Island ligger an til å bli det første landet i verden som innfører et forbud mot omskjæring av mindreårige barn.

Tror omskjæringsforbud på Island blir vedtatt

Island ligger an til å bli det første landet i verden som forbyr omskjæring av mindreårige gutter. Forslaget har et politisk flertall i ryggen, ifølge vår kilde.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2018 kl 16:21

I forrige uke kom nyheten om at en koalisjon av islandske politikere har foreslått å forby omskjæring av mindreårige gutter.

Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende at noen fremmer et slikt forslag hvis det blir nedstemt. Men det vil trolig ikke skje med det islandske forslaget, skal vi tro vår kilde på sagaøya.

– Det ligger an til at forslaget får flertall, sier Bjarni Jónsson, generalsekretær i Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon på Island, Sidmennt.

Hvis spådommen slår til ligger Island an til å bli verdens første land med et eksplisitt forbud mot omskjæring av mindreårige gutter.

Flertall på tvers av regjeringen

Jónsson forteller at en koalisjon på ni representanter har fremmet saken.

– De representerer fire partier, blant annet to av de tre regjeringspartiene; rødgrønne Vinstri Græn og sentrumspartiet Framsókn. I tillegg har forslaget støtte fra to partier utenfor regjeringen, nemlig Piratpartiet og det høyrepopulistiske partiet Flokkur fólksins, sier Jónsson til Fritanke.no.

Det er usikkert hva det liberal-konservative Selvstendighetspartiet, som også er en del av regjeringen, mener om forslaget, men Jónsson tror det sosialdemokratiske partiet (Samfylkingin) kommer til å stemme for. Hvis det slår til, har forslaget et flertall på minst 36 representanter av 63.

– Men det gjenstår å se hvor stort trykk det blir rundt saken. Dette skal bli spennende, sier han.

Bjarni Jónsson forteller at det islandske barneombudet går klart inn for et forbud. Det gjør også Sidmennt. Human-Etisk Forbund gikk inn for et forbud i 2012.

Mener barnets rettigheter bør veie tyngst

Det islandske forslaget foreslår en strafferamme på seks år for de som blir funnet skyldig i å «fjerne hele eller deler av kjønnsorganer». Omskjæring av jenter er allerede forbudt på Island, som i Norge og svært mange andre land, men det er ingen lover som regulerer omskjæring av gutter.

Forslaget slår fast at barnets rettigheter alltid skal veie tyngre enn foreldrenes rett til å oppdra barnet i sin egen religiøse tradisjon. Forslagsstillerne åpner imidlertid for at omskjæring kan gjennomføres hvis det er helsemessige grunner som taler for det.

I tråd med holdningen det norske Barneombudet, skal mannlige islendinger fritt kunne la seg omskjære når de har blitt myndige.

– I praksis det samme som å forby jødedom

Forbud mot omskjæring er svært kontroversielt fordi omskjæring av guttebarn står sentralt både i jødedommen og islam. Det oppfattes som en religiøs plikt.

I den norske debatten har spesielt Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, utmerket seg. Han har gått hardt ut mot Human-Etisk Forbunds vedtak om å gå inn for forbud, og sagt at det i praksis blir det samme som å forby jødedom i Norge.

Vi har ikke fått kontakt med Kohn i dag.

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen uttalte i 2011 at et eksplisitt forbud mot gutteomskjæring trolig vil bli dømt å være i strid med menneskerettighetene.

For mer om omskjæring og omskjæringsdebatten: Se artiklene under:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...