Carolyn Midsem og sønnen Eivind Foss er spente foran dagens høring i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Tror saksøkerne vinner KRL-saken

#I dag formiddag starter Den europeiske menneskerettsdomstolen behandlingen av de norske foreldrenes klagesak om KRL-faget. Alle saksøkerforeldre og b...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2006 kl 08:53

I dag formiddag starter Den europeiske menneskerettsdomstolen behandlingen av de norske foreldrenes klagesak om KRL-faget. Alle saksøkerforeldre og barn er reist ned for å overvære saken.

- Det eneste utfallet jeg kan tenke meg er at vi vinner, sier Eivind Fosse (19), som var ti år da faget ble innført.

Tekst og foto: Kirsti Bergh
Publisert: 6.12.2006

Les også bakgrunnsartikkelen: Må Norge endre KRL-faget en gang til?

- Jeg er spent. Det viktigste for meg nå, er det prinsipielle ved saken, at faget bryter med menneskerettighetene, sier Eivind Fosse (19), som er en av de klagesaken gjaldt som barn.

I 1997 var han en 10-åring på Sagene skole i Oslo med Alternativt livssyn som yndlingsfag, men på vårparten fikk han beskjed om at faget skulle forsvinne og bli erstattet av det nye kristendomsfaget. Rasende og fortvilet ringte han mamma Carolyn på jobben og forlangte at hun skulle skrive klagebrev til Stortinget. Carolyn Midsem skrev brevet sønnen dikterte, men stilet det til Human-Etisk Forbund, og det var starten på det som ledet til at hun ble en av saksøkerforeldrene.

Det samme gjaldt Ingebjørg Folgerø og sønnen Gaute Tyberø i Stavanger.

- Det at livssynsfaget ble tatt vekk og KRL-faget kom i stedet, kom på en måte bakfra på meg. Jeg tenkte: hva gjør jeg nå? Og jeg kontaktet Human-Etisk Forbund fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre - rett og slett for å få råd.

Begge to trekker fram viktigheten av å ha HEF i ryggen - både prinsipielt og personlig.

- Det hadde ikke vært mulig å prøve å følge opp denne saken uten HEFs kompetanse og ressurser, understreker Midsem.

Nå er det gått fem år siden Høyesterett bestemte at KRL-faget ikke var i strid med menneskerettighetene, og noen år siden KRL-faget var aktuelt for Eivind Fosse, Carolyn Midsem og Ingebjørg Folgerø. Men det at saken nå skal opp for Menneskerettighetsdomstolen vekker følelsene til live igjen:

- Det er rart. Det er gått ti år, det føles fjernt. Men når jeg henter det fram igjen, kjenner jeg at engasjementet kommer - og jeg blir sint, forteller Midsem.

Foss og Folgerø bifaller. I dag formiddag overværer de tre, Folgerøs sønn og den tredje saksøkerfamilien høringen i storkammersalen i Strasbourg. Om noen uker vil de få svar på en ti år lang kamp.

Merket at det var noe "muffens" med faget
- Mye av dette foregikk jo den gang over mitt hode, og fremdeles har jeg vanskelig for å skjønne det finjuridiske. Men den gang følte jeg det ble begått overtramp mot meg. Jeg likte veldig godt det alternative livssynsfaget, og så kom KRL-faget med "Jesus sier..." og "Jesus er god..." Selv om jeg var 10-11 år, merket jeg at det var noe "muffins" med faget. Det var stadig allmennmenneskelige problemstillinger, hvor læreboka hele tiden prøvde å si at Jesus er svaret. Jeg merket det godt.

Da Midsem fikk nei på søknaden om fullt fritak, valgte hun å la sønnen følge KRL-timene. Kostnadene - og arbeidet - forbundet med å skulle følge opp delvis fritak ble for store.

Folgerø valgte derimot å gjøre det. I to år fulgte hun KRL-undervisningen med argusøyne og satt hver kveld før KRL-timene og gikk gjennom innholdet, men det var vanskelig fordi hun ofte ikke fikk tilstrekkelig og tidsnok informasjon.

- I begynnelsen fikk Gaute gå fysisk ut av klasserommet under de delene av KRL-undervisningen han skulle ha fritak fra. Da ble han plassert alene i et tomt klasserom, kanskje gjennom en hel dobbeltime. Han fikk ikke noe alternativ, men bare satt der og leste lekser, forteller hun.

Etter at hun stilte krav om at han ikke skulle være alene uten tilsyn, nektet skolen ham å forlate klasserommet. Han måtte være tilstede, selv om Folgerø sendte skriftlig beskjed.

- Gaute ble plassert i en lojalitetskonflikt. Skolen sa at han måtte være i klasserommet og vi foreldrene sa at han skulle gå ut.

Ga opp delvis fritak

Til slutt ble belastningen for stor på sønnen, og de bestemte seg for å gi opp forsøket på delvis fritak.

- Det er klart at hans skolehverdag ble redusert i disse årene på grunn av vårt livssyn. Og han utmerket seg i negativ retning i klassen, ved at han var den eneste. I hvert fall den eneste vi fikk vite om.

Familien ønsket at skolen skulle innkalle til fellesmøte om det nye religionsfaget og fritaksordningene, men det sa ledelsen nei til. De fikk beskjed om at "ingen andre er vanskelige".

Livssyn er en privatsak!

Noe av det både Folgerø og Midsem opplever som svært viktige aspekt ved saken, er konvensjonenes beskyttelse av "privatlivets fred".

For å kunne få (delvis) fritak måtte foreldrene gi en begrunnet søknad.

- Det går ikke an å gi en begrunnet søknad uten å tilkjennegi hva man mener eller tror, sier Folgerø.

Hun syntes - og synes fremdeles - at det var fryktelig galt at hun måtte erklære sitt livssyn overfor skolen. Ikke bare det, men hun måtte også definere sitt livssyn på en negativ måte - gjennom å definere seg i et benektende forhold til et annet livssyn - og med det ble også sønnen hennes definert.

- Skolen insisterte på å sette en etikett på ham. Han måtte erklære seg som humanist for å få fritak. Jeg synes det i seg selv er helt feil at barn skal belemres med foreldrenes tro. Og jeg synes det er helt feil at skolen pålegger foreldrene å erklære sitt livssyn, sier hun.

- Noe av det som ble så veldig vanskelig med delvis fritak var nettopp det at du måtte tilkjennegi hva du mente, samtidig som dialogen med læreren ble så håpløs, for læreren lett kom i en forsvarsposisjon, mener Midsem.

"Det var ikke vondt ment"

Eivind Fosse har i løpet av prosessen gått fra barn til ung mann, og i dag ser han andre aspekt ved saken enn han gjorde da den startet.

- Fantastiske Norge fronter menneskrettigheter ute, men bryter menneskerettighetskonvensjonene på hjemmebane, bemerker han.

- Det norske selvbildet er så solid. Norge gjør ingenting galt. Tingretten viste jo til intensjonene i faget i sin kjennelse. Det er ikke vondt ment, sier Folgerø.

- "Er det så farlig med litt kristendom?", legger Fosse til.

- Dette er den dimensjonen det er vanskelig å sette ord på: hva er det med den norske folkesjelen som gjør at det er så viktig å ha det i statlig regi? "Fienden" vår er egentlig ikke de som er religiøse, det er den statsbærende biten, reflekterer Midsem.

Folgerø mener det handler om den norske likheten. Vi skal være så like og like på samme måte.

- Jeg tror mange er bekvemme med at de ikke er engasjerte selv, men at andre - skolen - tar ansvar for denne biten som har med religiøse symboler og moral å gjøre. Og det er greit nok, men de skal ikke diktere oss, poengterer Midsem.

- Jeg tror at det er viktig at vi nå er ute av Norge. Vi er alle indisponert gjennom overbevisningen om at vi alle skal være så veldig like. Det er en del av den norske kulturen, og det gjelder for oss, aktor, dommerstanden og departementet. Vi er ikke bevisst det en gang, vi har det internalisert, sier Folgerø.

- Jeg håper at når vi nå møter en ikke-norsk rett, vil de ha et mer åpent syn på enhetsskolen, kristen formålsparagraf og statskirken. For vi nordmenn tror jo det er gitt fra naturen av, avslutter hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...