Opp gjennom mesteparten av 1900-tallet var minst 90 prosent av befolkningen i latin-amerikanske land katolikker. I dag er denne andelen falt til 69 prosent, viser en studie fra Pew Research Center. I nesten alle de latin-amerikanske landene som er med i undersøkelsen, har katolikkene tapt terreng.

Vinneren er pinsekristendom. Andelen har vokst med rundt ti prosentpoeng. Dette har forskerne funnet ved å spørre folk hvilken religion de ble oppdratt i, og sammenlignet dette med religionen de oppgir å bekjenne seg til nå. Ni prosent oppgir at de ble oppdratt som protestanter (for en stor del pinsekristendom), mens hele 19 prosent oppgir protestantisme som sin religion som voksne. For katolikkene er det en tilsvarende nedgang.

Undersøkelsen viser også at andelen som ikke bekjenner seg til religion i det hele tatt, såkalte «nones», har vokst fra fire til åtte prosent. Samme mønster ser vi i USA, der andelen «nones» er oppe i 19 prosent.

Katolikkene kopierer pinsevennene

Andrew Chesnut, professor i religionsvitenskap ved Virginia Commonwealth University, sier til i en nyhetsmelding på nettsidene til Pew Research Center at suksessen til pinsevennene skyldes at de har tilpasset seg kulturen og lokale forhold. De bruker musikk som de vet folk liker, samt at de religiøse lederne, pastorene, alltid er rekruttert fra lokalområdet.

– Pinsekristendommen har i langt større grad enn katolikkene lyktes med å «latinamerikanisere» seg. Prestene i den katolske kirke har tradisjonelt brukt å komme fra helt andre steder, for eksempel fra Europa, og har tilhørt eliten med større avstand til folket, forklarer Chesnut.

Han forteller at katolikkene, og andre protestantiske bevegelser som presbyterianisme og metodister, nå har prøvd å legge seg på den samme linja som pinsevennene, i håp om å kopiere deres suksess. Dette har de hatt en viss suksess med, sier han, og viser til den katolske bevegelsen «Catholic Charismatic Renewal».

– Her greier katolikkene å tilby den samme karismatiske åndeligheten og «mirakelhelbredelsene», i tillegg til at folk får med seg jomfru Maria, helgenene og så videre. Dette har bremset noe av den verste flukten til pinsekristendommen, mener han.

Chesnut understreker at pinsevennene tradisjonelt har appellert til de fattige, men at de i det siste også har fått et fotfeste i middelklassen. Suksesskriteriene her er elementer som «indre healing», individuelt ansvar og «velstandsteologi». Dette appellerer også til de fattige, som får håp om at de også kan bevege seg oppover på den sosiale rangstigen.

– Folk får høre at hvis de tror sterkt nok og ber nok til Gud, vil de få det de ønsker seg i livet. Det er et veldig effektivt budskap til folk som ikke har så mye, sier han.

Misjon til USA

Chesnut forteller at pinsekristendommen i Latin-Amerika er importert fra USA, men at den på mange måter har vokst forbi sitt opphav.

– Pinsekristendom har nå et fotfeste i Latin-Amerika som langt overgår det de har i USA. Den ledende pinsekristne bevegelsen Assemblies of God har for eksempel 10-12 millioner medlemmer bare i Brasil, mens tilsvarende tall i USA bare er rundt 2 til 3 millioner. Den brasilianske kirken er med andre ord storebroren til den i USA, sier han.

Chesnut forteller videre at misjonsvirksomheten er snudd. Nå er det latin-amerikanske land som sender pinsekristne misjonærer til USA, samt til Europa, Afrika og deler av Asia. Så langt har det imidlertid ikke hatt særlig effekt, forteller han, annet enn på folk med latinamerikansk opphav i USA.

Professoren mener den styrkede konkurransen mellom ulike kristendomsformer har styrket religionens status i Latin-Amerika.

– Hvis pinsekristendom aldri hadde kommet til Latin-Amerika, tror jeg ikke religion ville ha vært like levende i verdensdelen som den er i dag, sier han.