– Jeg er ikke for tigging som bare opprettholder problemene. Men et forbud mot tigging er heller ingen løsning, sier den rumenske menneskerettighetsaktivisten Ciprian Necula. Foto: NTB Scanpix/Microstock

– Tiltak i Romania hjelper ikke dagens tiggere

Hvis Norge forbyr tigging, bør man samtidig gi tiggerne alternativer her i landet. I Romania ligger løsningene langt fram i tid, understreker to rumenere invitert av Helsingforskomiteen til Oslo denne uka.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

– Regjeringen i Romania er ikke villig til å gjøre en innsats, de bruker bare småpenger av tildelte midler fra EU og andre land til rombefolkningen. I virkeligheten skjer det ingenting, sier Ciprian Necula, menneskerettighetsaktivist, journalist og politisk analytiker, som leder organisasjonen KCMC, en av de store organisasjonene i Romania som jobber med rettigheter for rom.

– Det har vært arrangert så mange konferanser og seminarer om situasjonen for rom i Romania. Ingen gidder lenger å ta konferansene på alvor, sier han i et intervju med NTB.

Forbud opphevet

– Jeg er ikke for tigging som bare opprettholder problemene. Men et forbud mot tigging er heller ingen løsning. I Romania var tigging forbudt inntil for ett år siden, da myndighetene opphevet det. Forbudet hadde ingen effekt, ingen var blitt arrestert, og tiggerne satt der som før, forteller han.

– For å fjerne arbeidsledigheten, stigmatiseringen og mangelen på utdanning blant rom må det langsiktige investeringer til, og de må følges opp nøye. I mellomtiden vil tiggerne komme til Norge, uansett forbud, tror Mihaela Zatraenu, som er lærer og har hatt en viktig rolle med å innføre rom-språk og historie ved statlige skoler. I dag er hun leder av organisasjonen og kultursenteret Romano Kher.

Overrasket over viraken

Hun er overrasket over hvor stor oppmerksomhet romtiggerne har fått i Norge.

– Jeg ser ikke noen problemer i Norge, det er ingen invasjon av romtiggere, antallet er lite. Det virker bare som om det er et problem for den norsk regjeringen, ikke for folk flest, sier hun.

Her og nå-problemer

Begge mener at utdanning og jobb er veien ut av fattigdommen, men peker på diskriminering og inngrodde fordommer fra myndigheter og samfunnet som en stor utfordring for rom.

– Lytt til menneskene som kommer til Norge, hør hva slags behov de har her og nå. Det er en grunn til at de kommer for å tigge. Løsningen ligger i Romania, men det er langt fram, og i mellomtiden trenger disse menneskene penger, er budskapet fra de to.

De tror ikke at et tiggerforbud i Norge vil endre noe.

– Tiggere vil komme uansett forbud, men da blir de altså kriminelle. Det kan gjøre noe med dem, kanskje føre flere over i virkelig kriminalitet.

Hovedansvar i Romania

Helsingforskomiteens leder Bjørn Engesland var vert for seminaret «Behov for ny norsk rompolitikk» i Oslo denne uka. Han sier det uten tvil er myndighetene i Romania som har hovedansvaret for å løse fattigdomsutfordringene i landet.

– Men det gjøres altfor lite. De rumenske myndighetene sliter med få ressurser, det er liten planmessighet i arbeidet, og det er dessuten kjent at det er stor korrupsjon i landet, sier Engesland.

Han mener det er et riktig signal fra Norge at vi i år skal bruke ytterligere 20 millioner euro av EØS-midlene på å bekjempe fattigdom, spesielt blant rom, i Romania.

Men Engesland mener at et forbud mot tigging er vanskelig å akseptere.

– I vårt privilegerte land velger man å møte et rop om hjelp med forbud. Det å få folk ut av fattigdom tar tid, understreker han. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...