Selv om lærer Ingun Steen Andersen (bildet) er uenig i KRLE-omleggingen, vil hun gjøre det beste ut av det for sine elever på Ås ungdomsskole. Foto: Marte Gjærde

KRLE starter i dag:

Vil bruke kristendomsandelen til filosofi og kritisk tenkning

Stortinget har bestemt at KRLE-faget skal ha om lag halvparten kristendom. Men den halvparten er det mulig å bruke på ulike måter, sier lærer Ingun Steen Andersen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.08.2015 kl 13:48

I dag starter skoleåret, og dermed også det mye omdiskuterte KRLE-faget – faget der andelen kristendom har blitt økt til om lag halvparten, og der kristendommen igjen er lagt inn i fagnavnet. Forkortelsen RLE – Religion, livssyn og etikk – er nå historie.

Det eneste staten har gjort i sakens anledning, er å sende ut et rundskriv der det presiseres at faget nå har fått et nytt navn, og at formuleringen «Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet» har blitt endret til «Om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal av den grunn brukes på kristendomskunnskap». Ellers er alt likt.

Objektiv og kritisk kristendomsundervisning

Ingun Steen Andersen er lektor ved Ås ungdomsskole i Akershus. Hun har tidligere kritisert KRLE-faget i Fritanke.no, men mener at situasjonen ikke er så ille som mange av fagets kritikere vil ha det til. Hun er nå i ferd med å planlegge høstens undervisning, og har planer om å bruke den halvdelen som er avsatt til kristendom blant annet til etisk refleksjon, filosofi og en åpen og undersøkende granskning av Bibelen.

– Da saken ble behandlet i Stortinget, la de stor vekt på hvor viktig det er at faget bygger opp under elevenes evne til refleksjon og undring. Da tar jeg dem på ordet. Da må selvsagt det inn i kristendomsundervisningen også, sier hun.

– Hvordan har du tenkt å gjøre det?

– Elevene skal lære å forstå og reflektere selvstendig rundt den kristne kulturarv. Det innebærer ifølge læreplanen også at elevene skal kjenne til ulike former for religionskritikk. Man kan for eksempel se på hvordan kristne tekster har blitt brukt til maktmisbruk opp gjennom historien. En annen ting er å belyse hvordan kristendommen har utviklet seg fra en autoritær, konservativ og bokstavtro religion, til den mer humanistiske kristendomsretningen som dominerer i Norge i dag. Elevene bør selvsagt inviteres til å reflektere etisk rundt dette, sier hun.

Etikk og filosofi hører hjemme i kristendomsfaget

Et annet eksempel hun nevner, er å gå inn på tekstene i Bibelen og se på hvilke som brukes og hvilke tekster som kanskje ikke er like kjente, og spørre seg hvorfor noen tekster vektlegges mer enn andre.

– Det er i tillegg mange ting i kristendommen som kan brukes som utgangspunkt for etisk og filosofisk dialog. Tekstgrunnlaget åpner for refleksjon rundt allmennmenneskelige temaer og verdier. Dermed kan undervisning i kristendom og etikk/filosofi kombineres, sier hun.

– Hva er det viktigste du vil gjøre annerledes etter endringen?

– Jeg tror jeg vil bruke flere teksteksempler fra kristendommen enn jeg har gjort før. Det er kanskje den viktigste endringen. Jeg skulle selvsagt gjerne ha trukket inn like mange eksempler fra andre religioner, noe jeg har gjort før, men det går greit å bruke flere eksempler fra kristendommen, sier hun.

– Er du redd for beskyldninger fra Krf og andre som ønsket seg denne omleggingen om at du med dette bryter med de politiske intensjonene med faget?

– Nei, jeg er ikke det. Jeg skal selvsagt snakke veldig mye om kristendom i faget. Men når læreplanen sier at det er et overordnet mål for faget å styrke elevenes evne til undring og refleksjon, samt at Opplæringsloven sier at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, så må jo dette gjelde kristendomsundervisningen også. Og faget skal jo definitivt ikke være forkynnende. Det er jo uttrykt svært tydelig, sier hun.

Andersen mener det er betydelig rom for kreativitet i faget, hvis man tenker litt på tvers.

– Det er jo ikke noe krav om at man må jobbe med ett kompetansemål av gangen, så her er det gode muligheter til å legge opp undervisningen på spennende måter på tvers, sier hun.

Men selv om Andersen selv tror hun skal greie å gjøre dette til noe positivt, så er hun bekymret for de signalene den nye læreplanen sender ut.

– For lærere som ønsker det, har det blitt enklere å bruke mer tid på formidling av tradisjonell kristendomskunnskap. Men det er ikke noe i veien for å gjøre det mer pluralistisk og filosofisk heller. Når KRLE-faget først har blitt slik, må vi gjøre det beste ut av det, sier Andersen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...