Zakaria Saaliti (t.v.) fra organisasjonen Ung Muslim mener Norge tross alt er blitt bedre siden 70-tallet. Iffit Qureshi mener 40 år burde vært mer enn nok til å ha kommet lengre. Foto: Frida Sebina Skatvik

– Integrering en ny form for rasisme

– Det er ikke religion som er et hinder for integrering, men storsamfunnet, sa Iffit Qureshi under gårsdagens debatt om religion og integrering. Zakaria Saaliti fra Ung Muslim var ikke helt enig. (15.4.2011)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Norge er ikke bare et flerkulturelt, men også et flerreligiøst samfunn. I de offentlige debattene om integrering er religion sterkt til stede. Men hvor avgjørende bør egentlig religionens plass i diskusjonen om integrering i Norge være? Er det andre tema vi heller burde vektlegge vektlegge?

Dette er noen av spørsmålene ordstyrer og prest Steinar Ims stiller kveldens panel i kjelleren på Litteraturhuset. Som en del av Litteraturhusets serie «Ny Debatt», er tema for kvelden nettopp dette: I hvilke grad hører religion hjemme i integreringsdebatten?

Panelet består av fire unge menn og én kvinne. I salen sitter muslimer og nordmenn, utilslørte og tilslørte kvinner – blant sistnevnte også en norsk kvinne som har konvertert til islam.

Medias får sitt pass påskrevet

Panelets første debattant, Zakaria Saaliti fra Ung Muslim, innleder med å legge fakta på bordet:

– Årsrapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at ordet muslim ble nevnt 77 000 ganger i media i 2009. Dette til tross for at muslimer bare utgjør tre prosent av befolkningen i Norge. 70 prosent av disse sakene var problemfokuserte, sier Zakaria, som selv utgjør en del av minoritetsprosenten.

Han mener det finnes en overdreven problematisering av islam i integreringsdebatten, og at dette i seg selv er integreringshemmende.

Avtroppende leder for Humanistisk Ungdom, Dan-Raoul Husebø Miranda, er enig i at religion har fått en uforholdsmessig stor plass i debattene.

– Media sammenligner ofte idealer med praksis. Men idealer må sammenlignes med idealer, og praksis med praksis.

Han konkluderer med at religion ikke er viktig i spørsmål om integrering.

Sidemannen, Mubin Kapur fra Unge Høyre, mener derimot at det ikke gir mening å si ja eller nei til religion i integreringsdebatten.

– Vi i Unge Høyre arbeider med å få mennesker ut i det aktive samfunnet, som er det viktigste med tanke på integrering.

Yvan Bayisabe jobber med integrering og inkludering i Ungdomsfabrikken. Han er også av den oppfatning at media bidrar til å hemme integrering i praksis.

– Vi i Ungdomsfabrikken er opptatt av integrering i praksis. Vi reiser på turer sammen og arrangerer aktiviteter for ungdom slik at de kan finne en felles plattform, i stedet for å fokusere på religiøse forskjeller. Debatter om snikislamisering er lite fruktbart for den praktiske integreringen, som handler om likheter.

– Når skal nordmenn åpne dørene?

Iffit Qureshi, skribent og samfunnsdebattant, innleder med å fortelle fra sin barndom i Skottland.

– Først da jeg begynte på skolen, skjønte jeg at jeg var annerledes. En gang vi skulle spille «nativity play» (et kortspill om juleevangeliet, journ. anm.), ba læreren meg stå bak tavlen og vente, siden jeg ikke var kristen, og kortene hadde ikke min hudfarge. Da var det trygt å komme hjem til mamma, som jeg alltid visste hvor var i huset, etter lyden av bønn fem ganger om dagen.

– Barn søker trygghet, og minoritetsbarn finner ikke dette i samfunnet.

– Det er ikke religion som er et hinder for integrering, men storsamfunnet, slår Iffit Qureshi fast, og kaller integrering er en ny form for rasisme.

Dette er Mubin Kapur helt uenig i, og peker på at innvandrerkvinner topper statistikken på høyere utdannelse.

Panelet er imidlertid enige om at det er viktig for andre nordmenn å bli kjent med muslimer utenfor media, som gjerne orienterer seg mot ytterpunktene.

– Å bli kjent med muslimer gjennom media, som i utgangspunktet er ute etter å sensasjonalisere, er lite effektivt, mener Zakaria Saaliti, og trekker fram et eksempel:

– Da den muslimske høytiden Id tilfeldigvis falt på 11. september i fjor, var det store overskrifter om at «muslimene feiret 11. september».

Zakaria Saaliti mener heller man bør benytte seg at Tea Time-kampanjen til Antirasistisk Senter, som oppfordrer nordmenn til å besøke muslimer.

– Tea Time-kampanjen er et flott initiativ, men igjen er det muslimene som må åpne dørene. Når skal nordmenn åpne sine dører? spør Iffit Qureshi.

– Integrering er en toveisprosess. Men hver dag ser jeg eksempler på det motsatte: Mennesker som betaler en skyhøy pris for å få bo og jobbe i Norge.

– Vi må huske at Norge er en ung integreringsnasjon i forholdt til andre land, sier Zakaria Saaliti, som mener Norge tross alt er blitt bedre siden 70-tallet.

– Dette argumentet hører jeg stadig vekk, parerer Iffit Qureshi.

– Det er gått 40 år. Hvor lang tid trenger vi egentlig?

Erstatt moskeer med kulturhus

Ordstyrer Steinar Ims åpner for kommentarer og spørsmål fra salen.

– Hvorfor er det så mange moskeer i denne lille byen her? spør en norsk-pakistaner, som presenterer seg som NRK-ansatt.

– Ikke engang i Kairo er det like mange moskeer per muslim som i Oslo. Hvorfor bygges det ikke pakistanske, irakiske og iranske kulturhus? Er innvandrere blitt redusert til religiøse vesener? Jeg vet i alle fall at min kultur, den pakistanske, er rik, og at all fokus på religion er et hinder for integrering.

Innspillet høster applaus, selv om Mubin Kapur fra Unge Høyre er uenig i at fokus på kultur fremmer integrering.

– Formålet med integrering faller bort når somaliere samles i ett hus, tyrkere i et annet og pakistanere i et tredje.

Anonymisering av søknader – bidrag til integrering i arbeidslivet?

En norsk-kurdisk mann fra salen tar ordet.

– Det finnes mange fordommer om integrering og arbeid i Norge. Er man nigerianer, kan man jobbe som fotballspiller eller prostituert. Er man pakistansk, kan man kjøre taxi. Tyrkere kan selge kebab og arabere ekspedere i grønnsaksforretninger. Fordommer er begrensende.

Han vil gjerne fortelle sin historie.

– For ikke lenge siden gikk jeg ut fra Handelshøyskolen med årets beste bacheloroppgave. Etter det har jeg sendt hundrevis av søknader, men ikke blitt kalt inn til et eneste intervju. En studiekamerat og jeg bestemte oss for å skrive identiske søknader, det eneste som var forskjellig var navnet. Mens han ble kalt inn til åtte intervjuer, uteble responsen på mine. I dag ringte jeg Arbeids- og inkluderingsdepartementet, der ble jeg satt over fra person til person, men ingen kunne hjelpe meg.

Panelet er samstemte om at mannens historie er tragisk, og at den dessverre fortsatt ikke er uvanlig.

– Unge Høyre har tatt opp til vurdering et forslag om at jobbsøknader må anonymiseres, og dette er noe som vil vurderes videre, fastslår Mubin Kapur.

Det blir ny debatt om religion og integrering på Grønland kulturstasjon, 18. april kl. 19-21.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...