Nordmenn har høy tillit og lave forskjeller, men er ikke så engasjert i å kjempe for å beholde det slik. Foto: Flickr/Bent Tranberg

Norske verdier: Høy tillit og små forskjeller, men lite engasjement

World Values Survey viser også at nordmenn er mer tolerante, hjelpsomme og respektfulle enn andre.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 31.08.2017 kl 11:50

Det er mye snakk om norske verdier for tiden. I et kapittel i trebindsverket «Det norske samfunn» som kom i ny utgave i fjor, prøver forskerne Ottar Hellevik og Tale Hellevik å si noe mer presist om hva norske verdier faktisk er.

Kilden er den verdensomspennende spørreundersøkelsen World Values Survey der de samme spørsmålene blir stilt til folk fra hele verden med jevne mellomrom over tid, slik at det blir mulig å vise samfunnsutvikling over tid, samt på tvers av land og verdensdeler.

Bokkapittelet har blitt relansert nå i forbindelse med Forskningsdagene denne høsten.

Mette og fornøyde?

Resultatene de to forskerne kommer fram til, er til en viss grad veldokumenterte trekk ved det norske samfunnet, som for eksempel at nordmenn har høy grad av tillit til hverandre. Det vil si at man stoler på hverandre og har en grunnleggende tillit til andre vil en vel. Her ligger Norge helt i verdenstoppen.

Nordmenn ligger også på topp når det gjelder å vektlegge toleranse, respekt for andre og hjelpsomhet.

På den andre siden er nordmenn mye mindre opptatt av sparsommelighet og hardt arbeid enn de fleste andre europeere. Religiøs tro ligger også svært lavt i Norge sammenlignet med andre land i Europa.

Et tilsynelatende paradoks er at nordmenn i mindre grad ser det som et mål å redusere inntektsforskjeller enn befolkningen i mange andre land. Dette til tross for at de faktiske inntektsforskjellene i Norge er lave sammenlignet med de fleste andre steder

Ottar Hellevik tror, ifølge Forskning.no, at årsaken kan være at inntektsforskjeller ikke oppleves som et stort problem i Norge, og at folk derfor heller ikke ser noen grunn til å engasjere seg så veldig.

Bryr seg ikke om noe de har

Nordmenn er antiautoritære og mindre opptatt enn andre europeere av å tilpasse seg andres forventninger av hva som er akseptabel oppførsel.

Nordmenn oppgir også å være mindre opptatt enn folk ellers i verden av å bli rike, framgangsrike og å ha det gøy.

Dette kan igjen synes paradoksalt, men også her tror Ottar Hellevik forklaringen kan være at nordmenn allerede i større grad enn andre har disse tingene, og dermed blir mindre opptatt av kampen for å tilegne seg dette.

Har blitt mindre materialistiske

Ottar Hellevik har målt utviklingen i nordmenns verdiholdninger i lang tid, gjennom undersøkelsen Norsk Monitor.

Han sier til Forskning.no at det stort sammenfall i hvordan forskere beskriver verdimotsetninger mellom folk. Her er det blant annet vanlig å dele folk inn i to hovedgrupper; materialister og idealister.

Den førstnevnte gruppa er opptatt av forbruk og tenker som oftest mer på egne behov framfor andres. Den andre gruppa er mindre opptatt av det materielle og tenker mer på selvrealisering og indre harmoni. De er mer opptatt av relasjoner og å vise omtanke for andre mennesker.

Funnene fra World Value Survey tyder på at nordmenn har blitt litt mer idealistiske de siste ti –femten årene til tross for økt forbruk og kjøpepress. På 90-tallet gikk det i motsatt retning.

Blant norsk ungdom er det en motsatt tendens, forteller Hellevik. Norsk ungdom ser ut til å bli mer materialistiske, i strid med forskernes spådommer. De har trodd at dagens unge, som har opplevd økende velstand og vokst opp i familier med trygg økonomi, i større grad ville bli idealister. Men dette ser altså ikke ut til å stemme.

Innvandrere slutter opp om demokratiet

I hvilken grad utfordrer innvandrere nordmenns verdiholdninger slik de avdekkes gjennom World Values Survey?

Her viser Forskning.no til Integreringsbarometeret. Denne faste undersøkelsen viser at innvandrere i Norge i høy grad slutter opp om verdier som demokrati og ytringsfrihet. De setter også stor pris på rettsikkerheten og de negative holdningene til korrupsjon som finnes i Norge. Mange innvandrere synes for øvrig at dette er viktigere enn gjennomsnittsnordmannen.

Men i synet på homofili er det en forskjell. Her skiller innvandrerne ofte lag med majoritetsbefolkningen. De mest religiøse innvandrerne er stort sett også minst tolerante overfor homofile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...