Jon Kvalbein er redd for at folks ønsker om seremonier ved spesielle anledninger vil vanne ut de tradisjonelle kristne trosforestillingene i Dnk.

Tror de konservative vil forsvinne ut

#Jon Kvalbein tror demokratireformen i kirken kan føre til at det blir slutt på aktivt menighetsliv. De aktive kristne vil ikke lenger være med i en s...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.04.2008 kl 11:42

Jon Kvalbein tror demokratireformen i kirken kan føre til at det blir slutt på aktivt menighetsliv. De aktive kristne vil ikke lenger være med i en slik kirke, tror han.

Tekst: Even Gran¨
Publisert: 17.4.2008

Jon Kvalbein er pensjonert rektor og en kjent kristenkonservativ Aftenposten-skribent. Han tror den varslede demokratireformen i Den norske kirke (Dnk) kan bety slutten for aktivt menighetsliv.

- Det må være Bibelen som styrer hva som skal være kirkens lære. Men hvis sentrale deler av Bibelen og de tradisjonelle kristne dogmene skal settes til side i folkelige valg, setter man folkemeningen høyrere enn Bibelens ord. Da vil mange av dagens aktive kirkemedlemmer melde seg ut og bruke engasjementet sitt andre steder, sier han.

De liberale vil ta over

Kvalbein tror ikke Trond Giske eller noen andre trenger være redd for at "de konservative vil ta over" hvis kirken blir fristilt til å utnevnte biskoper selv, slik det ferske statskirkeforliket legger opp til.

- Det vil nok heller gå den andre veien. Ettersom folkeopinionen ofte gjenspeiler en liberal holdning, vil dette prege kirken når man skal innføre mer demokrati. Det er grunn til å tro at bispekandidater vil manøvrere slik at de ikke irriterer velgerne. De som har konservative sympatier vil dermed legge lokk på meningene sine, mens de liberale får definisjonsmakten.

Kvalbein mener biskoper som er valgt gjennom en bred demokratisk prosess vil være mer bundet til "den hellige alminnelige folkemening" enn til Den hellige skrift.

- Det er et paradoks for en kristen kirke, mener Kvalbein.

- Men er det ikke akkurat en slik utvikling demokratitilhengerne ønsker seg?

- Jo, det er det. Men hvis dette går for langt, tråkker man på sentrale kristne trosdogmer. Hvis man tror at Gud har åpenbart seg gjennom Den hellige skrift, er det dette som må styre. Man kan ikke overlate kirkens lære til en skiftende folkeopinion, sier han.

Tror på økt splittelse
Kvalbein forteller at flere organisasjoner innenfor Dnk allerede er i ferd med å bli selvstendige forsamlinger.

- Dette gjelder for eksempel Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, og Indremisjonsforbundet. Her driver man ikke bare med forkynnelse, men har også nattverd og dåp, for eksempel. Disse organisasjonene har tradisjonelt betraktet seg som en del av Den norske kirke, men markerer nå stadig sterkere uavhengighet. Mange medlemmer i disse organisasjonene har for lengst meldt seg ut av Dnk.

- Hvor stor andel av kirkemedlemmene utgjør egentlig "de konservative"?

- De utgjør nok bare en liten del, men de er til gjengjeld blant de mest aktive medlemmene.

- Synes du det er viktig å ta vare på den kirkelige enheten?

- Hvis vi tar utgangspunkt i bibelsk tenkning, skal kirken være ett. Men forutsetningen for denne enheten er at man har en fundamental enhet i lære, og det har jo slett ikke Dnk. I ett bispedømme blir homofilt samliv sett på som synd, mens det blir akseptert og velsignet i et annet. Slik blir biskopene symbol på kirkens splittelse, mens de egentlig burde vært symboler på kirkens enhet. Dette er svært beklagelig, sier Kvalbein.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...