Fungerende sogneprest på Snåsa, Gustav Danielsen, vil ha gudstjenesten som nr. 2 på programmet. Se hele 17. mai-programmet i Snåsa kommune. Foto: Nederst t.h: Wikimedia Commons@Klevsand

Prest misfornøyd med at gudstjenesten kommer først

Gudstjenesten er plassert før det «egentlige» 17. mai-programmet på Snåsa. Nå har presten sendt klagebrev.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2018 kl 06:30

Noen få steder i Norge er det tradisjon for å legge en gudstjeneste midt i fellesprogrammet på 17. mai. Da kan man ikke feire 17. mai uten å forholde seg til gudstjenesten. Ønsker man ikke å delta, må man vente utenfor kirken.

Vi skrev om dette sist den 16. mai.

Slik er ikke tradisjonen i Snåsa i Trøndelag. Der følger de det vanlige mønsteret, nemlig at gudstjenesten legges før eller etter fellesopplegget, slik at den enkelt kan velges bort for de som ikke ønsker å delta.

Dårlig plassering

Det vil fungerende sogneprest i Snåsa kirke, Gustav Danielsen, ha en slutt på. I et brev til 17. mai-komitéen i Snåsa kommune kritiserer han rekkefølgen på 17. mai-programmet, ifølge et oppslag i lokalavisa Snåsningen i dag.

Han synes gudstjenesten har en dårlig plassering i programmet. Danielsen mener at hvis man hadde startet det offisielle programmet først, med taler, korps, nasjonalsang mm., og heller gått inn i kirken etterpå, så ville man ha fått «en mer naturlig flyt i programmet».

Han foreslår at tema fra første samling kunne blitt videreført i kirken, kanskje i form av et opptrinn. Så kan man gå rett ut og starte 17. mai-toget etterpå, foreslår han.

Presten er klar over at ikke alle finner det naturlig med gudstjeneste på 17. mai, men bemerker at det på landsplan er hele 77 prosent som er med i kristne kirkesamfunn og bare to prosent som er med i Human-Etisk Forbund.

Mener kirken holdes utenfor

Danielsen sier til Fri tanke at hensikten hans er å legge til rette for at så mange som mulig kan komme til kirken.

Han forklarer at for å rekke starten av det offisielle programmet, så må gudstjenesten starte kl. 0930, noe som kan bli for tidlig for mange. Dessuten vil de som er med og arrangerer det offisielle 17. mai-programmet etterpå, ikke få tid til å gå i kirken.

– De som arrangerer vil ikke få med seg gudstjenesten. Det rekker de ikke. Det er jo synd. I tillegg er det for tidlig med 0930, før det offisielle programmet starter. Derfor hadde det vært bedre hvis gudstjenesten kom som en del av det offisielle programmet etterpå. Da hadde vil lagt bedre til rette slik at alle kunne komme, sier han.

– Er ikke gudstjenesten en del av det offisielle programmet? Den står jo som første punkt i kommunens program?

– Slik vi opplever det, er ikke gudstjenesten en del av det offisielle programmet slik det står nå. Kommunen holder oss utenfor det offisielle programmet av hensyn til et bittelite mindretall. Det synes vi er feil, og det har vi sagt fra om.

– Er du enig i at man med et slikt opplegg fjerner muligheten til å velge bort kirken på 17. mai?

– Nei, det er jeg ikke enig i. Det er ingen som tvinges til å bli med inn.

– De som venter utenfor, hva tenker du at de skal gjøre mens gudstjenesten pågår?

– Det vet jeg ikke. Det får de finne ut selv. Dette er uansett snakk om veldig få mennesker. I Snåsa er over 90 prosent medlemmer i kirken. Vi kan ikke tilpasse hele opplegget vårt etter de rundt ti personene som ikke vil bli med inn, sier han.

– Er du redd for at et slikt opplegg kan fungere splittende?

– Jeg er ikke redd for det. Som sagt er det veldig få som ikke vil bli med inn. For å sammenligne er jeg ikke spesielt interessert i folketoget i Steinkjer der jeg bor, og kommer heller etterpå for å høre på talene. Men jeg kan jo ikke hevde at 17.mai-programmet på Steinkjer er splittende bare fordi jeg ikke hadde lyst til å se på folketoget.

– Er dette en strategi for å få flere til å gå i kirken?

– Du kan si at det handler om å fjerne hindringer, slik at flest mulig skal få anledning til å komme, sier han.

Sogneprest Danielsen forteller at det kom ca. 60 personer til festgudstjeneste kl. 0930 på årets 17. mai i Snåsa, mens ca. 300 deltok på fellesarrangementet etterpå.

Overlater saken til neste år

Lederen for årets 17. mai-komité i Snåsa, Trine Hasvang Vaag, er ikke avvisende til utspillet fra Danielsen, men påpeker overfor Snåsningen at dagens opplegg gir valgfrihet.

– I år valgte vi stort sett å følge samme program som i 2017, og gjorde ingen store endringer fra det. Jeg vet det er delte meninger om hvorvidt kirken skal være en del av 17. mai-feiringen. Når gudstjenesten er på starten av programmet, får man valgfrihet i forhold til om man vil delta eller ikke, sier hun.

Hun viser til neste års 17. mai-komite for eventuelle endringer.

Et stort tilbakeskritt

Fylkesleder for Human-Etisk Forbund i Trøndelag, Morten Moa, mener det ville ha vært et stort tilbakeskritt hvis sognepresten i Snåsa fikk viljen sin.

– 17. mai skal være en felles feiring, og her legger presten opp til et splittende opplegg. Det blir ikke bedre av at det er et mindretall som blir sittende utenfor. Dette er forskjellsbehandling mellom kristne og ikke-kristne, og på 17. mai må man lage et så inkluderende opplegg som mulig, sier han til Fri tanke.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...