Den sannsynlige gjerningsmannen bak attentatene i København, Omar El-Hussein, angrep først et møte om ytringsfrihet der den svenske kustneren og Muhammedhund-tegneren Lars Vilks var deltager, før han dro til Københavns synagoge der han drepte en jødisk vakt. De ekstreme drapshandlingene resonnerer begge med holdninger – til karikaturer og jøder – som er utbredt blant mange muslimer. Vi kjenner bakgrunnen for karikaturfølelsene, men hvorfor dette hatet mot jøder? Er det «bare» en konsekvens av sinnet over staten Israels behandling av palestinerne eller er det noe ved islam som nærer jødehat?

I fjor fikk vi vite at hver fjerde person på verdensbasis har antisemittiske holdninger. I Midtøsten er tre av fire negative til jøder.

– Forvridd tolkning

– Dersom hendelsene i Danmark skyldtes religion, så var det snakk om en forvridd tolkning av koranen, mener Kari Vogt, religionshistorier og spesialist på islam.

– Det er umulig for oss å vite hva som foregikk i hodet til denne unge mannen. Men religion kan kanskje ha spilt en rolle. Noen tolker og leser tekster gjennom snevre briller, og lander derfor på konklusjoner som ikke støttes av det islamske fellesskapet, sier hun.

Men det fins tydelige negative uttalelser om jøder i Koranen. Ifølge tekstene motarbeidet jødiske grupper profeten Muhammed, og ble straffet for det. Jødiske bosetninger var politiske konkurrenter til profeten på begynnelsen av 600-tallet.

Aper og griser

I Koranen snakkes det om at man ikke skal ha kristne eller jøder som venner, og jøder omtales som aper og griser, forteller islamforsker og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule.

– En framvekst av islamofascisme har gitt ny næring til slike vers. Det er aldri vanskelig å finne religiøs legitimitet for grusomme handlinger, dette er vanlig innenfor flere religioner. I Bibelen fins vers som taler mot kvinner og mot homofile. Spørsmålet er om de hentes fram og blir brukt aktivt eller ikke, understreker Gule.

Han peker på bevegelsene som i dag er voksende, med røtter til Det muslimske brorskapet på 1920- og 30-tallet.

– Det ideologiske tankegodset i islamistisk tenkning har fått stor utbredelse i vår del av verden de siste hundre årene. Dette er en kombinasjon av europeisk antisemittisme og religiøst legitimert jødehat, med henvisning til vers i Koranen. I våre dager har dette fått en ekstrem uttrykksform. Antisemittismen næres også av Palestina-konflikten. Mange ser på alle jøder som representant for Israel, og Israel som representant for alle jøder, forteller han.

Palestiner inspirert av islamofascisme

Den danske attentatmannens bakgrunn – han var født og oppvokst i Danmark av palestinske foreldre – kan også ha bidratt til å gjødsle slike vrangforestillinger hos ham. Det er også kommet frem at El-Hussein, som var dømt for grov vold og nettopp slapp ut av fengsel, hadde blitt radikalisert i fengselet.

– Her er det snakk om en ung mann som var inspirert av ekstrem islamisme og islamofascistiske holdninger, inkludert klare antisemittiske elementer. Det er lett å se inspirasjonen fra angrepet i Paris, som denne mannen har kopiert.

Tvetydige hellige tekster

Kari Vogt påpeker at Koranen også sier mye fint om jødedommen.

– I Koranen fins en dobbelhet i forhold til jødene. Vi ser ofte det negative, men samtidig fins en aksept og mye positivt. En muslimsk mann kan for eksempel gifte seg med en jødisk kvinne, forteller hun.

Ifølge Vogt har det ikke vært vanlig med sterke holdninger mot jøder blant muslimer.

– Men noen negative holdninger er blitt forsterket i vår tid gjennom politikken som den israelske regjeringen fører. Israels poltikk har forsterket et motsetningsforhold. Det er ikke noe i islamsk lære som tilsier at muslimer skal ha et negativt syn på jøder, heller tvert i mot. Muslimer og jøder har levd godt sammen gjennom historien, sier hun.

Les om da Gaza-krigen fyret opp antisemittiske holdninger i Oslos gater.

Antisemittisme blant muslimer

Historisk har forholdet mellom jøder og muslimer vært mer positivt enn forholdet mellom kristne og jøder.

I dag er situasjonen en annen. 49 prosent av muslimene ga svar som antydet sterke antisemittiske holdninger, i en rapport fra Anti-Defamation League (ADL) i 2014. Tallet blant de kristne var 24 prosent. Det fins nesten 1,1 milliarder mennesker med antisemittiske holdninger i de 102 undersøkte landene, ifølge undersøkelsen.

Jødehat trives på sosiale medier

I Danmark har forskere merket at jødehatet trives i stigende grad på sosiale medier. Fenomenet har vokst markant på få år og kan påvirke de som fra før av har ekstreme holdninger, ifølge Rikke Peters ved Aarhus Universitet.

– Når mer eller mindre hatefulle uttalelser om jøder florerer på nettet får de mer radikale personene bekreftet sine egne forestillinger, sier Peters til den danske avisen Kristeligt Dagblad.

Hun legger til at dette ikke bare kommer fra mennesker med arabisk bakgrunn, men også fra etniske danske. Den voksende antisemittismen er generelt blitt atskillig mer synlig i Europa de siste ti årene.

Ble spyttet etter

Det dokumenterte nylig jødiske Svika Klein i Paris. I etterkant av terroren tok han på seg det jødiske hodeplagget kippa og filmet en ti timer lang gåtur i den franske hovedstaden. Med skjult kamera dokumenterte han hvordan han ble ropt etter, spyttet på og truet. Du kan se videoen på Nettavisen.

Hva så med Norge? 15 prosent av befolkningen i Norge har antijødiske holdninger, ifølge undersøkelsen fra 2014. Tallet er vesentlig høyere enn Danmarks 9 prosent og Sveriges 4 prosent. Tallet er noe høyere enn Holocaust-senterets undersøkelse fra 2012, som avdekket at 12,5 prosent av den norske befolkningen ga uttrykk for sterke antijødiske holdninger. En delegasjon fra OSSE karakteriserte tallet som «urovekkende», og advarte mot at sterke anti-israelske holdninger kan utvikle seg til en form for antisemittisme.

Mandag besøkte statsminister Erna Solberg Det Mosaiske Trossamfund i etterkant av drapene i København. Hun understreket at hun vil styrke arbeidet mot antisemittisme.

– Vi må bekjempe holdningene som gjør at nesten hver tiende nordmann uttrykker antisemittisme, sa hun ifølge NTB.

– Ikke først og fremst muslimsk

– Vi ser at den slags holdninger og synspunkter fins i befolkningen generelt, og det er et problem. Dette er ikke først og fremst en muslimsk utfordring, mener Kari Vogt.

– Fagfolk regner med at så lenge Israel fører den politikken de gjør, vil det alltid finnes en kime til en ny antisemittisme . Samtidig fins det en utbredelse i dag som går langt ut over det den politiske situasjonen skulle tilsi, legger hun til.

Les mer om hvordan ulike konspirasjonsteorier er blandet opp med antisemittisme her.

Krever straff

Gule karakteriserer holdninger mot jøder som skremmende, også i Norge.

– Det fins ingen enkel løsning. Dette er en kamp om verdier og holdninger. Kunnskap er ikke nok, tiltakene må også være holdnings-endrende. Vi burde aktivt benytte lovverket og slå ned på hatefulle ytringer. Påtalemyndighetene har vært for slappe her. Det fins mer enn nok å ta av på nettet. Jeg mener ikke at alle skal dømmes, men samfunnet må vise at det fins en grense. Vi må ta avstand fra enkelte ytringer, svarer han.

– Vil ikke straffereaksjoner gjøre at vi får en trykkoker-effekt som gjør alt verre?

– Nei, det er en illusjon. Å tillate hatefulle ytringer er meningsløst. Det er som å tillate at noen slår deg i trynet. Hvordan skal man konfrontere slike utsagn? Noen utsagn er voldelige, og bør tas hånd om av rettsvesenet. Dersom de tillates, bidrar de til rekruttering, og slikt må begrenses. Noen mener alle ytringer er likeverdige, men det er det reneste sludder.

– Hvilke normer bør vi vurdere etter, mener du?

– Menneskerettighetene er vårt vern mot diskriminering. Det bør brukes som en ramme for hva som blir tillatt.

Det vil selvfølgelig ikke bety at Muhammed-karikaturer og lignende skal forbys.

– Karikaturer som kan oppleves som sårende eller spottende må vi leve med. Men karikaturer som for eksempel er antisemittistiske, islamofobe, sexistiske eller homofobe, bør vi ikke godta.