Kravet om dødsstraff for frafall fra islam brukes politisk av ytterliggående islamister for å styre gjennom frykt, hevder forfatteren Abdisaid Abdi Ismail.

Somalisk forfatter trues på livet

Abdisaid Abdi Ismail stiller spørsmål ved dødstraff for frafall fra islam. Det er farlig i landet der Al-Shabbaabs terrorregime rår.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

The Rule of Apostasy in Islam: Is it True? er navnet på boka som skaper opprør blant Somalias islamister.

Forfatteren Abdisaid Abdi Ismail ønsker ikke å gi seg selv om han blir truet på livet. Grunnen til at han skrev boka i utgangspunktet er at han innså at ingen andre turde å utfordre islamistenes misbruk av «dødsstraff mot de vantro» som et politisk våpen.

I boka følger Ismail saken til Meriam Yahya Ibrahim – en sudanesisk kvinne som ble dømt til døden for å ha «konvertert til kristendommen», men deretter ble satt fri. Ibrahim hevdet at hun alltid hadde vært kristen. Saken hennes fikk stor oppmerksomhet i utlandet, og ble brukt som eksempel på hvordan anklager om frafall fra islam blir brukt som politisk våpen av islamister.

Ismail sier boken følger opp en trend blant muslimske intellektuelle, der man i økende grad har begynt å motsette seg hvordan ekstremister som IS, Nigerias Boko Haram og Somalias Al-Shaabab misbruker «kravet om dødsstraff for frafall» for å sikre sin egen makt gjennom å stemple politiske motstandere som «frafalne som må dø».

Han har blant annet sett Al-Shaabab utstede dødsdommer over offentlige tjenestemenn, offiserer i militæret og representanter fra lokale eller internasjonale organisasjoner.

– Dette er en veldig viktig sak blant muslimer, fordi vi i dag ser hvordan ekstremistgrupper bruker forbudet mot frafall for å rettferdiggjøre sine uhyrlige og brutale drap på de som motsetter seg deres misforståtte tolkning av islam og deres politiske agenda, sier han til Somalia Online.

Klare betingelser for straff

Ifølge Sheikh Abdallar Kheir, en muslimsk teolog fra Kenyatta University i Nairobi, er det ingen tvil om at frafall er en synd i Islam, skriver Religion News Service.

– Det står i Koranen og i beretningene om profeten. Frafall er et svik, sier han.

Det er imidlertid klare forbehold før straffen kan utføres, forteller han. Det må skje i en islamsk stat. Det må være en dialog og en rasjonell begrunnelse bak straffen, og straffen skal bare bli utført hvis den nye troen til vedkommende skaper problemer for muslimer eller den islamske troen, forklarer Kheir.

Ismail mener det ikke finnes noe gyldig argument for å straffe folk som mister sin islamske tro.

– Jeg kan ikke se at det er noe grunnlag for det i islam, selv om det har blitt praktisert slik i lang tid. Slik jeg ser det finnes det ikke noen straff for frafall i denne verden. Straffen kommer eventuelt i etterlivet, og er en sak mellom den enkelte og Gud, sier han til Somalia Online.

Han mener krigen mot al-Shabbaab og andre fundamentalister dypest sett er en krig om hjertene og sinnene til folk i den muslimske verden, og for å vinne denne må man få fram det sanne islam som er fredlig, tolerant, moderat og demokratisk.

Ismail mener ikke det er noe galt med å vende tilbake til islam slik det var i begynnelsen, slik islamistene innbiller seg at de driver med. Men for å få til det må man forstå hvilke verdier det samfunnet bygde på, som er noe ganske annet enn dagens politiserte islam. Han mener også at man i tolkningen av de religiøse skriftene nødvendigvis må legge vekt på at samfunnet Muhammed levde i var ganske annerledes enn det vi har i dag.

– Vi trenger en sekulær stat

Siden boka kom ut i september, har Ismail fått dødstrusler og advarsler om at han ikke bør komme tilbake til Somalia der kona og hans tre barn bor. Han har blitt stemplet som en djevel og en vantro på sosiale medier, og radikale religiøse ledere har bedt om at boka hans blir brent og fordømt.

Ismail måtte reise til Kenya for å få gitt ut boka, ettersom ingen var villig til å gi den ut i Somalia. Han har blitt kastet ut av hoteller i Nairobi og Kampala, Uganda. Hver dag må han leve med dødstrusler.

Han forsikrer om at han ikke vil gi seg på grunn av truslene. Ismail mener det å utfordre islamistene er helt nødvendig for å reformere Somalia, og at noen må tørre å gå foran.

– Det vi trenger er sekulære stater der det er demokrati, rettferdighet og likhet for alle. Vi trenger ikke teokratier der lederne styrer på vegne av Gud, sier han.

Ismail blir kalt «Somalias Salman Rushdie» på grunn av det han har blir utsatt for. Boka selges i hemmelighet i Kenya og Somalia, etter at bokhandlere måtte fjerne bøkene på grunn av protester fra muslimske religiøse ledere.

Boka tilgjengelig på somali fra Amazon.

Washington Post har også skrevet om saken.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...