Humanistisk dag ble arrangert på Latter i Oslo søndag. Dette var høydepunktet under årets Humanistiske uke i hovedstaden, og dagen bød på en foredrags- og debattrekke før den endte i standup-show med Dr. Jonas Kinge Bergland.

Konstruktiv samtale

Dagen åpnet med debatten «Religiøs konservatisme og det sekulære samfunnet». I panelet satt Didrik Søderlind (Human-Etisk Forbund), Dag Nygård (Norges Kristne Råd) og Yousuf Assidiq (Minotenk), mens tidligere NRK-journalist Terje Svabø var konferansier. Ervin Krohn fra det mosaiske trossamfunn måtte dessverre melde forfall.

— Det ble en veldig hyggelig og konstruktiv samtale om religionens plass og livsrom i samfunnet der jeg både kunne bidra litt og få noe tilbake. Det var særlig interessant å høre hvordan Minotenk jobber i radikale miljøer. Jeg ble ikke overrasket, av selve arbeidet, men metodikken sier Nygård til Fritanke.no etter debatten.

Han har flere ganger tidligere deltatt på arrangementer i regi av Human-Etisk Forbund, og understreket at slike møter er positive for å øke lærdom og felles forståelse av at religion ikke er noe problem så lenge den ikke tvinges på andre.

Assidiq trekker på sin side frem hvor bra det var å diskutere på en nøytral arena, der det var rom for nyanser.

Debatten, som altså bar mer preg av en samtale enn kontroverser, handlet i første runde om religionens plass i en sekulær stat. Skillet mellom stat og religion var noe alle var enige om. Og både Søderlind og Nygård understreket en felles lavkirkelig arv i synet på statens innblanding i religionsspørsmål.

Ungdomsopprør

Etter hvert gled samtalen så i retning islam. Assidiq, som hadde åpnet med å fortelle hvordan Minotenk går inn i muslimske ungdomsmiljøer og både snakker med dem og politiet om utviklingen i miljøene. Videre beskrev han ungdomsopprøret som ligger i å trekke til ekstremistisk praksis. Nygård dro så paralleller til den kristne resurection-bevegelsen i USA på 90-tallet, mens Søderlind viste til samme tiårs syn på svartmetallere. Den gang holdt det å la håret gro, farge det svart og tegne opp-ned-kors på skinnjakka for å havne i lokalavisa.

I dag er det noe en bare trekker på skuldrene av, eller som Søderlind fremholdt: «Nå sitter satanrockerne og koseprater med Erna Solberg på TV.» Assidiq understreket hvordan niqab brukes på samme symbolske måte, i blant også uten religiøs begrunnelse, men med et liknende mål om å sjokkere foreldre og samfunn.

Panelet var også innom den kristne innvandringen som i stor grad er preget av konservative strømninger. De var igjen enige om at all vektleggingen av islam skygget for en offentlig diskusjon rundt blant annet polakkenes katolske praksis, eller pinsevenner fra Nigerias homosyn.

Behov for begrepsoppklaring

Da Svabø så åpnet for spørsmål fra salen tok islamforsker Lars Gule ordet og like mye utredet om en begrepsforvirring rundt radikal og konservativ, som han satte spørsmålstegn ved panelets anvendelse av begrepene. Det var særlig de språklige uklarhetene mellom en ortodoks utøvelse, sosial konservativisme og det reaksjonære han pekte på.

— Islam.net er reaksjonære og tilbakeskuende. De er ikke konservative, og å kalle det et radikalt ungdomsopprør er meningsløst, sa han henvendt til Assidiq, som var enig i Gules begrepsbruk.

Etter debatten understreker Gule overfor Fritanke.no hvor problematisk en uklar språkbruk kan være. Dette var for øvrig også noe han skulle komme tilbake til senere på søndagen i debatten Tankefrihet, ytringsfrihet og handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

— Definisjonen på ekstremisme som er brukt i handlingsplanen mot radikalisering er så vag at den utelukker bare de 110 prosent rene pasifistene. Den sier at den som er villig til å bruke vold for å nå politiske mål er ekstremist. Det omfatter både den sittende og den forrige regjeringen. Vi er medlem av NATO og gikk inn i Libya, sier Gule.

Han fortsetter med å si at det går ikke å komme i etterkant å si at man må skjønne at definisjonen ikke omfatter den lovlige volden, når det ikke står i selve dokumentet.

— Når en ikke klarer opp i begrepene blir dokumentene verdiløse i møte med problemene. Og det gjør det vanskeligere å sette inn fornuftige tiltak, mener Gule.

Fin start på dagen

Han var i likhet med Søderlind og de andre tilstedeværende fornøyd med debatten, og omtalte den for å være en god oppstart for en innholdsrik dag.

Ansvarlig for Humanistisk uke i Oslo, Raymond Jakobsen kunne knapt vært mer enig.

— Det jeg er veldig fornøyd med er oppsettet på debattene. Vi har fått de deltakerne vi ønsket, med unntak av et frafall. Det har også fungert veldig bra i lokalene, hvor vi har fått en intim atmosfære. Jeg tror det fører til at publikum engasjerer seg og tørr delta i debatten. Vi skulle selvsagt sett at det var helt fullt, men folk kommer og går i forhold til interesse og programpostene. Men det var litt av ideen også, sier Jakobsen.

Han er også veldig glad for den hjelpen som har kommet fra frivillige slik at alt er på plass. Dette mener han tegner positivt for frivilligheten i Oslo. Selv har han også meldt seg som frivillig til neste år, for slik å kunne videreføre noen av de erfaringene årets arrangementskomite har gjort seg.

GMO og matproduksjon

Dagens andre debatt hadde tittelen Genmodifiserte organismer (GMO) og matproduksjon. I panelet satt forsker Åsmund Bjørnstad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMB), Sidsel Børresen fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr, direktør Anne Ingeborg Myhr ved GenØk-senter for biosikkerhet, Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet og Åshild Andreassen, leder av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Førstnevnte hadde rollen som den GMO-optimistiske. Men til tross for at han understreket at genmodifisering er en mer presis mutasjonsmetode enn den som brukes ved tradisjonell kryssing, var også han betinget positiv. Da særlig med tanke på det manglende mangfoldet av GMO-produkter.

Bjørnstad gjorde i sin innledning for øvrig rede for en tredeling av motforestillingene mot GMO:

1. GMO er unaturlig, uetisk og kunstig.

2. GMO er risikabelt for helse og miljø.

3. Konsentrert eierskap og kontroll innen GMO-industrien – både innen forskning og produksjon.

Han argumenterte så for at så lenge motstanderne og skeptikerne i hovedsak vektlegger de to første, taper alle, ettersom det bare er de store selskapene som har råd til å utvikle, patentere og handle med GMO. Dette var det bred enighet om i panelet. Men han fikk ikke støtte for det de øvrige omtalte som bagatellisering av så vel helse- som miljømessige risikoer.

Videre var alle enige om at GMO, slik det er i dag, ikke er løsningen på hverken verdens fattigdomsproblemer eller matkriser. Det behøves derfor mye mer forskning, både på kort- og langsiktige effekter.

Lite artsmangfold

Etter debatten fikk fritanke.no en prat med tre av paneldeltakerne.

— Hva mener dere var det viktigste dere fikk formidlet i dag?

— Vi fikk frem hvor viktig forskning er og at det er en reell mangel på forskning utført av andre enn de som produserer GMO. De GMO som er på markedet er motivert for å løse problemene i storskala-landbruk. I og med at de fleste er modifisert til å tåle sprøytemidler er de knyttet opp til en teknologisk pakke med tilhørende sprøytemidler, sa Anne Ingeborg Myhr.

Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet, som også er del av samme nettverk som Sidsel Børresen representerte mente å ha fått frem hvordan Afrikas fattige småbønder ikke har noe å vinne på GMO, som i dag består av i hovedsak fire plantearter. Det disse trenger er mangfoldige frøkulturer for å utvikle skrint jordsmonn. Disse bøndene vil heller ikke ha økonomiske midler til verken å anvende eller tjene på de dyre frøene, som ifølge Myhr heller ikke kan gjenbrukes i påfølgende års avlinger.

— Jeg synes det er for lite debatt. Det er en viss skepsis, men det er for stor tiltro til forskerne og politikerne. Forbrukerne regner med at disse ordner opp slik at dette ikke kommer på det norske markedet. Oppdrettsnæringen har fått dispensasjon for 19 genmodifiserte planter i foret. Det er det ikke mange som vet om, sier Børresen.

Mer GMO-forskning

Alle tre understreker videre at de ikke er imot GMO. Men de stiller spørsmål ved hvilke formål plantene skal tjene. I tillegg til at det er lite uavhengig forskning på feltet, og den øvrige forskningen er det vanskelig å få innblikk i. De ønsker derfor å fremme anvendelsen av føre-var prinsippet.

— GMO har ikke vist nok resultater. Det har vært forsket på siden 90-tallet. Det er fire planter som dyrkes, og to egenskaper primært. Det er tre selskap som styrer det. Om forskning skulle vise at dette er et av svarene på klimautfordringene når det gjelder matdyrking så vær så god. Men inntil videre er det ikke det, sier Partapuoli.