Richard Dawkins holdt i dag en halvtimes innledning til årets Kristine Bonnevie-foredrag - en tradisjon han selv innstiftet i 2006. Årets Bonnevie-foreleser var den amerikanske zoologen Elizabeth Hadly.

Straks Dawkins setter igang, er det lett å forstå hvorfor han i de siste årene har greid å skape et nytt engasjement for ateisme, vitenskap og rasjonalitet. Når Dawkins snakker om vitenskap, bruker han ikke et hardt teknokratisk språk. Dawkins snakker engasjert og medrivende om vitenskap som en høyverdig kunstform.

Når folk synes vitenskap er nyttig fordi den f.eks. har gitt oss stekepanner som ikke svir maten, så blir det som å si at musikk er nyttig fordi den gir god trening til fiolinistens høyrearm.

– Vitenskapen er noe av det mest fantastiske vi mennesker har greid å oppnå. Vitenskap er poesi om virkeligheten. Den må løftes opp til det nivået der den hører hjemme. Når folk synes vitenskap er nyttig fordi den f.eks. har gitt oss stekepanner som ikke svir maten, så blir det som å si at musikk er nyttig fordi den gir god trening til fiolinistens høyrearm. Vitenskap er høyverdig kunst. Det er en tragedie at folk er så likegyldige og uvitende til den. Vitenskapen er en erkjennelsesform som gir livet innhold og mening. Den vitenskapelige tenkemåten bør holdes svært høyt av oss mennesker. Nobelprisen i litteratur bør også kunne gies til vitenskapelige verker, sa han.

Dawkins hadde også noen kommentarer til hvordan man skal greie å formidle vitenskap.

– La vitenskapen snakke for seg selv. Vitenskap skal formidles så enkelt som mulig, men heller ikke enklere. Man skal invitere publikum inn. Man skal forklare og engasjere, men ikke forsøke å imponere. Overrask med tall, eller se det gjennom øynene til en marsboer. Det er mange små grep som kan engasjere, sa han.

Dawkins ga også et stikk til forskere som pakker inn budskapet sitt i ull.

– Obskurantismen som enkelte omgir seg med er ødeleggende for vitenskapen, sa han, og nevnte Sokal-affæren i 1996, der den amerikanske matematikkprofessoren Andy Sokal på avslørende vis fikk en artikkel full av svada publisert i et anerkjent tidsskrift.

Dawkins siterte videre fra sin egen bok The blind watchmaker der han skriver poetisk om hvordan bomullsdotter i lufta på sensommeren i realiteten er "DNA-regn".

– Og dette er ikke en metafor engang. Det er realiteten, konstaterte han.

På slutten tok han en svipptur innom religionen også.

– Kan vi forklare alt med vitenskap? Jeg vet ikke. Noen sier vi kanskje kommer dit en gang, andre sier det ikke er mulig. Jeg har ikke bestemt meg helt hva jeg mener ennå. Men det er en ting jeg er helt sikker på. Hvis ikke vitenskapen greier å finne ut av dette, er det ingen andre som greier det heller. Vitenskapen er det beste verktøyet vi har. De som virkelig er arrogante, er de som tror de sitter med svarene på det vitenskapen ikke kan si noe om, slo han fast.

Varmere klima fører til redusert artsmangfold

Selve Kristine Bonnevie-fordraget ble holdt av den amerikanske zoologen Elizabeth Hadly. Hun snakket om hvordan klimaendringene kommer til å påvirke dyrelivet på jorda.

Hadly konkluderte med at det vil bli færre dyr, og at de som greier seg, vil være de som er mest tilpasningsdyktige. Hadly gikk også gjennom hvordan klimaet har endret seg i løpet av jordas historie.

Selv om det var vært perioder for millioner av år siden som har vært varmere enn enn det vi frykter i dagens verstescenarioer, så har vi aldri opplevd en så rask temperaturøkning som vi ser nå, fortalte Hadly.

På spørsmål slo hun fast at det ikke er tvil om at det er mennesker som er årsaken til denne temperaturøkningen.