Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

En organdonor kan redde syv lid. Foto: Samfoto

Ny organdonorlov kan redde liv i England

Den som ikke ønsker å bli organdonor må fra neste år selv aktiv melde fra til helsemyndighetene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Det engelske parlamentet har nylig vedtatt en ny lov som sier at den som ikke vil donere organer etter sin død aktivt må melde seg av organdonorordningen. Loven om automatisk organdonering, med mindre man melder fra om annet, vil tre i kraft fra 2020. Det er forventet at loven vil føre til at 700 liv kan bli spart årlig.

Humanists UK har lenge arbeidet for å få på plass en slik lov, og har blant annet vært rådgivende organ for helsemyndighetene i utarbeidelsen av lovteksten.

- Vi er veldig glade for at en slik lov har blitt vedtatt. Vi har drevet lobbyvirksomhet for dette det siste tiåret. Humanister støtter organdonasjon fordi det kan redde liv og hindre lidelse, sier kommunikasjonssjef Richy Thompson i Humansists UK til egne nettsider.

Kortere ventetid og flere donorer

Han peker også på at erfaringer fra Wales, som har hatt en slik lovgiving siden 2015, viser at folks holdning til organdonasjon endres i takt med lovgivingen.

- Dette vil gjøre både enkeltpersoner og familier mer villige til å donere organer, noe som igjen vil korte ned ventetiden for dem som trenger organtransplantasjon, understreker Thompson.

Det vil fortsatt være mulig å melde seg som organdonor til engelske helsemyndigheterr, men har man ikke meldt aktivt fra at man ikke vil, så vil dette regnes som tilslutning til organdonasjon. Det nye systemet vil gjelde for alle over 18 år i England.

Lovendringen kommer for øvrig bare måneder etter at Humanists UK lanserte et eget humanistdonorkort, som et ledd i arbeidet med å synliggjøre organdonasjon, også som et trosspørsmål. Humanister mener ikke at respekt for den avdøde innebærer å nekte at organer blir brukt til å redde andre menneskers liv.

Kan redde syv liv

​Organer som kan doneres er hjerte, lever, bukspyttkjertel, lunger og nyre. I Norge kan man registrere seg for å bli organdonorer, enten ved å huke av i kjernejournalen, eller få donorkort, men det holder også å si i fra til sine nærmeste for at organene skal doneres. Ifølge helsenorge.no kan en donor redde inntil syv menneskeliv.

Politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk forbund (HEF), Lars-Petter Helgestad er i utgangspunktet positiv til det engelske lovforslaget, men understreker at han uttaler seg på egne vegne ettersom HEF på organisasjonsnivå ikke har tatt stilling til spørsmålet.

- Alt som redder liv er bra. Jeg har ikke behov for organene etter min død, så om de kan gi liv til andre er jeg for det, sier Hognestad til Fri tanke.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...