Dagens ungdom er mer fellesskapsorientert. Foto: Istockphoto

Ungdommen er bedre enn sitt rykte

Morgendagens voksne er blitt mer tolerante, likestilte, fellesskapsorienterte, innvandringsvennlige og altruistiske i løpet av de siste ti årene, melder Synovate. Og tilsynelatende mer religiøse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.01.2011 kl 11:49

Helt siden de gamle grekernes tid har man klaget over ungdommen, men verdianalysen "Slik er ungdommen!" viser at det ikke står så dårlig til med norsk ungdoms verdisyn og grunnholdninger. Undersøkelsen er basert på intervjuer med unge menn og kvinner mellom 15 og 26 år og er utført av Norsk Monitor.

For å ta det religiøse først: de siste 24 årene har vist en sekularisering av den norske befolkning, der stadig færre oppgir at de tror på gud. Likevel ser man nå flere som betegner seg som "personlig kristne" - faktisk hele 28 % av de spurte 21-26 åringene, tre ganger så mange som i 1985 (9 %).

Personlig "kristen"?

Professor Pål Repstad ved Universitetet i Agder tror forklaringen ligger i begrepet "personlig kristen", fremfor en økning i antallet kristne, melder nrk.no.

- Det å kalle seg personlig kristen var tidligere ganske krevende, da var du en avgjort kristen. Mitt inntrykk er at en del mennesker i dag, spesielt blant de unge, legger noe annet i begrepet. Nå kan det bety at «jeg har funnet min personlige måte å være kristen på». I vårt individualistiske samfunn er det å finne sin personlige stil generelt viktig for mange, og troen kan være en del av dette. Dermed er det mindre krevende å kalle seg personlig kristen, mener Repstad.

Synovate-forsker Erik Dalen peker også på effekten av et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, der nærhet til muslimer, hinduer og andre trosretninger kan bidra til at man lettere kategoriserer seg selv som kristen. For øvrig viser tall fra 2009 at religiøs tro og praksis mer utbredt blant unge kvinner enn blant unge menn, og at det er færre som tror på en gud blant ungdom enn blant resten av den norske befolkningen.

"Snillere" ungdom?

Videre kan vi lese av rapporten at en økt toleranse og altruisme har vært en viktig trend gjennom de siste ti årene. Det gjenspeiles blant annet i at nordmenn har blitt mer positive til innvandrere og flyktninger, og denne tendensen gjelder også de unges holdninger. De som bor i områder med høy andel innvandrere er de mest positive, og holdningen knytter seg både til kulturelle og økonomiske aspekter av innvandringen. Angrepene mot USA 11. september 2001, og den påfølgende "krigen mot terror", har ikke gitt seg utslag i mer negative holdninger til innvandrere blant våre unge.

Dessuten har det blitt registrert en tydelig idealistisk trend blant de unge gjennom de siste 8-9 årene, der materialistisk higen erstattes av et ønske om å hjelpe andre og mer vanskeligstilte. Siden 1999 har gjennomsnittsnordmannen blitt adskillig mer idealistisk orientert, og dagens yngre ungdom ser ut til å dele holdninger med resten av befolkningen i større grad enn tidligere ungdomskull. Denne endringen har brakt ungdommen opp til et altruismenivå på linje med befolkningen totalt sett.

Analysen av undersøkelsen viser dessuten at dagens ungdom er mer venstreorienterte, politisk sett, enn samme aldersgruppe for 10 år siden. Dette kommer fram ved spørsmål rundt begreper som privatisering og materialisme, eller offentlig og likhet.

Kjønnsroller?

Rapporten presenterte i diagramform hvordan synet på kjønnsroller i familien hadde endret seg siden 1999, til en likere fordeling av husarbeid og barnepass, samt likeverdig vekt på karriere. Blant de yngste ungdommene, mellom 15 og 21 år, var det ikke skjedd de store holdningsendringene (71-74 %). Men blant de eldste, i alderen 21-26, var det en betydelig økning i andelen som ønsket full likestilling mellom kjønnene (57-73 %). Blant øvrig befolkning er det kun 68 % som ønsker det mest likestilte alternativet.

Ellers kunne de yngre melde at dersom de fikk politisk gjennomføringskraft, ville de prioritere styrking av sykehus og helsevesen, samt bedring av forholdene for de aller fattigste. Videre hadde ungdommen gjennom de siste 10 år utviklet meget høy tilfredshet med forholdene i samfunnet og velferdsstaten, og ungdom ser ut til å ha større tiltro til velferdssystemet, enn den øvrige befolkning.

På spørsmål om holdning til den nye ekteskapsloven, som likestiller par av samme kjønn med vanlige par, var det tydelig at ungdommen var mer positive enn folk flest. Mens kun 52 % av befolkningen totalt bifalt homofile ekteskap, var over 80 % av ungdom mellom 21 og 26 positive. De yngste, og kvinnene, var aller mest vennlig innstilt.

Les hele rapporten her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...