Uteliv denne uka."> - Vi godtar at medmennesker lever som rotter

Humanist Forlag kom ut med boka Uteliv denne uka.

- Vi godtar at medmennesker lever som rotter

- Det er et verdivalg å godta at medmennesker rundt deg lever som rotter, skriver Arild Knutsen i den nye boka Uteliv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.11.2009 kl 16:00

Denne uka kom boka Uteliv ut på Humanist Forlag. Forfatter David Åleskjær har snakket med mange av dem som lever på skyggesiden av velferds-Norge. Innbyggere i landets største byer går for forbi dem hver dag, men stopper svært sjelden opp.

Det har David Åleskjær gjort. Han har rett og slett slått av en prat. Med seg har han hatt fotograf Jan Luneborg. Underveis har Åleskjær spurt seg hvem disse folkene er. Hvordan havnet de der de er i dag? Hvordan ser de på oss som går forbi, og hva tenker de om livet sitt?

Resultatet har altså blitt en hel bok. I tolv artikler forteller Åleskjær historiene til ulike personer i utemiljøet i Oslo, og fyller på med personlige betraktninger. I tillegg har William Fuglset har levert to artikler, mens Eirik Stillingen har skrevet én.

- Jeg er privilegert. Jeg sitter med et fullt halvliterglass inne på stasjonens dyre pub, i verdens dyreste hovedstad, og ikke med en kopp rett utenfor. Jeg har gått en del gatelangs det siste året fordi jeg skriver bok, ikke fordi jeg ikke har noe valg, skriver Åleskjær i forordet.

Ville bli kjent med fjesene

Åleskjær forteller at han begynte å skrive boka fordi han ble nysgjerrig på livshistoriene til de folkene som gikk forbi han på gata hver dag.

- Etterhvert fikk jeg ideen til en bok med intervjuer. Enkelte av Oslos narkomane og uteliggere har jo blitt kjente fjes som mange kjenner igjen. Tanken med boka er å gi navn til enkelte av disse ansiktene. Det ble til slutt et lite utvalg av historier som jeg mener er ganske representative for de mange jeg har hørt, men som ikke fikk plass i boka, forteller David Åleskjær.

Han er svært fornøyd boka, og spesielt med bildene som fotograf Jan Luneborg har tatt.

- Hva gjorde mest inntrykk på deg i prosessen?

- Det må være den svært åpne og hyggelige tonen vi ble møtt med hos de aller, aller fleste. Det har vært litt overraskende å merke den enorme positiviteten og åpenheten mange narkomane har til mennesker som de i utgangspunktet ikke har så mye til felles med, sier Åleskjær.

Han forteller at det også har gjort inntrykk å innse hvor hårfine marginer det ofte dreier seg om.

- Nesten alle vi pratet med, går med en drøm og en tro på at de skal komme seg ut av misbruket. Men likevel viser jo overdosestatistikken at altfor mange slike drømmer blir knust, ofte av rene tilfeldigheter. Jeg håper at samfunnet lager veien kortest mulig for de narkomane som tar en virkelig bestemmelse om å forsøke et annet liv, sier han.

- Vi godtar at de lever som rotter

Arild Knutsen, leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk og aktiv HEF-medlem, har skrevet etterord i boka. Her tar han et oppgjør med den distanserte holdningen de fleste møter uteliggerne med.

- Vi har ganske stilltiende tilpasset oss, ignorert og godtatt at medmennesker lever som rotter i vår tid og i våre gater. Dette er et verdivalg, konstaterer Knutsen.

Han takker David Åleskjær for å ha bidratt til at flere blir oppmerksom på problemet.

- Å rette søkelyset mot realitetenes dimensjoner er noe av det mest betimelige man kan foreta seg og den etisk sett mest høyverdige handlingen man kan begå i vår tid, skriver Knutsen.

Du kan bestille boka fra nettsidene til Humanist forlag

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...