- Det er mellomløsningen som har størst sjanse for å bli vedtatt på Kirkemøtet, sier Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen. Det er Kirkerådet som formelt innstiller saker til Den norske kirkes (Dnk) øverst organ.

Tror Kirken går for mellomløsningen

#I dag starter Kirkemøtet - det øverste organet i Den norske kirke. Blant sakene som skal behandles er kirkens syn på statskirkeordningen. Kirkerådets...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.11.2006 kl 08:13

I dag starter Kirkemøtet - det øverste organet i Den norske kirke. Blant sakene som skal behandles er kirkens syn på statskirkeordningen. Kirkerådets direktør Jens Petter Johnsen tror Kirkemøtet vil gå for mellomløsningen.

Tekst: Even Gran
Publisert: 13.11.2006

Han forteller at Kirkerådets innstilling er formet slik at det skal være størst mulig sjanse for at den blir vedtatt. Det betyr at Kirkerådet anser det som mest sannsynlig at Dnk lander på mellomløsningen.

Det betyr imidlertid ikke at alle medlemmene i Kirkerådet støtter mellomløsningen.

- Det var ingen dissenser da saken ble behandlet, men det var flere som signaliserte at de kunne komme til å stemme annerledes på Kirkemøtet, forteller Johnsen.

Hvis Kirkemøtet bestemmer seg for mellomløsningen, betyr det at Den norske kirke (Dnk) går inn for å fjerne referansene til "den evangelisk-lutherske religion" fra Grunnlovens §2 og erstatte dette med en verdiparagraf som sier at "Den kristne og humanistiske Arv forbliver Statens Værdigrundlag". Mellomløsningen sikrer også Dnk større religionsfrihet ved at staten ikke lenger skal utnevne biskoper og proster.

Den statlige styringen vil man imidlertid ikke gi helt slipp på. Denne skal sikres gjennom en ny kirkelov. Hvor detaljert denne loven skal være er selvsagt ikke bestemt ennå, men de fleste tilhengere av mellomløsningen mener at den bør være "en rammelov".

Dårlige odds for statskirkemotstanderne

En indikasjon på hvordan dette vil gå kan vi få hvis vi tar en titt på uttalelser fra landets menighetsråd og kirkelige fellesråd. Statkirkeforsvarerne og de som ønsker mellomløsningen ligger ganske jevnt. Så langt slutter 50 prosent av menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene opp om mellomløsningen, mens 46 prosent vil videreføre statskirkeordningen, melder Vårt Land. Bare to prosent vil ha et fullt skille. Det betyr at de som ønsker et fullt skille får en tøff jobb på Hafjell, der årets Kirkemøte holdes.

Biskop Odd Bondevik i Møre bispedømme er en av de få innen Dnk som ønsker fullt skille mellom stat og kirke. I høringsuttalelsen sin til Kirkedepartementet bruker Bondevik mange av de samme argumentene som Human-Etisk Forbund framfører mot statskirkeordningen. Han mener at statskirkeordningen legger uakseptable begrensninger på Dnks religionsfrihet. Bondevik er også bekymret for statskirkeordningens konsekvenser for livssynsminoritetene, og kritiserer bruken av det såkalte "kjøttvektargumentet".

- Det er ikke relevant å anføre at minoritetene til sammen ikke utgjør noen stor del av befolkningen. Faktisk påhviler det oss som en etisk forpliktelse å være særlig aktpågivende overfor små grupperinger i vårt samfunn og se til at de ikke marginaliseres, skriver Bondevik.

Biskopen påpeker også hvordan det norske samfunnet er radikalt endret og mener derfor at drøftingen av statskirkeordningen må foregå på andre premisser enn tidligere. Han problematiserer statskirketilhengernes angst for at en avvikling av statskirken vil føre til en "mindre åpen folkekirke".

Mener Kirkerådet avslører seg

Human-Etisk Forbunds Bente Sandvig er ikke spesielt begeistret for mellomløsningen, og har naturlig nok ikke så mye til overs for Kirkerådets innstilling heller.

I en kronikk i Dagbladet tar hun tak i det hun mener er en liten innrømmelse i Kirkerådets innstilling; "hensynet til tros- og livssynsfriheten står i en viss spenning til hensynet til religionens integrerende og verdimessige rolle for stat og samfunn.".

- Hvis så skulle være, er det uansett tros- og livssynsfriheten som må ha forrang, både etter norsk lov og etter de konvensjonene Norge er forpliktet av. Vi snakker om en av de grunnleggende, ufravikelige rettighetene, skriver Sandvig.

Hun mener det beste er å legge menneskerettstenkning til grunn.

- Hver enkelt borger skal ha fri rett til livssyns- og religionsutøvelse, og staten forplikter å legge forholdene til rette for at dette kan skje på en likeverdig og ikke-diskriminerende måte. Det må være basis for hvordan vi ordner oss i et moderne samfunn, poengterer Sandvig.

Hun har også tak i følgende utdrag fra Kirkerådets uttalelse:

"Folkekirkens identitet er forankret i eget trosgrunnlag og et særegent fellesskap bygget på dåpen og troen. Folkekirken er ikke minst uttrykk for det oppdrag som konstituerer den og er dens mål; å nå ut med evangeliet til alle og døpe inn i den kristne kirke."

Sandvig mener at når Kirken omtaler seg selv på denne måten, bekrefter de at det er forskjell på kirke og stat. Sitatet viser at det i dagens Norge ikke er noe selvsagt samsvar mellom det å være statsborger og det å være medlem av Den norske kirke.

- Statens formål må være å ivareta alle borgere på en likeverdig og ikke-diskriminerende måte. "Å nå ut med evangeliet til alle og døpe inn i den kristne kirke" kan ikke være et mål for en statsdannelse, poengterer hun.

Egeninteresse fordekt som fellesskapsinteresse
Sandvig er skuffet over at en kirke hun har oppfattet som en alliert når det er snakk om religionssfrihet, også krever en særstilling som "statlig støttet samfunnslim".

- Dette er egeninteresse forkledd som allmeninteresse som tar over for den prinsipielle argumentasjonen, skriver hun

Sandvig mener at en videreføring av tette bånd mellom stat og kirke i det 21. århundret er verre enn hvis vi fortsetter å leve med en snart 200 år gammel anakronisme i Grunnloven.

- Hvis vi gjør dette, bekrefter vi aktivt i dag at anakronismen står ved lag. Det vil reise spørsmål om hvorvidt Norge tar sine menneskerettslige forpliktelser på alvor og vil påkalle overvåkingsorganenes interesse, spår hun.

"I retning av prinsippene"
Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen er enig med Sandvig i at det er en spenning mellom statskirkeordningen og hensynet til tros- og livssynsfrihet. Det er nettopp på grunn av dette Kirkerådet har gått for mellomløsningen som et kompromiss, istedenfor å argumentere for å videreføre statskirkeordningen.

- Der Kirkerådet og Bente Sandvig skiller lag, er synet på den statlige styringens rolle som garantist for at Dnk forblir en "åpen og inkluderende folkekirke". Kirkerådet tillegger dette vekt. Det gjør ikke Bente Sandvig. Dermed konkluderer vi ulikt. Så enkelt er det, sier Jens-Petter Johnsen.

Han beskriver mellomløsningen som et kompromiss som "går i retning av prinsippene". Kirkerådet anerkjenner dermed de prinsippene som HEF og andre statskirkemotstandere anfører, i motsetning til mange av statskirkeforsvarerne.

Johnsen understreker at begrepet "folkekirken" ikke skal tolkes som "en kirke for alle som bor i Norge". Kirken skal være åpen for alle, men folk må ikke ha et forhold til Kirken hvis de ikke selv vil. Dette er et viktig poeng for Kirkerådet. Det er altså ikke samsvar mellom det å være statsborger og kirkemedlem. Her har Sandvig helt rett nok en gang, sier Johnsen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...