I denne bloggen skal pinsepredikanten Øyvind Gaarder Andersen framover spre det glade budskap. Først ut på hoggestabben er HEFs Levi Fragell.

Pinsepredikant tar oppgjør med Levi Fragell

#- Helbredelser ved bønn er en realitet, skriver pinsepredikanten Øyvind Gaarder Andersen i sin nyopprettede blogg. Han mener Levi Fragell tar feil nå...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.09.2006 kl 23:32

- Helbredelser ved bønn er en realitet, skriver pinsepredikanten Øyvind Gaarder Andersen i sin nyopprettede blogg. Han mener Levi Fragell tar feil når han går ut i Fritanke.no. og påstår at helbredelse ved bønn er humbug.

Av Even Gran
Publisert 15.9.2006

Det var den 28. august at Levi Fragell gikk ut i Fritanke.no og kritiserte Aril Edvardsens mirakelmisjonering i Afrika.

- Hvis det var slik at man kunne helbrede folk for alvorlige sykdommer med håndspåleggelse og bønn, så hadde det jo vært en medisinsk sensasjon, sa Fragell til Fritanke.no. Han la til at det selvsagt ikke er påvist noen virkning av dette, og at det derfor blir et bevisst bedrag å påstå noe annet.

Nå får Fragell svar på tiltale fra en av pinsebevegelsens mest framtredende teologer, Øyvind Gaarder Andersen. Han er lektor ved Hedmarktoppen folkehøgskole og reiser iblant til Afrika for å undervise, evangelisere og be for syke gjennom sin misjonsstiftelse Global misjon. Og selv om Andersen trekker litt færre mennesker enn Aril Edvardsen, så kan det komme flere tusen på hans møter også, forteller han til Fritanke.no.

I en nyopprettet blogg under den kristne nettavisa Norge i dag, skriver Andersen at man stadig får bekreftelser på at helbredelse ved bønn fungerer. Han viser til en rekke enkelteksempler som for eksempel da han selv var 17 år, og var vitne til at en helt lam kvinne ble fullstendig frisk etter bønn. Andersen viser også til et tilfelle fra Danmark der den ikke-kristne Roger Pedersen, som hadde fått dobbeltsyn etter en ulykke, ble mirakuløst helbredet.

- Tilpass kartet etter terrenget

Andersen peker deretter på hvor forundret leger blir når slike ting skjer, og hvordan de ofte prøver å bortforklare det som har skjedd. Han viser for eksempel til en kvinne som etter forbønn ble kvitt noen knuter på livmoren. Legen hennes sa da at hun sannsynligvis hadde tatt feil den første gangen, og at knutene aldri hadde vært der.

- Dette er et eksempel på hvordan leger og andre nekter å tilpasse kartet etter terrenget, skriver Andersen. Dette er et kart som ifølge Andersen må inkludere Gud og muligheten for å bli helbredet ved bønn. Hvis man aksepterer dette, så er ikke slike helbredelser noe mystiske, mener han.

Entusiastiske kommentarer

Som de fleste andre blogger gir også Andersens blogg allmenheten en mulighet til å kommentere det som skrives. Innleggene som har kommet inn når Fritanke.no sjekker, går stort sett i Andersens favør: " Så sannt så sannt. Er nok mye hjernevask ute å går i human-etisk forbund", skriver "big man". I neste innlegg står det: "Viktig at noen addresserer dette seriøst, og ikke lar Fragell stå uimotsagt. Stå på."

- Kommer an på øynene som ser
- Det burde ha blitt forsket mer på effekten av helbredelse ved bønn, sier Øyvind Gaarder Andersen til Fritanke.no. Han er likevel ikke i tvil om at det har en effekt.

- Jeg har opplevd nok mirakuløse helbredelser til å være overbevist om at dette fungerer. Derfor mener jeg det er useriøst av Fragell å beskylde Aril Edvardsen for "bevisst bedrag". At noe skjer, kan det ikke være tvil om. Noe kan kanskje forklares med placebo-effekten, men store fysiske endringer som anatomiske forandringer påvist med røntgen, eller at blinde får tilbake synet, må ha en annen forklaring, sier han. Derfor mener Andersen at det trengs mer forskning, noe han selv har planer om å ta initiativ til om kort tid.

Andersen forteller at det allerede har blitt forsket en del på temaet, men at denne forskningen har hatt store svakheter. Derfor trengs det ny innsats. I mange tilfeller kommer det også an på øyet som ser, mener han.

- Da jeg var ung hadde faren min ligget med typiske isjas-smerter i noen uker. Min mor la da Bibelen på ryggen hans og ba for ham. Han merket et varme som spredte seg gjennom hele kroppen, og ble kvitt smertene. Vi mente da selvsagt at dette var et bevis/eksempel på Guds helbredende kraft, mens en skeptiker selvsagt ikke lar seg overbevise av noe slikt.

- Hvor stor andel blir friske av de man ber for? Alle eller halvparten?

Den nøyaktige prosenten vet jeg ikke, og den vil nok variere i ulike kristne miljøer. Men det er selvsagt ikke noe problem å finne mange eksempler på at helbredelse ved bønn ikke har noen effekt. Men det kan man jo si om skolemedisinen også. Heller ikke her har behandlingen alltid den ønskede effekten. Det som er spennende er jo de tilfellene der det tilsynelatende virker.

- Hvorfor har ikke skolemedisinen oppdaget helbredelse ved bønn, hvis det er slik at det faktisk fungerer? Det ville jo i så fall vært en svært god nyhet.

- Det er mange leger som er positive til dette, men det er nok først og fremst de som allerede har et kristent livssyn. Når det gjelder de andre innenfor skolemedisinen, er det nok ganske sterkt innarbeidet at man ikke skal tro på ting som ikke er vitenskapelig dokumentert. Men det er altså her jeg mener at kartet ikke stemmer med terrenget.

- Kan helbredelse ved bønn sees på som en form for alternativ medisin?

- Nei, det synes jeg ikke. Alternativ medisin markedsfører seg for det meste som et rent behandlingstilbud uten noe religiøst innhold, selv om det mange ganger skjuler seg et alternativt religiøst syn under. Helbredelse ved bønn er noe annet. Dette henger tett sammen med å åpne seg for et kristent livssyn. Det kan ikke sees som en "behandling" uavhengig av denne trostilhørigheten.

- Er det mulig for ikke-troende å bli kurert, eller forutsettes det at man må "åpne hjertet sitt for Jesus"?

- Nei, det finnes mange eksempler på at ikke-kristne har blitt kurert, og at de har beholdt sitt ikke-kristne livssyn også etter helbredelsen.

- Levi Fragell beskylder mirakelpredikanter i Afrika for å bidra til at folk dør fordi de tror de er "kurert" for kreft eller aids, og dermed kommer for sent til lege eller sprer aids-smitten videre. Har du noen kommentar til det?

- Det er veldig viktig å gå til lege etter å ha blitt bedt for, for å få undersøkt om det har hatt noen effekt. Alle helbredelsespredikanter bør være svært nøye med å opplyse om dette, og det tror jeg også de oftest er. Men om folk faktisk går til lege etterpå, det er selvsagt en annen sak. Det kan jo ha med så mye å gjøre, ikke minst økonomi. Det er slett ikke alle i Afrika som har råd til å gå til lege, sier Øyvind Gaarder Andersen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...