Når Ole-Martin Moen dør har han sikret seg en plass i en tank med flytende nitrogen. Håpet er at fremtidige vitenskapelige gjennombrudd en dag skal gjøre det mulig å vekke ham til live igjen. Foto: Ellen Lande Gossner

Vitenskapsoptimist med tro på «evig liv»:

Håper å stå på ski med tippoldebarna

Ole Martin Moen har lyst til å gjøre så mye mer enn det ett liv gir rom for. Derfor har han reservert plass i en nitrogentank i Arizona – der han en dag håper å bli vekket til live igjen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.01.2014 kl 15:39

– Jeg synes livet er verdt å leve. Det er mange fag jeg har lyst til å lære meg, mange mennesker jeg har lyst til å bli kjent med og mange bøker jeg har lyst til å lese. Og et vanlig livsspenn er altfor kort til å gjøre alle disse tingene, sier Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi ved Universitetet i Oslo, i kantina på Blindern.

Tanken slo ham for to år siden, da han som gjesteforsker på Oxford ble kjent med forskere ved Future of Humanity-instituttet, som talte varmt om kryoteknikk. Om det fantes en mulighet til å forlenge livet, hvorfor skulle han ikke gripe den? Året etter ble forsikringspapirene undertegnet, og Moen fikk en sølvmedaljong, som han siden har båret rundt halsen. «Call now for instructions.»

Planen er at den kostbare livsforsikringen, som utløser 500 000 dollar den dagen han dør, skal sikre ham en plass på en tank med flytende nitrogen, og at fremtidige vitenskapelige gjennombrudd en dag skal gjøre det mulig å vekke ham til live igjen.

Historien om kryonikk, eller cryonics, begynner i 1962. Hva hvis menneskelighet kan erstattes med transhumanisme, dødelighet med udødelighet?, undret den science fiction-interesserte fysikeren Robert Ettinger i The Prospect of Immortality. Snart ble den første «pasienten» nedfrosset, og det nyopprettede kryonikk-instituttet fikk etter hvert både plass til Ettingers mor, hans første og andre kone. «Hvis begge konene mine gjenopplives samtidig, vil det bli et problem», sa Ettinger til Detroit News i 2010. Ettinger selv ble lagt på tank i 2011, 92 år gammel.

I alt ligger 270 vitenskapsoptimister – foruten en rekke hunder, katter og minst én papegøye – nedfrosset på ulike krynokk-institutter i USA. Og flere tusen har tegnet seg opp på listen.

Slik kan en «gravlund» i påvente av vitenskapelige framskritt se ut.

– Mange blir mett av dage på grunn av skrantende helse. Men om man kunne fortsette å være vital, hvorfor skulle man ønske seg et kort livsspenn? spør Moen.

– Jeg ønsker ikke å leve evig, men jeg kan godt bli et par tusen år gammel.

Han er klar over at det lyder vanvittig. Kritiske stemmer har uttalt at det å tro at kryonikk kan gjenopplive noen som har vært nedfrosset i en årrekke «er som å tro at man kan skru en hamburger tilbake til en ku».

Å reversere aldring

Moens egne foreldres respons var: «Hæ?» Dernest: «Blir det ikke noen begravelse, om du skulle dø?»

– Det finnes mange begravelser uten lik, og forhåpentligvis vil Human-Etisk Forbund ha en minneseremoni som passer for de som skal fryses ned, sier Moen, som fremdeles ikke har klart å overbevise foreldrene sine om at han er ved sine fulle fem. Like fullt mener han at aldring er en prosess som kan reverseres.

– Aldring er ikke en uoverkommelig, metafysisk størrelse, men en fysisk prosess som skjer i kroppen. Selv om den er komplisert å stanse eller reversere, er det ikke umulig. Aldring er en samling av fysiske skader, og nanoteknologi kan manipulere materien på atomnivå. I teorien kan enhver fysisk skade i kroppen reverseres.

Moen henviser til Aubrey de Grey, en anerkjent professor i geriatri (læren om aldringssykdommer), som hevder at det første mennesket som blir 500 år gammelt, lever i dag.

– Jeg ser ikke bort fra at han har rett. I dag er det naturlig å tenke at vi kan bli 90, kanskje hundre år gamle – om vi er heldige. Men det er en feilslutning å tro at det naturlige også er det riktige. Levetiden vår er en tilfeldighet skapt av evolusjonen, og evolusjonen bryr seg ikke om menneskelig lykke. Hvis vi skal forsøke å oppnå et lykkelig liv, må vi prøve å lure evolusjonen. Ønsket om å leve lenger burde være ukontroversielt i selv. Spørsmålet er om kryonikk fungerer.

Moen gjetter selv at sjansen for at han blir gjenopplivet, ligger på rundt ti prosent.

– Det er ikke mye. Men om du som alvorlig kreftsyk får tilbud om en eksperimentell kur som har ti prosent sannsynlighet for å lykkes, ville du gått for den? Alternativet til kryonikk er som kjent den sikre død.

Religiøs symbolisme

«Jeg vil bli kryopreservert fordi jeg redd for døden. Jeg har ingen tro», sa den kjente CNN-reporteren Larry King i et intervju i 2011. Er kryonikk blitt ateistenes dogme? Selv om de fleste som velger å undergå kryopreservering er ateister, kan likhetstrekkene til religion vanskelig overses. De utvalgte får evig liv, de fornektende får evig fortapelse. De som gjør det rette går mot et fremtidig, teknologisk paradis; de som lukker øynene for kryonikk som mulighet går mot et sikkert intet. Moen vedgår dessuten et visst misjoneringsbehov: Han håper at familien vil gjøre det samme.

– Likhetstrekkene er der, men selv om kryonikk har fellestrekk med religion, betyr det ikke at det er religiøst i problematisk forstand, understreker han.

– Kryonikk har ingen gud. Men ved hjelp av teknologi førsøker vi å nå ett av målene som mennesker har lengtet etter i generasjoner. I antikkens Hellas ønsket man å fly, manipulere materie og leve evig. To av tre gjør vi allerede, og jeg vil gjerne være med på det tredje.

Selv håper han at livet ikke avsluttes altfor brått.

– Forhåpentligvis vil jeg være klar over at enden er nær, og reise til Arizona for å dø der.

Men selv om Moen er fast bestemt på å trosse naturen, er det mye som kan gå galt.

– Det verste som kan skje er at jeg brenner inne.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...