Ekspert på voldgiftsrett Viggo Hagstrøm understreker at en sharia-domstol aldri vil kunne overstyre norsk offentlig rett.

Trange kår for sharia-domstoler i Norge

- Norsk lov åpner trolig for å opprette Sharia-domstoler, men det er svært begrenset hva en slik domstol kan avgjøre, sier Viggo Hagstrøm, professor i privatrett ved UiO.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.11.2013 kl 11:27

I går skrev Fritanke.no om muslimske sharia-domstoler som avsier rettskraftige dommer i Storbritannia. Sharia-domstolene har status som privatrettslige voldgiftsdomstoler som kan avgjøre saker hvis begge parter er enig om å anerkjenne domstolen.

Daily Telegraph rapporterer blant annet om at en britisk sharia-domstol ga mer av en arv til sønnene enn døtrene, samt at en person som var anmeldt for seks tilfeller av familievold ble sendt hjem uten straff.

Ville aldri ha gått i Norge

Norges kanskje fremste ekspert på voldgiftsrett, professor Viggo Hagstrøm ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, stusser over rapportene om at sharia-domstolene i Storbritannia har fått avgjøre saker som involverer familievold, skilsmisser og arveoppgjør.

- I Norge kunne aldri en sharia-domstol ha frikjent noen for vold eller tildelt arv i strid med reglene i arveloven, sier Hagstrøm.

Han understreker at når en person er anmeldt for vold, er dette en straffesak. Det er langt utenfor det man kan underlegge privatrett. Offentlige lover setter også klare rammer for hva man kan foreta seg i arveoppgjør.

- Arveloven har klare bestemmelser for hvordan arv kan fordeles, og en privatrettslig sharia-domstol selvsagt ikke kan overstyre dette. Det vil for eksempel være ytterst problematisk å skjevfordele arv etter kjønn, slik det rapporteres om fra Storbritannia, sier Hagstrøm.

Norske sharia-domstoler er mulig

Professoren bekrefter likevel at hvis noen muslimer skulle ønske å opprette sharia-domstoler i Norge, så vil det sannsynligvis være mulig. Men disse domstolene vil få et svært begrenset virkefelt.

- Domstolene vil bare kunne avgjøre tvister rundt private kontrakter og andre ting som partene har full råderett over. I begrenset grad vil de kanskje kunne avgjøre arvesaker, fordelingssaker og booppgjør, men de kan ikke gjøre noe som strider mot norsk lov eller rettsfølelse. Dessuten må begge parter være enig om å la voldgiftsdomstolen avgjøre, sier Hagstrøm.

Han understreker at han dette er en ny problemstilling for ham, og at han bare svarer ut fra hvordan han kjenner lovgivingen rundt privat- og kontraktsrett i Norge i dag.

Synes de britiske sharia-dommene er underlige

Hagstrøm er overrasket hvis det er slik at britiske sharia-domstoler har fått avgjøre voldssaker og arveoppgjør, slik det beskrives i Daily Telegraph.

- Lovgivingen på dette området er ganske lik over hele Europa, så jeg synes det er underlig at dette er mulig i Storbritannia, sier han.

- Hvilke saker kunne ha blitt behandlet av en norsk sharia-domstol, tror du?

- Tja, kanskje hvis noen muslimske drosjesjåfører var uenig om noen kontrakter eller avtaler så kunne dette kanskje ha blitt avgjort der. Men rammene for en slik domstol vil som sagt være svært snevre. Voldgiftsrett handler i overveiende grad om forretninger og kontrakter, sier Hagstrøm.

Ingen planer fra muslimsk hold

Fritanke.no har snakket med Basim Ghozlan, Forstander i Det Islamske Forbundet, og Shoaib Sultan, leder av Islamsk Råd.

Ingen av dem kjenner til at noen ønsker å opprette sharia-domstoler i Norge.

- Nei, dette er helt ukjent for meg. Jeg vet ikke om det er mulig en gang, sier Ghozlan.

- Dette er en fremmed tanke. Jeg kan ikke tenke meg at det er noen som ønsker det, sier Sultan.

Kan skjevfordele i testamentet
- Muslimer kan skrive testamentet sitt slik at sønnene får mer arv enn døtrene, slik sharia-reglene sier. Slik kan muslimer sikre at de sosialt, men ikke juridisk, bindes opp til å leve i tråd med sharia, sier professor i muslimsk rett Jørgen S. Nielsen ved Københavns Universitet til Kristeligt Dagblad.

Han understreker at han aldri har møtt muslimer som ønsker at islamsk strafferett skal overføres til Europa, men at det er mange muslimer som ønsker å leve et familieliv i overenstemmelse med sharia-reglene.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...