– Jeg synes livet er verdt å leve. Det er mange fag jeg har lyst til å lære meg, mange mennesker jeg har lyst til å bli kjent med og mange bøker jeg har lyst til å lese. Og et vanlig livsspenn er altfor kort til å gjøre alle disse tingene, sier Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi ved Universitetet i Oslo, i kantina på Blindern.

Tanken slo ham for to år siden, da han som gjesteforsker på Oxford ble kjent med forskere ved Future of Humanity-instituttet, som talte varmt om kryoteknikk. Om det fantes en mulighet til å forlenge livet, hvorfor skulle han ikke gripe den? Året etter ble forsikringspapirene undertegnet, og Moen fikk en sølvmedaljong, som han siden har båret rundt halsen. «Call now for instructions.»

Planen er at den kostbare livsforsikringen, som utløser 500 000 dollar den dagen han dør, skal sikre ham en plass på en tank med flytende nitrogen, og at fremtidige vitenskapelige gjennombrudd en dag skal gjøre det mulig å vekke ham til live igjen.

Historien om kryonikk, eller cryonics, begynner i 1962. Hva hvis menneskelighet kan erstattes med transhumanisme, dødelighet med udødelighet?, undret den science fiction-interesserte fysikeren Robert Ettinger i The Prospect of Immortality. Snart ble den første «pasienten» nedfrosset, og det nyopprettede kryonikk-instituttet fikk etter hvert både plass til Ettingers mor, hans første og andre kone. «Hvis begge konene mine gjenopplives samtidig, vil det bli et problem», sa Ettinger til Detroit News i 2010. Ettinger selv ble lagt på tank i 2011, 92 år gammel.

I alt ligger 270 vitenskapsoptimister – foruten en rekke hunder, katter og minst én papegøye – nedfrosset på ulike krynokk-institutter i USA. Og flere tusen har tegnet seg opp på listen.

Slik kan en «gravlund» i påvente av vitenskapelige framskritt se ut.

– Mange blir mett av dage på grunn av skrantende helse. Men om man kunne fortsette å være vital, hvorfor skulle man ønske seg et kort livsspenn? spør Moen.

– Jeg ønsker ikke å leve evig, men jeg kan godt bli et par tusen år gammel.

Han er klar over at det lyder vanvittig. Kritiske stemmer har uttalt at det å tro at kryonikk kan gjenopplive noen som har vært nedfrosset i en årrekke «er som å tro at man kan skru en hamburger tilbake til en ku».

Å reversere aldring

Moens egne foreldres respons var: «Hæ?» Dernest: «Blir det ikke noen begravelse, om du skulle dø?»

– Det finnes mange begravelser uten lik, og forhåpentligvis vil Human-Etisk Forbund ha en minneseremoni som passer for de som skal fryses ned, sier Moen, som fremdeles ikke har klart å overbevise foreldrene sine om at han er ved sine fulle fem. Like fullt mener han at aldring er en prosess som kan reverseres.

– Aldring er ikke en uoverkommelig, metafysisk størrelse, men en fysisk prosess som skjer i kroppen. Selv om den er komplisert å stanse eller reversere, er det ikke umulig. Aldring er en samling av fysiske skader, og nanoteknologi kan manipulere materien på atomnivå. I teorien kan enhver fysisk skade i kroppen reverseres.

Moen henviser til Aubrey de Grey, en anerkjent professor i geriatri (læren om aldringssykdommer), som hevder at det første mennesket som blir 500 år gammelt, lever i dag.

– Jeg ser ikke bort fra at han har rett. I dag er det naturlig å tenke at vi kan bli 90, kanskje hundre år gamle – om vi er heldige. Men det er en feilslutning å tro at det naturlige også er det riktige. Levetiden vår er en tilfeldighet skapt av evolusjonen, og evolusjonen bryr seg ikke om menneskelig lykke. Hvis vi skal forsøke å oppnå et lykkelig liv, må vi prøve å lure evolusjonen. Ønsket om å leve lenger burde være ukontroversielt i selv. Spørsmålet er om kryonikk fungerer.

Moen gjetter selv at sjansen for at han blir gjenopplivet, ligger på rundt ti prosent.

– Det er ikke mye. Men om du som alvorlig kreftsyk får tilbud om en eksperimentell kur som har ti prosent sannsynlighet for å lykkes, ville du gått for den? Alternativet til kryonikk er som kjent den sikre død.

Religiøs symbolisme

«Jeg vil bli kryopreservert fordi jeg redd for døden. Jeg har ingen tro», sa den kjente CNN-reporteren Larry King i et intervju i 2011. Er kryonikk blitt ateistenes dogme? Selv om de fleste som velger å undergå kryopreservering er ateister, kan likhetstrekkene til religion vanskelig overses. De utvalgte får evig liv, de fornektende får evig fortapelse. De som gjør det rette går mot et fremtidig, teknologisk paradis; de som lukker øynene for kryonikk som mulighet går mot et sikkert intet. Moen vedgår dessuten et visst misjoneringsbehov: Han håper at familien vil gjøre det samme.

– Likhetstrekkene er der, men selv om kryonikk har fellestrekk med religion, betyr det ikke at det er religiøst i problematisk forstand, understreker han.

– Kryonikk har ingen gud. Men ved hjelp av teknologi førsøker vi å nå ett av målene som mennesker har lengtet etter i generasjoner. I antikkens Hellas ønsket man å fly, manipulere materie og leve evig. To av tre gjør vi allerede, og jeg vil gjerne være med på det tredje.

Selv håper han at livet ikke avsluttes altfor brått.

– Forhåpentligvis vil jeg være klar over at enden er nær, og reise til Arizona for å dø der.

Men selv om Moen er fast bestemt på å trosse naturen, er det mye som kan gå galt.

– Det verste som kan skje er at jeg brenner inne.