Den 5. februar 2003 la USAs utenriksminister Colin Powell fram "bevisene" for at Irak og Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Det Powell ikke visste da, var at han hadde blitt ført bak lyset av sin egen etterretningsorganisasjon CIA.

Løgnene Powell presenterte overfor verdenslederne denne dagen var i stor grad basert på historiene til en eneste upålitelig iraker, nemlig avhopperen Rafid Ahmed Alwan, med kodenavnet Curveball.

Curveball var en irakisk flyktning som gjerne ville starte et nytt liv i vesten. Da han kom til Tyskland tok han kontakt med myndighetene og serverte historier om Saddams store lagre av masseødeleggelsesvåpen.

Dette skjedde på slutten av 90-tallet. Tyskerne informerte USA, men la til at han var en upålitelig kilde. Likevel sa de også at USA "bare måtte bruke kilden for den var verdt". Tyskerne lot imidlertid ikke USA få intervjue kilden.

Dette forteller Bob Drogin. Denne uka kom boka hans om den irakiske informanten med kodenavn Curveball ut på norsk. Den har fått tittelen "Kodenavn Curveball: Om spioner, løgner og krigen i Irak" og er gitt ut på Humanist forlag. Den engelske versjonen kom i 2007.

Bedragerske lastebiler

- Rett etter terrorangrepene 11. september 2001 var det ingen som var i tvil om at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Det gjaldt bare å bevise det. Curveballs vitnemål passet perfekt inn i dette, og det var ingen som brydde seg om å sjekke, sier Bob Drogin.

Han forteller at Curveballs historie bare passet så alt for godt til det man ønsket å tro.

- Han fortalte blant annet at fabrikkene som lagde de kjemiske våpnene var montert på lastebiler som kjørte rundt. Det passet jo utmerket med at inspektørene ikke fant noe. Det faktum at inspektørene ikke fant noe ble dermed en slags bekreftelse på at slike våpen faktisk eksisterte, sier Drogin.

Religiøs blindhet

- Ja, du kan godt si at det hersket en slags religiøs blindhet blant verdens ledere på den tiden. Det var ingen som tvilte på at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Det man diskuterte var hva man skulle gjøre med det. Det ble en slags boble der folk i ledende posisjoner stolte på hva alle de andre sa. Når så mange statsledere sier det samme, så må det jo være sant, understreker Drogin overfor Fritanke.no.

Han forteller at en av de viktigste årsakene til at alle ble ført bak lyset var at "Saddams masseødeleggelsesvåpen" ble en tolkningsnøkkel som all informasjonen ble silt gjennom.

- Man trenger alltid en tolkningsnøkkel for å skille klinten fra hveten. Men i dette tilfellet var tolkningsnøkkelen feil. Dermed ble det lagt alt for stor vekt på ubetydeligheter som støttet hypotesen, mens viktig informasjon ble oversett eller latterliggjort. Ja, det ble en slags religion, bekrefter Drogin.

- Men opp mot krigen var det jo stadig flere som begynte å tvile på om Saddam hadde slike våpen, var det ikke? Inspektørene fant jo ingenting?

- Det var nok en del av befolkningen som begynte å mistenke dette, spesielt i Europa, men det fikk ingen konsekvenser. Det nådde ikke opp til statslederne, sier han.

Drogin understreker at dette skjedde til tross for at atomvåpeninspektørene ledet av Mohamed El-Baradei var så godt som sikre på at Saddam ikke hadde atomvåpen.

- Atomvåpenanlegg kan man ikke skjule så lett. Det krever mye plass og store industrianlegg. Når man hadde saumfart hele landet uten å finne noe, kunne man være ganske sikre på at noe slikt ikke eksisterte, sier han.

Men når det gjelder anlegg for kjemiske og biologiske våpen, så er dette mye lettere å skjule. Svensken Hans Blix, som ledet letingen etter dette, hadde en mye vanskeligere jobb.

- Blix kunne derfor ikke si like sikkert at det ikke eksisterte noe, selv om også han uttrykte ganske kategorisk at det var tvilsomt om Saddam hadde slike våpen.

Drogin legger til at det hele ble ytterligere vanskeliggjort at Saddam selv hadde fått sine underordnede til å tro at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. Mange irakiske offiserer sa for eksempel "jeg har ikke noe slikt, men jeg vet at han har".

- Dette var åpenbart en del av Saddams avskrekkingsspill, sier Drogin.

Notorisk upålitelig

Mannen med kodenavn Curveball bor i dag i Tyskland under hemmelig navn. Han bruker ikke lenger sitt opprinnelige navn Rafid Ahmed Alwan.

Bob Drogin intervjuet ham i forbindelse med boka, men her går han under pseudonymet Ahmed Hassan Muhammed. Hans opprinnelige navn Rafid Ahmed Alwan var fortsatt hemmelig da den engelske versjonen av Drogins bok kom i fjor.

- Han er en notorisk upålitelig person. Han avviser fortsatt at han har løyet, og påstår at han har blitt ført bak lyset. Han er imidlertid overveldet over at hans historie fikk så store konsekvenser, forteller Drogin.

Curveball var imidlertid ikke mer ubevisst enn at han gjorde grundige faktaundersøkelser for å styrke historien sin, og få den til å stemme med det vestlig etterretning allerede visste. Så han gjorde en god og bevisst jobb med å lure, og det må man jo i høyeste grad si at han greide også, forteller Drogin.

Powell ble sint og skuffet
Bob Drogin har intervjuet en lang rekke av aktørene i spillet som ledet opp til invasjonen av Irak i 2003, blant andre tidligere utenriksminister Colin Powell.

Det var stor uenighet internt i CIA rundt Curveballs troverdighet. Drogin forteller at denne disputten var ukjent for Colin Powell da han i februar 03 la fram "bevisene" fra at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.

- Powell trodde dette kom fra en sikker kilde, og ble lurt til å dumme seg ut for hele verden. Powell ble svært sint og skuffet da løgnen ble avslørt, fortalte han meg. Han følte seg brukt av sin egen etterretningsorganisasjon.

- Tror du det kan være noe av årsaken til at han kom ut med støtte til Obama i valgkampen nylig?

- Kanskje, men jeg vil nødig spekulere i slikt.

- Hva med Saddams kobling til al-Qaida og Osama bin-Laden? Var ikke dette også noe som ble brukt som begrunnelse for krigen?

- Nei, ikke på samme måte. Det var ganske klart for de fleste at det ikke var noen slike koblinger. Hvis du hører Powells tale til FN, så er det bare vage antydninger i den retningen.

• Les mer om Curveball på Wikipedia
  

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook