Det er mye snakk om norske verdier for tiden. I et kapittel i trebindsverket «Det norske samfunn» som kom i ny utgave i fjor, prøver forskerne Ottar Hellevik og Tale Hellevik å si noe mer presist om hva norske verdier faktisk er.

Kilden er den verdensomspennende spørreundersøkelsen World Values Survey der de samme spørsmålene blir stilt til folk fra hele verden med jevne mellomrom over tid, slik at det blir mulig å vise samfunnsutvikling over tid, samt på tvers av land og verdensdeler.

Bokkapittelet har blitt relansert nå i forbindelse med Forskningsdagene denne høsten.

Mette og fornøyde?

Resultatene de to forskerne kommer fram til, er til en viss grad veldokumenterte trekk ved det norske samfunnet, som for eksempel at nordmenn har høy grad av tillit til hverandre. Det vil si at man stoler på hverandre og har en grunnleggende tillit til andre vil en vel. Her ligger Norge helt i verdenstoppen.

Nordmenn ligger også på topp når det gjelder å vektlegge toleranse, respekt for andre og hjelpsomhet.

På den andre siden er nordmenn mye mindre opptatt av sparsommelighet og hardt arbeid enn de fleste andre europeere. Religiøs tro ligger også svært lavt i Norge sammenlignet med andre land i Europa.

Et tilsynelatende paradoks er at nordmenn i mindre grad ser det som et mål å redusere inntektsforskjeller enn befolkningen i mange andre land. Dette til tross for at de faktiske inntektsforskjellene i Norge er lave sammenlignet med de fleste andre steder

Ottar Hellevik tror, ifølge Forskning.no, at årsaken kan være at inntektsforskjeller ikke oppleves som et stort problem i Norge, og at folk derfor heller ikke ser noen grunn til å engasjere seg så veldig.

Bryr seg ikke om noe de har

Nordmenn er antiautoritære og mindre opptatt enn andre europeere av å tilpasse seg andres forventninger av hva som er akseptabel oppførsel.

Nordmenn oppgir også å være mindre opptatt enn folk ellers i verden av å bli rike, framgangsrike og å ha det gøy.

Dette kan igjen synes paradoksalt, men også her tror Ottar Hellevik forklaringen kan være at nordmenn allerede i større grad enn andre har disse tingene, og dermed blir mindre opptatt av kampen for å tilegne seg dette.

Har blitt mindre materialistiske

Ottar Hellevik har målt utviklingen i nordmenns verdiholdninger i lang tid, gjennom undersøkelsen Norsk Monitor.

Han sier til Forskning.no at det stort sammenfall i hvordan forskere beskriver verdimotsetninger mellom folk. Her er det blant annet vanlig å dele folk inn i to hovedgrupper; materialister og idealister.

Den førstnevnte gruppa er opptatt av forbruk og tenker som oftest mer på egne behov framfor andres. Den andre gruppa er mindre opptatt av det materielle og tenker mer på selvrealisering og indre harmoni. De er mer opptatt av relasjoner og å vise omtanke for andre mennesker.

Funnene fra World Value Survey tyder på at nordmenn har blitt litt mer idealistiske de siste ti –femten årene til tross for økt forbruk og kjøpepress. På 90-tallet gikk det i motsatt retning.

Blant norsk ungdom er det en motsatt tendens, forteller Hellevik. Norsk ungdom ser ut til å bli mer materialistiske, i strid med forskernes spådommer. De har trodd at dagens unge, som har opplevd økende velstand og vokst opp i familier med trygg økonomi, i større grad ville bli idealister. Men dette ser altså ikke ut til å stemme.

Innvandrere slutter opp om demokratiet

I hvilken grad utfordrer innvandrere nordmenns verdiholdninger slik de avdekkes gjennom World Values Survey?

Her viser Forskning.no til Integreringsbarometeret. Denne faste undersøkelsen viser at innvandrere i Norge i høy grad slutter opp om verdier som demokrati og ytringsfrihet. De setter også stor pris på rettsikkerheten og de negative holdningene til korrupsjon som finnes i Norge. Mange innvandrere synes for øvrig at dette er viktigere enn gjennomsnittsnordmannen.

Men i synet på homofili er det en forskjell. Her skiller innvandrerne ofte lag med majoritetsbefolkningen. De mest religiøse innvandrerne er stort sett også minst tolerante overfor homofile.