Alta kommune sliter økonomisk. Likevel holder flertallet fast på planene om en monumental "Nordlyskatedral" i sentrum av byen. Ordføreren antyder at eiendomsskatten kan økes for å sikre finansiering.

Tekst: Even Gran
Publisert: 22.10.2007

En Nordlyskatedral i sentrum av Alta er en gammel drøm for kommunen. Kirkebygget er ferdigprosjektert. Kirken skal fungere som signalbygg i Alta sentrum og vil få en særeget og monumental utforming. Prislappen ligger mellom 80 og 100 millioner kroner. Lokalpolitikerne ser for seg at kirken vil trekke til seg turister med sin spesielle arkitektur, samt bli et nytt sårt tiltrengt kirkebygg for kommunen.

Filmregissør Nils Gaup representerer holdningen mange har til planene.

- Jeg synes det er en sabla god ide. Alle byer har sin signatur. Paris har Eiffeltårnet og Sydney har operahuset. På samme måte kan Alta ha Nordlyskatedralen, sier Gaup til Altaposten.

Ifølge sogneprest Olav Øygard er kirkekapasiteten i kommunen alt for liten.

- I dag kan vi kun ha gudstjenester og vanlige kirkehandlinger som dåp, bryllup og begravelser. Minst én gang i måneden er det fullt på gudstjenestene. Ofte er den eksisterende kirka i Alta for liten ved større kirkehandlinger, og vi har ingen steder til det daglige menighetsarbeidet, sier Øygard til Finnmark Dagblad.

Altas ordfører Geir Ove Bakken (Ap) antyder derfor overfor samme avis at det kan bli aktuelt å øke eiendomsskatten og parkeringsavgiftene i kommunen for å få råd til Nordlyskatedralen og andre byggeprosjekter kommunen har planer om.

- Vi må se på mulighetene for å øke inntjeningen. Dette kan skje blant annet gjennom økt eiendomsskatt og økte parkeringsutgifter. Men jeg presiserer at dette ikke er vedtatt. Vi har bare bedt rådmannen om en utredning, sier ordføreren.

Vil ha livssynsnøytral bygning

Leder av Human-Etisk Forbunds lokallag i Alta, Sylvia Sollien, synes ikke det er noen god ide å belaste en slunken kommunekasse med et gedigent lån for å bygge noe som ikke kommer alle innbyggerne til gode.

- Hvorfor kan ikke kommunen heller bruke pengene til et monumentalt signalbygg som er livssynsnøytralt? Behovet for et felles kulturhus er langt høyere enn behovet for en ny kirke. Alta mangler også et livssynsnøytralt seremonirom, noe vi i HEF og andre tros- og livssynssamfunn har stort behov for, understreker Sollien.

Hun bestrider sogneprest Øygards påstand om at det er prekært behov for en ny kirke i Alta.

- Det er bare tull at det er for få kirker her. Det er mulig enkelte kirker kan bli fulle ved spesielle anledninger, men dette er virkelig ikke et problem som bør prioriteres så høyt som flertallet legger opp til, bemerker hun.

Sollien reagerer også hvis hun og andre utenfor statskirken skal belastes med økt eiendomsskatt for å finansiere noe bare kommer statskirkens medlemmer til gode.

- Dette er helt urimelig. Medlemmene av Den norske kirke må gjerne bygge seg en ny kirke, men da får de samle inn pengene selv, understreker hun.

SV: - Katedralen kommer først

Høyre: - Utsett byggingen i minst 15 år
På grunn av den slunkne kommunekassa vedtok Alta kommunestyre nylig at Nordlyskatedralen skal utsettes til 2010.

Men her splitter blokkene seg. Mens flertallspartiene Ap og SV ikke vil utsette byggingen i mer enn to år, ønsker høyresida å sette prosjektet på vent i minst 15 år.

- Vi i Høyre har hele tiden vært positiv til bygge katedralen, men når kommuneøkonomien er så presset som nå, spiller det liten rolle om man utsetter noe slikt bare i to år. Lånet kommunen må ta opp løper jo uansett i 20 år, og da spiller to år fra eller til lite. Prosjektet må utsettes minst 15 år hvis det skal være noe poeng, sier Arnt Ivar Pedersen, representant for Høyre i Alta kommunestyre.