Internett-æraens antisemittisme uttrykt i én tegning.

– Sosiale medier forer jødehat

Framveksten av islamofascisme har gitt ny næring til Koranens jødenegative vers, og sosiale medier forer jødehatet. -Påtalemyndighetene har vært for slappe. Vi burde aktivt benytte lovverket og slå ned på hatefulle ytringer, mener Lars Gule.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Den sannsynlige gjerningsmannen bak attentatene i København, Omar El-Hussein, angrep først et møte om ytringsfrihet der den svenske kustneren og Muhammedhund-tegneren Lars Vilks var deltager, før han dro til Københavns synagoge der han drepte en jødisk vakt. De ekstreme drapshandlingene resonnerer begge med holdninger – til karikaturer og jøder – som er utbredt blant mange muslimer. Vi kjenner bakgrunnen for karikaturfølelsene, men hvorfor dette hatet mot jøder? Er det «bare» en konsekvens av sinnet over staten Israels behandling av palestinerne eller er det noe ved islam som nærer jødehat?

I fjor fikk vi vite at hver fjerde person på verdensbasis har antisemittiske holdninger. I Midtøsten er tre av fire negative til jøder.

– Forvridd tolkning

– Dersom hendelsene i Danmark skyldtes religion, så var det snakk om en forvridd tolkning av koranen, mener Kari Vogt, religionshistorier og spesialist på islam.

– Det er umulig for oss å vite hva som foregikk i hodet til denne unge mannen. Men religion kan kanskje ha spilt en rolle. Noen tolker og leser tekster gjennom snevre briller, og lander derfor på konklusjoner som ikke støttes av det islamske fellesskapet, sier hun.

Men det fins tydelige negative uttalelser om jøder i Koranen. Ifølge tekstene motarbeidet jødiske grupper profeten Muhammed, og ble straffet for det. Jødiske bosetninger var politiske konkurrenter til profeten på begynnelsen av 600-tallet.

Aper og griser

I Koranen snakkes det om at man ikke skal ha kristne eller jøder som venner, og jøder omtales som aper og griser, forteller islamforsker og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule.

– En framvekst av islamofascisme har gitt ny næring til slike vers. Det er aldri vanskelig å finne religiøs legitimitet for grusomme handlinger, dette er vanlig innenfor flere religioner. I Bibelen fins vers som taler mot kvinner og mot homofile. Spørsmålet er om de hentes fram og blir brukt aktivt eller ikke, understreker Gule.

Han peker på bevegelsene som i dag er voksende, med røtter til Det muslimske brorskapet på 1920- og 30-tallet.

– Det ideologiske tankegodset i islamistisk tenkning har fått stor utbredelse i vår del av verden de siste hundre årene. Dette er en kombinasjon av europeisk antisemittisme og religiøst legitimert jødehat, med henvisning til vers i Koranen. I våre dager har dette fått en ekstrem uttrykksform. Antisemittismen næres også av Palestina-konflikten. Mange ser på alle jøder som representant for Israel, og Israel som representant for alle jøder, forteller han.

Palestiner inspirert av islamofascisme

Den danske attentatmannens bakgrunn – han var født og oppvokst i Danmark av palestinske foreldre – kan også ha bidratt til å gjødsle slike vrangforestillinger hos ham. Det er også kommet frem at El-Hussein, som var dømt for grov vold og nettopp slapp ut av fengsel, hadde blitt radikalisert i fengselet.

– Her er det snakk om en ung mann som var inspirert av ekstrem islamisme og islamofascistiske holdninger, inkludert klare antisemittiske elementer. Det er lett å se inspirasjonen fra angrepet i Paris, som denne mannen har kopiert.

Tvetydige hellige tekster

Kari Vogt påpeker at Koranen også sier mye fint om jødedommen.

– I Koranen fins en dobbelhet i forhold til jødene. Vi ser ofte det negative, men samtidig fins en aksept og mye positivt. En muslimsk mann kan for eksempel gifte seg med en jødisk kvinne, forteller hun.

Ifølge Vogt har det ikke vært vanlig med sterke holdninger mot jøder blant muslimer.

– Men noen negative holdninger er blitt forsterket i vår tid gjennom politikken som den israelske regjeringen fører. Israels poltikk har forsterket et motsetningsforhold. Det er ikke noe i islamsk lære som tilsier at muslimer skal ha et negativt syn på jøder, heller tvert i mot. Muslimer og jøder har levd godt sammen gjennom historien, sier hun.

Les om da Gaza-krigen fyret opp antisemittiske holdninger i Oslos gater.

Antisemittisme blant muslimer

Historisk har forholdet mellom jøder og muslimer vært mer positivt enn forholdet mellom kristne og jøder.

I dag er situasjonen en annen. 49 prosent av muslimene ga svar som antydet sterke antisemittiske holdninger, i en rapport fra Anti-Defamation League (ADL) i 2014. Tallet blant de kristne var 24 prosent. Det fins nesten 1,1 milliarder mennesker med antisemittiske holdninger i de 102 undersøkte landene, ifølge undersøkelsen.

Jødehat trives på sosiale medier

I Danmark har forskere merket at jødehatet trives i stigende grad på sosiale medier. Fenomenet har vokst markant på få år og kan påvirke de som fra før av har ekstreme holdninger, ifølge Rikke Peters ved Aarhus Universitet.

– Når mer eller mindre hatefulle uttalelser om jøder florerer på nettet får de mer radikale personene bekreftet sine egne forestillinger, sier Peters til den danske avisen Kristeligt Dagblad.

Hun legger til at dette ikke bare kommer fra mennesker med arabisk bakgrunn, men også fra etniske danske. Den voksende antisemittismen er generelt blitt atskillig mer synlig i Europa de siste ti årene.

Ble spyttet etter

Det dokumenterte nylig jødiske Svika Klein i Paris. I etterkant av terroren tok han på seg det jødiske hodeplagget kippa og filmet en ti timer lang gåtur i den franske hovedstaden. Med skjult kamera dokumenterte han hvordan han ble ropt etter, spyttet på og truet. Du kan se videoen på Nettavisen.

Hva så med Norge? 15 prosent av befolkningen i Norge har antijødiske holdninger, ifølge undersøkelsen fra 2014. Tallet er vesentlig høyere enn Danmarks 9 prosent og Sveriges 4 prosent. Tallet er noe høyere enn Holocaust-senterets undersøkelse fra 2012, som avdekket at 12,5 prosent av den norske befolkningen ga uttrykk for sterke antijødiske holdninger. En delegasjon fra OSSE karakteriserte tallet som «urovekkende», og advarte mot at sterke anti-israelske holdninger kan utvikle seg til en form for antisemittisme.

Mandag besøkte statsminister Erna Solberg Det Mosaiske Trossamfund i etterkant av drapene i København. Hun understreket at hun vil styrke arbeidet mot antisemittisme.

– Vi må bekjempe holdningene som gjør at nesten hver tiende nordmann uttrykker antisemittisme, sa hun ifølge NTB.

– Ikke først og fremst muslimsk

– Vi ser at den slags holdninger og synspunkter fins i befolkningen generelt, og det er et problem. Dette er ikke først og fremst en muslimsk utfordring, mener Kari Vogt.

– Fagfolk regner med at så lenge Israel fører den politikken de gjør, vil det alltid finnes en kime til en ny antisemittisme . Samtidig fins det en utbredelse i dag som går langt ut over det den politiske situasjonen skulle tilsi, legger hun til.

Les mer om hvordan ulike konspirasjonsteorier er blandet opp med antisemittisme her.

Krever straff

Gule karakteriserer holdninger mot jøder som skremmende, også i Norge.

– Det fins ingen enkel løsning. Dette er en kamp om verdier og holdninger. Kunnskap er ikke nok, tiltakene må også være holdnings-endrende. Vi burde aktivt benytte lovverket og slå ned på hatefulle ytringer. Påtalemyndighetene har vært for slappe her. Det fins mer enn nok å ta av på nettet. Jeg mener ikke at alle skal dømmes, men samfunnet må vise at det fins en grense. Vi må ta avstand fra enkelte ytringer, svarer han.

– Vil ikke straffereaksjoner gjøre at vi får en trykkoker-effekt som gjør alt verre?

– Nei, det er en illusjon. Å tillate hatefulle ytringer er meningsløst. Det er som å tillate at noen slår deg i trynet. Hvordan skal man konfrontere slike utsagn? Noen utsagn er voldelige, og bør tas hånd om av rettsvesenet. Dersom de tillates, bidrar de til rekruttering, og slikt må begrenses. Noen mener alle ytringer er likeverdige, men det er det reneste sludder.

– Hvilke normer bør vi vurdere etter, mener du?

– Menneskerettighetene er vårt vern mot diskriminering. Det bør brukes som en ramme for hva som blir tillatt.

Det vil selvfølgelig ikke bety at Muhammed-karikaturer og lignende skal forbys.

– Karikaturer som kan oppleves som sårende eller spottende må vi leve med. Men karikaturer som for eksempel er antisemittistiske, islamofobe, sexistiske eller homofobe, bør vi ikke godta.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...