Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

De fire statsrådene poserte sammen med fire ungdommer fra Rommen skole i Groruddalen i Oslo. Foto: Even Gran

Regjeringen vil samle alle gode krefter for å kjempe mot rasisme og diskriminering

... men har de tenkt å ta et oppgjør med splittende retorikk i egne rekker?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.12.2019 kl 19:00

GRORUDDALEN: Linda Noor, leder av tenketanken Minotenk, var den eneste som bidro med et kritisk blikk under dagens lansering av regjeringens «handlingsplan mot rasisme og diskriminering basert på etnisitet og religion». Lanseringen skjedde på Rommen skole i Groruddalen i Oslo.

Etter at kulturminister Trine Skei Grande hadde redegjort for det brede og tverrsektorielle samarbeidet som ligger til grunn for handlingsplanens 50 tiltak, kom Noor og helte litt malurt i begeret.

– Noen av tiltakene er vage og jeg savner et fokus på retorikken til sentrale politikere. Det er avgjørende at folkevalgte er spesielt bevisste på samfunnsansvaret sitt når det kommer til retorikk som spiller på fremmedfrykt og fordommer. Dette vil jeg utfordre regjeringen på, sa Noor.

Til Fri tanke etterpå utdypet hun at hun for eksempel tenkte på uttalelser fra Frp-representanter og Sylvi Listhaug spesielt, men også på splittende utspill fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og partiet Høyre nå nylig, rundt den oppkonstruerte «forbudt å si jul»-saken i Seljord i forrige uke.

Noor understreket ellers at det er mye bra i rapporten, og framstilte det som positivt at det er en handlingsplan. Da er det lettere å gå inn i ettertid og se om det faktisk ble gjort noe, eller om det bare ble store ord og ikke noe innhold.

Vil ikke være som Sverige

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) kommenterte Noors innvending med å understreke at regjeringen fortsatt vil være opptatt av integreringsspørsmål, noe han mener Norge har vært mye flinkere til enn Sverige.

– Motsetningene er mye større i Sverige. Før ble vi i Frp beskyldt for å være rasister når vi sa at innvandrere burde lære seg norsk. Nå er alle enig i det, så debatten flytter seg. Derfor vil vi fortsatt være opptatt av integrering, slik at unge mennesker her i Groruddalen for eksempel skal få lov til å gifte seg med dem de vil, sa Kallmyr til Fri tanke.

Kulturminister Trine Skei Grade var mer lydhør overfor Noors kritikk, men mener regjeringen allerede slår hardt ned på egne medlemmer som går over streken.

– Det er ikke regjeringens retorikk det er noe galt med, men det var vært en del overtramp som både og Erna og jeg har vært helt klare på at er uakseptable. Det kommer vi til å fortsette med, sa hun til Fri tanke.

– Så denne handlingsplanen kommer ikke til å føre til noen ytterligere skjerping på dette området?

– Jeg ser ikke for meg andre tiltak enn de vi allerede har kommet med. Vi kan jo ikke forby uttalelser i den offentlige debatten. Jeg tror at hvis du leter fram sitatene Erna og jeg kom med etter en del av de problematiske utspillene, så var de ganske harde, sier kulturministeren.

50 tiltak på ti ulike områder

Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering basert på etnisitet og religion består av 50 tiltak fordelt på ti fagområder. Det er en bred tiltakspakke som regjeringen samlet sett håper vil bygge tillit og redusere fordommer, diskriminering og rasisme.

– Regjeringen prioriterer arbeidet mot dette høyt. Vi ønsker et samfunn hvor alle har like muligheter, uavhengig av bakgrunn og opprinnelse, sa Trine Skei Grande i innledningen sin.

Hun understreket at Norge er et samfunn med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet, men at rasisme og diskriminering truer dette og hindrer folk fra å kunne delta og bruke sine ressurser i samfunnet.

Blant de 50 tiltakene trakk Grande spesielt fram arbeidet med en nasjonal kompetansebase for politiet. Det skal også forskes slik at man får mer kunnskap om problemet. Videre skal det legges fram en spesifikk handlingsplan mot muslimhat.

Vil utrede ytringsfrihetens rammer

Et forslag som allerede er lansert, og der debatten allerede er i gang, er handlingsplanens tiltak om å sette ned en ytringsfrihetskommisjon. Denne kommisjonen skal lansere tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier, men også utrede ytringsfrihetens grenser.

I handlingsplanen slår regjeringen fast at det viktig å være presis på hvilke ytringer som ikke er beskyttet av ytringsfriheten og hvilke som er det. Det konstateres også at blant de ytringene som er beskyttet av ytringsfriheten, finnes det også ytringer som kan «oppfattes som uakseptable og uønskede fordi de fører til et dårlig debattklima og reduserer utsatte gruppers reelle ytringsmuligheter og deltakelse i offentligheten». Se hele mandatet her.

Ytringsfrihetskommisjon skal levere sin rapport innen utgangen av 2021.

Se alle de 50 tiltakene og videre beskrivelser her.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...