, ofte via internett, i stedet for å følge foreldrenes tradisjoner. En av organisasjonene der det å være europeisk muslim diskuteres flittig, er Muslimsk Studentsamfunn:

    - Der kan de stille spørsmål som "Hvordan blir islam påvirket av sekularismen i europeiske samfunn?", "Hvordan blir den religiøse praksisen hvis den kobles fri fra bakgrunnskulturen?", "Hvordan forenes islamsk lov og europeisk lov?" og "Hvilke bidrag kan muslimer gi til utviklingen av europeisk kultur?", ramset Døving opp.

    - Vet lite om radikal islam

    Men ikke alle er like kjernesunne som ungdommene i Muslimsk studentsamfunn. Det pågår også en oppblomstring av nyfundamentalistiske grupper, presiserte religionshistorikeren, og viste til den kontroversielle gruppen Islam Net ved Høgskolen i Oslo. Men dette hadde hun lite å fortelle om:

    - Jeg vet ikke mye om radikal islam, det er det vel nesten bare sikkerhetspolitiet som kjenner til, bemerket Døving. Hun nevnte likevel at internettkafeer, treningssentre og fengsler regnes som rekrutteringssteder for denne type aktivisme.

    Men selv om det kanskje ikke finnes mye konkret kunnskap om såkalt radikal islam, er ikke det til hinder for at mange nordmenn frykter islam og muslimer.

    - Både Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og Europarådet har dokumentert at fremmedfiendtlighet eksisterer i Norge, og at den er rettet mot muslimer, konstaterte Døving.

    Selv har hun forsket på nettdebatter i norske aviser.

    - Det er rått det man finner i ulike blogger og nettdebatter: Folk skriver blant annet at muslimene planlegger å ta over Europa, at de har en altfor høy fødselsrate og at venstresiden i politikken er for naiv. De trekker også fram koransitater for å bevise at muslimene ikke respekterer oss, den muslimske mannen beskrives som overseksualisert og kvinner og barn framstilles som ofre for religion og kultur.

    - Ikke representative for debatten

    Døving avsluttet beskrivelsen av norske nettdebatter med å si at hun ikke anser blogger og aviskommentarfelt som representative for integreringsdebatten i Norge.

    Hun ga heller ikke uttrykk for at såkalt islamofobi er karakteristisk for den generelle norske debatten. Det ble likevel tid til en redegjørelse for islamofobi-begrepet, et begrep som ifølge Døving er blitt allment akseptert av både forskere, politikere og samfunnsdebattanter.

    - Islamofobi er redsler for, hat mot og diskriminering av muslimer. Det handler også om forutinntatte holdninger basert på negative stereotypier, og er dermed et begrep for rasisme mot muslimer, oppsummerte hun. Med litt mer akademisk tale beskrev hun også islamofobi som en "moderne og sekulær antiislamsk diskurs og praksis".

    - Hersketeknikk

    Det som kjennetegner islamofobien er ifølge Døving at den ikke har noen konkret adressat.

    - Islamkritikk behøver altså ikke være islamofobi, men da må man være konkret når man kritiserer, poengterte hun.

    Her møtte forskeren motstand hos en av tilhørerne:

    - Du sier at det ikke trenger å være islamofobi å kritisere islam. Men det ligger likevel noe under det du sier, som gjør det vanskelig å kritisere islam, sa Ragnar Kværness.

    - Muslimske ledere er maktpersoner som må tåle kritikk, og det å kalle islamkritikk for islamofobi er en hersketeknikk, framholdt Kværness, som samtidig reklamerte for det liberale nettverket Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM).

    Døving roste LIM-nettverket i sitt tilsvar, og mente det var bra at det ser ut til å vokse fram en "tredje vei" av tilnærminger til islam.

    - Enklere om religion var en privatsak

    En tilhører fra Fredrikstad ønsket seg flere religionsfrie fellesskap.

    - Vi kan ikke forstå oss i hjel på islam, argumenterte han.

    Døving medga at det hadde vært enklere om religion i større grad enn i dag var en privatsak.

    - Jeg synes det er trist at religiøse identiteter blir identitetspolitiske knagger. Religionen har noe veldig essensialiserende ved seg, som gjør det lett både å markere seg og ta avstand fra andre, beklaget hun.

    Les mer:

    Siste nytt i Reportasje Vis flere

    Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

    Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

    Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

    Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

    GMO del 4:

    Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

    – Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

    – Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

    Erik Tunstad:

    – Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

    «Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

    Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

    Landskonferansen 2018:

    Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

    Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

    Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

    Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

    HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

    HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

    Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

    Personvern og datalagring

    Lagring og logging av data

    Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

    Informasjonskapsler

    Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

    Vis mer

    Teknisk info

    Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

    Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

    Brukerinformasjon

    Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

    Hvem lagrer vi data om?

    Vanlige besøkende/lesere:

    Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

    Vis mer

    Innloggede brukere og abonnenter:

    Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

    Vis mer

    NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

    Dine rettigheter:

    Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

    Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

    Vis mer


    Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

    Vi tar ditt personvern på alvor

    Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

    Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

    Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

    Mer informasjon

    Siden lastes nå på nytt...