Ben Goldacre er en kjent britisk lege som er talsmann for vitenskap og kritisk tenkning. Han er forfatter av bestselgerboka Bad Science der han kritiserer kvakksalveri på bred front. Hver uke har han en spalte i den ledende britiske dagsavisa The Guardian.

I går kveld holdt Goldacre foredrag i Trondheim, og i forkant av møtet fikk også Fritanke.no et intervju med den kjente skribenten.

Normalt følger Ben Goldacre opp tonen fra Bad Science og raljerer over spekulative mirakelkurer og absurde utsagn om hvordan menneskekroppen fungerer. Det gjorde han i går kveld også. Samtidig var det tydelig at Goldacre egentlig er opptatt av noe annet for tiden. Og denne gangen er det vitenskapen som står på tiltalebenken.

– 150.000 kan ha dødd unødig

De siste ti-femten årene har man blitt stadig mer klar over en systematisk feilkilde i forskningen. De vitenskapelige tidsskriftene har nemlig en tendens til å velge ut bare de studiene som viser positive resultat. De studiene som ikke viser utslag i noen retning, samt de som viser negativt resultat, har en tendens til å bli utelatt. Dette kalles publikasjonsbias.

Publikasjonsbias fører til problemer når man skal lage såkalte metastudier – det vil si når man skal sette alle de små studiene i en større sammenheng og trekke de store konklusjonene om hvorvidt for eksempel en spesiell medisin virker eller ikke. Når de studiene som viser null eller negativ effekt ikke tas med i den store sammenhengen, vil de store metastudiene gi et falskt positivt bilde, og påvirke legene til å skrive ut medisiner på feil grunnlag. Dette opprører Goldacre.

– Jeg har som lege skrevet ut medisiner som kan ha skadet mennesker fordi jeg har blitt lurt. Oppdagelsen av publikasjonsbias gjør at medisinfaget må nullstille seg og begynne helt på nytt for å få dokumentert om de medisinene vi skriver ut virker eller ikke, sier han.

Som eksempel nevner han medisinen Edronax som skal virke mot depresjon, samt Xenical mot overvekt.

– Vi vet ikke om disse er effektive. I verste fall kan de være skadelige. I metastudiene har store, viktige enkeltstudier har blitt holdt utenfor. Jeg har skrevet ut disse medisinene og kanskje skadet mennesker, sier Goldacre oppgitt.

Et annet eksempel er medisiner mot ujevn hjerterytme som i en periode ble skrevet ut til alle hjertepasienter. Det lå ikke skikkelig forskning til grunn for dette, og Goldacre mener denne praksisen har tatt livet av minst 150.000 personer bare i Storbritannia.

– Dette er krigslignende tall. Det er slike ting som skjer når medisinen ikke er forskningsbasert, slår Goldacre fast.

Må få slutt på hemmelighold av forskning

Et annet problem er at legemiddelselskapene nekter å frigi forskning de selv har finansiert. Dermed kan ikke disse brukes i metastudier. Goldacre mener det burde være lover mot dette, ettersom det fordreier livsviktig informasjon som behandlende leger er avhengige av.

– Dette er en skandale som er så stor at den trekker teppet bort under beina på hele medisinfaget.

– Dette er en måte å manipulere metastudier på som vi er nødt til å få en slutt på. Vi er nødt til å vite om medisinene våre er effektive eller ikke. Pr. i dag vet vi ikke dette, og det er en skandale som er så stor at den trekker teppet bort under beina på hele medisinfaget. De etiske komiteene har heller ikke noe vitenskap å støtte seg på, og fatter ofte helt feil beslutninger som skader mennesker og øker antall dødsfall unødig, konstaterer Goldacre.

Han legger til at alle disse temaene blir diskutert i en ny bok som kommer i 2012, The Drug Pushers.

– Du er bekymret over at forskning som er sponset av de store medisinselskapene har en tendens til å være positiv til fordel for oppdragsgiveren. Hvor langt vil du gå i være enig med alternativbransjens kritikk av ”big pharma”?

– Jeg er selvsagt ikke enig i disse konspirasjonsteoriene. Man kan ikke bare si ”hvem tjener på det”, og så tro at hvem som helst går over lik for å tjene mest mulig penger. De går alt for langt her. Men vi må være klar over at økonomiske interesser, politikk og en masse andre ting påvirker forskningsresultater på ulike vis, og dermed undergraver det vitenskapelige prosjektet. Det er kort sagt mye juks og fanteri innenfor forskningen. Man kan si at mange forskere, og spesielt de store medisinselskapene, bruker mange av de samme triksene som kvakksalverne, bare på litt mer sofistikerte måter.

– Hva mener du er den viktigste forskjellen på vitenskap og kvakksalveri?

– Det må være at vitenskapen har et genuint ønske om å finne ut noe som er sant, og er villig til å akseptere et bedre argument. I vitenskapen er man for eksempel oppmerksom på at finplukking av enkeltstudier er et stort problem. Kvakksalverne har aldri tenkt over dette, og viser hele tiden til enkeltstudier for å fremme sin fastlåste agenda, sier Goldacre.

– Plager meg ikke at folk bli lurt

Man skulle kanskje tro at Goldacre er drevet av et sterkt engasjement for å spre forståelse for vitenskapelige prinsipper, og at han bekymrer seg over vekst i irrasjonalitet og kvakksalveri. Men det er han faktisk ikke så veldig opptatt av.

– Simon Singh (forfatteren av Trick or Treatment) irriterer seg grønn over meg når jeg sier dette, men jeg bryr jeg egentlig ikke så mye om at folk blir lurt og er irrasjonelle. Kanskje jeg har en sadistisk glede av å se folk bli lurt. Jeg tror egentlig ikke man kan greie å få folk til å slutte å tro på kvakksalveri.

”Bullshit is a device for talking about science”

– Så hvorfor har du skrevet en bok som tar et så sterkt oppgjør med kvakksalveri?

– Fordi vitenskap og ærlig sannhetssøking interesserer meg. Kvakksalverne er lette å bruke for å få fram hva vitenskap handler om, fordi man kan bruke de absurde utsagnene og irrasjonaliteten deres som kontrast. Jeg ser ikke på meg selv som en skeptiker. Jeg er ikke opptatt av å bekjempe irrasjonalitet og uvitenskapelighet. Jeg skriver bøker og holder foredrag fordi jeg er interessert og nysgjerrig i å finne sannhet, sier Goldacre og legger til et lite ordtak som vi nesten får ta på engelsk: ”Bullshit is a device for talking about science”.

Han synes forøvrig det er spennende å prøve og finne ut av hvorfor så mange tror på kvakksalveri.

– Det faktum at dette er så populært, sier oss mye om hvordan menneskersinnet fungerer, konstaterer Goldacre.

Ekstrem kynisme i Daily Mail

Noe som provoserer ham mer, er når pressen, politikere og folk med høy utdannelse gir kvakksalveriet legitimitet og gratisreklame.

– Jeg forventer mer av dem. De bør være på vitenskapens side, men det er de slett ikke alltid. Noen ganger lyver de direkte, og i mediene er det den kortsiktige kynismen som rår, sier han.

For å underbygge påstanden trekker han fram en historie om hvordan avisa Daily Mail dekket HPV-vaksinen i henholdsvis England og Irland. I England bestemte regjeringen seg for at alle tenåringsjenter skulle vaksineres. Dermed rigget Daily Mail til en anti-vaksinasjonskampanje der foreldre ble hisset opp til å nekte vaksinen.

I Irland, derimot, vedtok ikke regjeringen noen massevaksinasjon. Da kjørte Daily Mail en motsatt kampanje, der de skrev varmt om hvor bra og viktig denne vaksinen er, og hvor idiotisk det var av den irske regjeringen å ikke gå inn for massevaksinasjon.

– Denne typen kynisme er sterkt opprørende. Mediene har et oppdrag i å formidle sannheten, og dette er svært alvorlig. Mange får i hovedsak sin virkelighetsoppfatning formet av det som står i avisene, og da har de et ansvar for å opptre redeligere enn dette, konstaterer Ben Goldacre.