Stortingsrepresentant Snorre Valen skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å komme seg ut av statskirken. Foto: Kenneth T. Kjelsnes/SV

Snorre Valen oppgitt over å ha fått kirkevalgkort – igjen

Stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) har prøvd å melde seg ut av statskirka mange ganger. I år fikk han kirkevalgkort nok en gang.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.08.2011 kl 15:55

– Jeg vil ikke være medlem i kirka, Human-Etisk Forbund eller i noe annet livssynssamfunn. Jeg er ikke døpt og konfirmerte meg humanistisk. Likevel har statskirken i hele mitt liv brukt meg som brekkstang for å argumentere for at statskirken fortsatt har stor oppslutning. Det er veldig provoserende, sier en engasjert stortingsrepresentant Snorre Valen til Fritanke.no.

– Hvor mange ganger har du prøvd å melde deg ut?

– Jeg har sendt dem eposter med navn, personnummer og adresse flere ganger, og gitt klar melding om at jeg ønsker å strykes som medlem. Jeg har ikke hørt noe, og har alltid regnet med at det var i orden. Men nå fikk jeg altså kirkevalgkort igjen. Det kan jo tenkes at det er ett eller annet skjema jeg ikke har fylt ut, men tenk om andre organisasjoner skulle stille slike krav for utmelding, og ignorert klare henvendelser på denne måten? Da hadde det blitt reagert meget sterkt, sier han.

Valen forteller at han trolig har kommet inn i registeret fordi faren hans var medlem av kirka da han ble født. Ifølge loven regnes et barn automatisk som ”tilhørig” til kirken hvis minst en av foreldrene er medlem. Dette gjelder uavhengig av om barnet døpes. Tilhørig-statusen skal strykes når barnet fyller 18 år, hvis det ikke har blitt døpt innen den tid.

– Ifølge kirken blir man ikke medlem bare ved å stå i registeret. Det er kun dåp som gir medlemsskap, sier de. Udøpte mennesker som står i det elektroniske registeret betegnes som ”feiloppført”. Hva tenker du om det?

– Det blir litt for teoretisk for meg. Så lenge de bruker dette registeret som om det var det offisielle registeret, hvilket de gjør, så er det også det i praksis, sier Snorre Valen.

Valen var forøvrig medlem av Bostad-utvalget som utredet nye formålsparagrafer for skole og barnehage i 2007.

Endringer fra forrige kirkevalg

Snorre Valen er ikke alene om å klage over å ha fått kirkevalgkort i år igjen, etter å ha forsøkt å melde seg ut av kirken gjentatte ganger.

De siste ukene har avisene og sosiale medier vært fulle av folk som, i likhet med Snorre Valen, hevder at de har prøvd å melde seg ut gjentatte ganger, bare for å få kirkevalgkort nok en gang, og dermed også en bekreftelse på at man fortsatt regnes som medlem.

Det er imidlertid noen endringer denne gangen, sammenlignet med kirkevalget for to år siden.

Kirkevalget har for det første vært spesielt aktive på Twitter. Alle som klager på at de har fått kirkevalgkort til tross for at de ikke er døpt og har meldt seg ut tidligere, får raskt beskjed om at det bare er å sende inn personalia så vil de strykes fra registeret.

Kirkevalget for to år siden ble i stor grad avgjort av alfabetet, ettersom det var lite eller ingen informasjon om hva de ulike kandidatene mente og stod for. Dermed leverte folk bare inn den alfabetisk ordnede lista uforandret, noe som naturlig nok ble en fordel for de med etternavn tidlig i alfabetet.

I år har kirken prøvd å motvirke dette med å kreve at velgerne aktivt prioriterer minst én kandidat i den alfabetisk ordnede valglista til bispedømmerådene. I valglistene til menighetsrådene er kandidatene rangert i prioritert, og ikke alfabetisk rekkefølge.

"Raus folkekirke" prøver å skille kandidatene

En annen endring i år, er at initiativet ”Raus folkekirke” har forsøkt å stille alle kandidater til bispedømmerådene spørsmål for å finne ut om de tilhører den liberale eller konservative fløyen i kirken. I skrivende stund er det fortsatt et mindretall som har svart på spørsmålene.

Mye av kritikken mot kirkevalget tidligere har gått på at det er en motvilje i kirken mot å tydeliggjøre interne konfliktlinjer, for eksempel i homofilispørsmålet. Man ønsker seg ikke partidannelser. Dermed blir det også vanskelig for velgerne å vite hva de får når de stemmer på de ulike kandidatene. Det er dette initiativet "Raus folkekirke" er et forsøk på å gjøre noe med.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...