Er ondskap en del av menneskets natur? Det var spørsmålet Vibeke Kennair Ottesen var satt til å belyse på temamøtet i Humanismens hus sist onsdag. Kriminologen og drapsforskeren tar utgangspunkt i forskning innenfor sitt eget fagområde. Ottesen har jobbet med barnedrap, familiedrap og partnerdrap - hele tiden med en evolusjonær tilnærming for for å forstå, forklare og forebygge.

- For oss som har lest evolusjonsbiologi, kommer det ikke som en overraskelse at mennesket er en del av, snarere enn avgrenset fra, naturen, begynner Ottesen.

- En journalist spurte meg en gang, om jeg ikke mistet troen på mennesker, siden jeg jobbet med disse forferdelige sakene. Svaret jeg ga, overrasket, for jeg svarte at jeg lærer om mennesket. Jeg ser sider ved mennesket som vi ikke ønsker, men som likevel er der. Å begå drap, er nok dessverre en del av menneskets natur.

Evolusjon som moralsk nøytralt
Det er ikke dermed sagt av «ondskap» er en del av menneskets natur.

- Å bruke en verdivurdering og et abstrakt begrep som «ondskap», tåkelegger og bygger en vegg som forhindrer forståelse. Kanskje er det til tider uforståelig at noen kan drepe sine kjære, men det er ikke uforklarlig. Det finnes et mønster for når drap skjer: Hvem som er gjerningsperson, hvem som er offer, og hva som er situasjonen. Og det mønsteret kan predikeres og forklares ut fra evolusjonsbiologiske prinsipper.

- Det som er med kulturelle verdivurderinger som «ondskap», er at de ikke er skrevet i stein. Det endrer seg fra kultur til kultur, fra tid til tid. Det er ikke så mange tiår siden at barnedrap ble brukt som et alternativ i mangel på prevensjon og abort. Og noen mener at abort er drap på barn, og dermed ondskap.

Moral har imidlertid ingenting med evolusjon å gjøre, konstaterer Ottesen, og presiserer at evolusjon er en moralsk nøytral prosess.

Nettopp for å forklare og forstå mønstre i drapsstatistikken, må Ottesen legge til side moralske dommer i sin forskning.

- Noen tror kanskje at mennesker gjennom evolusjonen utvikler seg til å bli mer og mer moralske og intelligente, men slik er det ikke nødvendigvis.

Kjønnsforskjeller i drapsstatistikk
Drap er den mest voldelige handlingen man kan utføre, og også den handlingen der kjønnsforskjeller viser seg mest tydelig.

- Dette er å forvente da menn og kvinner har hatt forskjellige roller i reproduksjon i vår evolusjonære historie. Kvinner var primær omsorgsgiver - og med dette mener jeg det fysiologiske faktumet at det er kvinner som går ni måneder gravid, og at det er kvinner som ammer.

- Mennesker har tilbrakt 99 % av sin evolusjonære fortid i jeger-sanker-samfunnet. Tenk på hvor lenge mennesker har levd uten barnevern, sosialstønad, og uten moderne medisin. Uten moderne medisin sto kvinner i fare for å miste livet sitt under fødselen. Hun gikk ni måneder gravid og vi vet at kvinner ammer i inntil fire år i jeger-sanker-samfunn. Kvinnen måtte da investere minimum fem år av sitt liv for å fostre sine barn, det sier seg selv at hun måtte være kresen i sitt valg av barnefar, eller om det passet henne å få barn overhodet. Det å holde seg i livet under graviditeten og de første årene av barnets liv var et absolutt for kvinnen. Ut fra dette kan man utlede prediksjoner om hvem og når kvinner vil drepe. Og prediksjonene får støtte i drapsstatistikken. Uten alternative løsninger på krisen, er det kvinner som ikke klarer å ta vare på barn og kvinner som vil unnslippe voldelige partnere som begår drap.

- Det var ikke et absolutt for menn å holde seg i live i fem år, da de verken var gravide eller ammet. Hvor lang tid må en mann absolutt holde seg i livet? spør Ottesen, og drister seg på en fagvits:

- Fem minutter og en dusj.

Hun understreker på det sterkest at menn har vært svært viktige som sekundæromsorgsgivere for barn. Det at menn forsørget og beskyttet sin familie var helt avgjørende i det levesettet vår art utviklet seg i. Og det viser seg i drapsstatistikken at når menn mister muligheten til dette, så melder det seg tanker om familiedrap, og noen begår da slike drap.

- Ingen overraskelse at stefedre begår drap
- Det er heller ingen overraskelse for de som har lest evolusjonsbiologi at store, internasjonale studier viser at å bo med stefedre, er risikofaktor nummer én for barnedrap. Vi investerer mindre, og har rett og slett mindre kjærlighet og tålmodighet, overfor andres barn. I visse situasjoner kan dette få svært skadelige, og til og med fatale, følger.

Hun mener det finnes en sammenheng mellom den rapporterte mangelen på kjærlighet og omsorg for stebarn og det faktum at det var en større utfordring i vår evolusjonære fortid å fostre barn. Med knappe ressurser var det evolusjonært sett mer nyttig å investere i sitt eget (genetisk) avkom enn andres.

Så tilbake til kveldens tema: Ondskap.

- Hvis vi skal tviholde på begrepet «ondskap», og at drap er ondskap, blir vi nødt til å erkjenne at ondskap nok er en del av menneskets natur. Men det vi samtidig sier, er at menn oftere er onde, og kvinner oftere er gode.

Ikke overraskende mener hun at begrepet og slike verdivurderinger er problematiske, og at partnerdrap, barnedrap og familiedrap kan forstås bedre ut fra andre variabler.

Selv ønsker hun å fjerne tabuet rundt drapstanker - som ifølge Ottesen er vanligere enn vi tror. Hele 79 % av mennene rapporterte i en krysskulturell undersøkelse å ha hatt alvorlige drapstanker. Til sammenligning hadde 53 % av kvinner slike tanker. Tankene meldte seg hos både kvinner og menn i de samme situasjonene der vi begår drap. Men alle som har tanker om drap, begår ikke drap. Det kommer an på om man klarer å se en annen løsning på krisen man befinner seg i.

- Kvinner pleide å begå flere partnerdrap da de manglet løsninger på å komme seg unna voldelig partnere. I dag har de krisesentre og voldsalarmer. Hvilke tiltak har menn som vurderer å drepe seg selv og sine kjære? spør Ottesen.

Hun mener media spiller en viktig rolle i tabuet rundt drapstanker.

- Man trenger ikke være psykisk syk for å ha drapstanker. Men når media fremstiller drapsmenn som psykisk syke, blir det vanskeligere for menn å snakke med venner om hvilke tanker de har eller oppsøke hjelp fordi de er redd for å bli oppfattet som syke.

- Det er viktig å huske at selv om noe er naturlig, så betyr ikke det at vi ikke kan gjøre noe med det, avslutter kveldens foredragsholder, som mener sosiale tiltak for menn - og kvinner - er essensielt i arbeidet for å forebygge drap.

Les Vibeke Kennair Ottesens blogg biososial.