Bob Drogin er blant USAs mest respekterte journalister. Han har blant annet vunnet den prestisjetunge Pulitzerprisen. Drogin jobber i Los Angeles Times. Hans spesialområde er sikkerhetspolitikk og etterretning.

Blind, religiøs tankegang utløste Irak-krigen

USA sitter fortsatt fast i ei hengemyr i Irak, og i Tyskland bor mannen som ble brukt for å sette det hele i gang. Han heter Rafid Ahmed Alwan.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.11.2008 kl 10:09

Den 5. februar 2003 la USAs utenriksminister Colin Powell fram "bevisene" for at Irak og Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Det Powell ikke visste da, var at han hadde blitt ført bak lyset av sin egen etterretningsorganisasjon CIA.

Løgnene Powell presenterte overfor verdenslederne denne dagen var i stor grad basert på historiene til en eneste upålitelig iraker, nemlig avhopperen Rafid Ahmed Alwan, med kodenavnet Curveball.

Curveball var en irakisk flyktning som gjerne ville starte et nytt liv i vesten. Da han kom til Tyskland tok han kontakt med myndighetene og serverte historier om Saddams store lagre av masseødeleggelsesvåpen.

Dette skjedde på slutten av 90-tallet. Tyskerne informerte USA, men la til at han var en upålitelig kilde. Likevel sa de også at USA "bare måtte bruke kilden for den var verdt". Tyskerne lot imidlertid ikke USA få intervjue kilden.

Dette forteller Bob Drogin. Denne uka kom boka hans om den irakiske informanten med kodenavn Curveball ut på norsk. Den har fått tittelen "Kodenavn Curveball: Om spioner, løgner og krigen i Irak" og er gitt ut på Humanist forlag. Den engelske versjonen kom i 2007.

Bedragerske lastebiler

- Rett etter terrorangrepene 11. september 2001 var det ingen som var i tvil om at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Det gjaldt bare å bevise det. Curveballs vitnemål passet perfekt inn i dette, og det var ingen som brydde seg om å sjekke, sier Bob Drogin.

Han forteller at Curveballs historie bare passet så alt for godt til det man ønsket å tro.

- Han fortalte blant annet at fabrikkene som lagde de kjemiske våpnene var montert på lastebiler som kjørte rundt. Det passet jo utmerket med at inspektørene ikke fant noe. Det faktum at inspektørene ikke fant noe ble dermed en slags bekreftelse på at slike våpen faktisk eksisterte, sier Drogin.

Religiøs blindhet

- Ja, du kan godt si at det hersket en slags religiøs blindhet blant verdens ledere på den tiden. Det var ingen som tvilte på at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Det man diskuterte var hva man skulle gjøre med det. Det ble en slags boble der folk i ledende posisjoner stolte på hva alle de andre sa. Når så mange statsledere sier det samme, så må det jo være sant, understreker Drogin overfor Fritanke.no.

Han forteller at en av de viktigste årsakene til at alle ble ført bak lyset var at "Saddams masseødeleggelsesvåpen" ble en tolkningsnøkkel som all informasjonen ble silt gjennom.

- Man trenger alltid en tolkningsnøkkel for å skille klinten fra hveten. Men i dette tilfellet var tolkningsnøkkelen feil. Dermed ble det lagt alt for stor vekt på ubetydeligheter som støttet hypotesen, mens viktig informasjon ble oversett eller latterliggjort. Ja, det ble en slags religion, bekrefter Drogin.

- Men opp mot krigen var det jo stadig flere som begynte å tvile på om Saddam hadde slike våpen, var det ikke? Inspektørene fant jo ingenting?

- Det var nok en del av befolkningen som begynte å mistenke dette, spesielt i Europa, men det fikk ingen konsekvenser. Det nådde ikke opp til statslederne, sier han.

Drogin understreker at dette skjedde til tross for at atomvåpeninspektørene ledet av Mohamed El-Baradei var så godt som sikre på at Saddam ikke hadde atomvåpen.

- Atomvåpenanlegg kan man ikke skjule så lett. Det krever mye plass og store industrianlegg. Når man hadde saumfart hele landet uten å finne noe, kunne man være ganske sikre på at noe slikt ikke eksisterte, sier han.

Men når det gjelder anlegg for kjemiske og biologiske våpen, så er dette mye lettere å skjule. Svensken Hans Blix, som ledet letingen etter dette, hadde en mye vanskeligere jobb.

- Blix kunne derfor ikke si like sikkert at det ikke eksisterte noe, selv om også han uttrykte ganske kategorisk at det var tvilsomt om Saddam hadde slike våpen.

Drogin legger til at det hele ble ytterligere vanskeliggjort at Saddam selv hadde fått sine underordnede til å tro at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. Mange irakiske offiserer sa for eksempel "jeg har ikke noe slikt, men jeg vet at han har".

- Dette var åpenbart en del av Saddams avskrekkingsspill, sier Drogin.

Notorisk upålitelig

Mannen med kodenavn Curveball bor i dag i Tyskland under hemmelig navn. Han bruker ikke lenger sitt opprinnelige navn Rafid Ahmed Alwan.

Bob Drogin intervjuet ham i forbindelse med boka, men her går han under pseudonymet Ahmed Hassan Muhammed. Hans opprinnelige navn Rafid Ahmed Alwan var fortsatt hemmelig da den engelske versjonen av Drogins bok kom i fjor.

- Han er en notorisk upålitelig person. Han avviser fortsatt at han har løyet, og påstår at han har blitt ført bak lyset. Han er imidlertid overveldet over at hans historie fikk så store konsekvenser, forteller Drogin.

Curveball var imidlertid ikke mer ubevisst enn at han gjorde grundige faktaundersøkelser for å styrke historien sin, og få den til å stemme med det vestlig etterretning allerede visste. Så han gjorde en god og bevisst jobb med å lure, og det må man jo i høyeste grad si at han greide også, forteller Drogin.

Powell ble sint og skuffet
Bob Drogin har intervjuet en lang rekke av aktørene i spillet som ledet opp til invasjonen av Irak i 2003, blant andre tidligere utenriksminister Colin Powell.

Det var stor uenighet internt i CIA rundt Curveballs troverdighet. Drogin forteller at denne disputten var ukjent for Colin Powell da han i februar 03 la fram "bevisene" fra at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.

- Powell trodde dette kom fra en sikker kilde, og ble lurt til å dumme seg ut for hele verden. Powell ble svært sint og skuffet da løgnen ble avslørt, fortalte han meg. Han følte seg brukt av sin egen etterretningsorganisasjon.

- Tror du det kan være noe av årsaken til at han kom ut med støtte til Obama i valgkampen nylig?

- Kanskje, men jeg vil nødig spekulere i slikt.

- Hva med Saddams kobling til al-Qaida og Osama bin-Laden? Var ikke dette også noe som ble brukt som begrunnelse for krigen?

- Nei, ikke på samme måte. Det var ganske klart for de fleste at det ikke var noen slike koblinger. Hvis du hører Powells tale til FN, så er det bare vage antydninger i den retningen.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Reportasje Vis flere

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...