- Det er skolene som har ansvaret for å sette ned foten når kirken inviterer til gudstjenester, sier Hans Christian Nes, skolerådgiver i Human-Etisk Forbund.

- Vi kan ikke kritisere kirken for julegudstjenester

- Kirken har full rett til å presse på for flest mulig julegudstjenester, sier Hans Christian Nes i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.11.2009 kl 14:34

Det drar seg til mot årets julegudstjenestesesong. I forrige uke la Den norske kirke ut en rettledning om hvordan kirken bør forholde seg til julegudstjenester, under tittelen "Ja til julegudstjeneste for skolane".

Her presiseres det at det ikke er noe problem for skolene å arrangere julegudstjenester.

Rådgiver i Kirkelig pedagogisk senter IKO, Kristin Gunleiksrud, understreker overfor Kirken.no at det er viktig at julegudstjenesten blir "100 prosent gudstjeneste" og at man ikke må akseptere ønsker fra skoler om å "snakke mer generelt" og bruke mindre tid på å "forkynne budskapet".

- Kirken må få mene det den vil

Skolerådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, synes ikke det er noen grunn til å kritisere at kirken ønsker å få flest mulig til å delta på skolegudstjeneste.

- For kirken handler religion om å erfare, sanse og delta. Kirken mener at den sekulariserte, nøytrale kunnskapsformidlingen om religion som Human-Etisk Forbund og andre mener skolen bør holde seg til, ikke er nok for å forstå "hva religion virkelig dreier seg om". De mener opplevelsesdimensjonen er helt avgjørende. Skolebarna må delta og føle. Først da kan de forstå. Derfor er det viktig å invitere dem til julegudstjenester slik kirken ser det, forteller Nes.

Han understreker at Human-Etisk Forbund selvsagt er uenig i kirkens syn. Han avviser også at kirkens meninger rundt dette på noen måte legitimerer skolegudstjenester. Likevel kan ikke Human-Etisk Forbund og andre utenforstående nekte kirken å ha nettopp dette synet, poengterer han.

- Vi må akseptere at kirken mener opplevelsesdimensjonen er viktig. Nettopp derfor blir det også urimelig å forvente at kirken skal legge noen begrensninger på seg i forhold til å invitere skolene til julegudstjenester. Vi kan ikke legge til grunn at de er enig med oss, når de faktisk ikke er det, sier Nes.

- Det er skolene som har ansvaret
Derfor er det utelukkende skolene som har ansvaret for å si nei, mener han.

- Det er ingen andre enn skolene som sitter med nøkkelen her. Rektorene må slutte med denne splittende særbehandlingen av ett enkelt trossamfunn. Når skolen tar på seg å arrangere gudstjeneste sammen med kirken, er dette i strid med intensjonene i menneskerettighetene om at fellesskolen må være pluralistisk og nøytral. Dette bør veie tyngre for skolene enn kirkens insistering på "opplevelsesdimensjonen", konstaterer Nes.

- Bør man ikke også kunne forvente at kirken viser respekt for andres syn, og er litt tilbakeholden?

- Både ja og nei. Man kan selvsagt kritisere kirken for at de med viten og vilje bidrar til at en del barn kommer i et ubehagelig krysspress mellom foreldre og skole, samt at de risikerer stigmatisering fordi de ikke deltar på det "alle de andre" er med på. Men samtidig mener jo kirken at barn får et tryggere og bedre liv hvis de blir kjent med kristendommen. Så igjen peker alt dette på at det er skolens jobb å sette ned foten, sier Nes.

Han sier at trosopplæringsmidlene kirken har fått, er et bedre argument hvis man har en forventning om at kirken bør være tilbakeholden.

- I det siste statsbudsjettet fikk kirken 170 millioner kroner for å formidle denne opplevelsesbaserte inderligheten de er så opptatt av. Så ut fra dette burde man kanskje forvente at også kirken kunne vise litt respekt for andres syn og holde seg litt mer unna, sier Nes.

Papirkonstruksjon

Nes legger til at det i dag er forbud mot forkynnelse i skolefagene, men at det likevel tillatt med skolegudstjenester "hvis de ikke gjennomføres som del av et skolefag", og er del av "læreplanens generelle del".

- Dette er en logikk man nesten må være skolebyråkrat for å forstå, konstaterer Hans Christian Nes.

- Hva mener du med det?

- For elevene er det revnende likegyldig hvor en aktivitet forankres. Det oppleves likedan uansett. Dette er med andre ord en papirkonstruksjon for å unngå menneskerettighetenes krav om en livssynsnøytral fellesskole, sier Nes.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...