I 2009 fikk temaene islam og muslimer flere oppslag i norske aviser enn svineinfluensaen. Og nesten like mange oppslag som statsminister Jens Stoltenberg, ifølge en analyse utført av Retriever:

- Det er en besettelse i det norske samfunnet når det kommer til islam, innledet religionshistoriker Cora Alexa Døving da hun snakket rundt emnet "Islam og integrering" på et temamøte i Humanismens hus i Oslo onsdag.

Til daglig er Døving forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og deler av foredraget var basert på hennes bok Integrering - Teori og empiri fra 2009.

Kanskje aller mest oppmerksomhet denne kvelden fikk ikke-muslimers frykt for, og uvitenhet om islam.

Tre kjepphester

Selv har religionsforskeren tre kjepphester når det kommer til islam:

Muslimene framstilles som en gruppe, mens de i virkeligheten er en kategori: De har for eksempel ingen felles agenda, og er heller ikke noen egen etnisk gruppe.

Islam beskrives som uforanderlig, men er i realiteten et mangfold av retninger og tolkninger.

Islam framstilles som en politisk religion, men er først og fremst en frelsesorientert religion. - Ser du på budskapet i Koranen, er det tydelig at islam er en frelsesreligion, argumenterte Døving.

Aktiv redefinering av islam

Tanken om at islam ikke er noe statisk og uforanderlig, men noe som står i et dynamisk forhold til samfunnet, var også sentral i Døvings presentasjon av nyere forskning om unge europeiske muslimer.

- I dag ser vi en oppblomstring av religiøse foreninger for unge muslimer. Studier av unge muslimer født og oppvokst i Europa viser også at mange driver en aktiv redefinering av islam, forklarte hun.

- Særlig kvinner har mye å vinne på å bruke nytolkninger av tekster, poengterte hun videre.

Også i Norge går unge muslimer gjerne til kildene, ofte via internett, i stedet for å følge foreldrenes tradisjoner. En av organisasjonene der det å være europeisk muslim diskuteres flittig, er Muslimsk Studentsamfunn:

- Der kan de stille spørsmål som "Hvordan blir islam påvirket av sekularismen i europeiske samfunn?", "Hvordan blir den religiøse praksisen hvis den kobles fri fra bakgrunnskulturen?", "Hvordan forenes islamsk lov og europeisk lov?" og "Hvilke bidrag kan muslimer gi til utviklingen av europeisk kultur?", ramset Døving opp.

- Vet lite om radikal islam

Men ikke alle er like kjernesunne som ungdommene i Muslimsk studentsamfunn. Det pågår også en oppblomstring av nyfundamentalistiske grupper, presiserte religionshistorikeren, og viste til den kontroversielle gruppen Islam Net ved Høgskolen i Oslo. Men dette hadde hun lite å fortelle om:

- Jeg vet ikke mye om radikal islam, det er det vel nesten bare sikkerhetspolitiet som kjenner til, bemerket Døving. Hun nevnte likevel at internettkafeer, treningssentre og fengsler regnes som rekrutteringssteder for denne type aktivisme.

Men selv om det kanskje ikke finnes mye konkret kunnskap om såkalt radikal islam, er ikke det til hinder for at mange nordmenn frykter islam og muslimer.

- Både Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og Europarådet har dokumentert at fremmedfiendtlighet eksisterer i Norge, og at den er rettet mot muslimer, konstaterte Døving.

Selv har hun forsket på nettdebatter i norske aviser.

- Det er rått det man finner i ulike blogger og nettdebatter: Folk skriver blant annet at muslimene planlegger å ta over Europa, at de har en altfor høy fødselsrate og at venstresiden i politikken er for naiv. De trekker også fram koransitater for å bevise at muslimene ikke respekterer oss, den muslimske mannen beskrives som overseksualisert og kvinner og barn framstilles som ofre for religion og kultur.

- Ikke representative for debatten

Døving avsluttet beskrivelsen av norske nettdebatter med å si at hun ikke anser blogger og aviskommentarfelt som representative for integreringsdebatten i Norge.

Hun ga heller ikke uttrykk for at såkalt islamofobi er karakteristisk for den generelle norske debatten. Det ble likevel tid til en redegjørelse for islamofobi-begrepet, et begrep som ifølge Døving er blitt allment akseptert av både forskere, politikere og samfunnsdebattanter.

- Islamofobi er redsler for, hat mot og diskriminering av muslimer. Det handler også om forutinntatte holdninger basert på negative stereotypier, og er dermed et begrep for rasisme mot muslimer, oppsummerte hun. Med litt mer akademisk tale beskrev hun også islamofobi som en "moderne og sekulær antiislamsk diskurs og praksis".

- Hersketeknikk

Det som kjennetegner islamofobien er ifølge Døving at den ikke har noen konkret adressat.

- Islamkritikk behøver altså ikke være islamofobi, men da må man være konkret når man kritiserer, poengterte hun.

Her møtte forskeren motstand hos en av tilhørerne:

- Du sier at det ikke trenger å være islamofobi å kritisere islam. Men det ligger likevel noe under det du sier, som gjør det vanskelig å kritisere islam, sa Ragnar Kværness.

- Muslimske ledere er maktpersoner som må tåle kritikk, og det å kalle islamkritikk for islamofobi er en hersketeknikk, framholdt Kværness, som samtidig reklamerte for det liberale nettverket Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM).

Døving roste LIM-nettverket i sitt tilsvar, og mente det var bra at det ser ut til å vokse fram en "tredje vei" av tilnærminger til islam.

- Enklere om religion var en privatsak

En tilhører fra Fredrikstad ønsket seg flere religionsfrie fellesskap.

- Vi kan ikke forstå oss i hjel på islam, argumenterte han.

Døving medga at det hadde vært enklere om religion i større grad enn i dag var en privatsak.

- Jeg synes det er trist at religiøse identiteter blir identitetspolitiske knagger. Religionen har noe veldig essensialiserende ved seg, som gjør det lett både å markere seg og ta avstand fra andre, beklaget hun.

Les mer:

• Norsk integreringspolitikk er vellykket, mener Cora Alexa Døving.