Risikoen for terroraksjoner er klart størst i land der staten selv utøver vold mot befolkningen i form av utenomrettslige henrettelser, der det hersker rettsløshet og der folkegrupper utsettes for overgrep, ifølge IEPs rapport. Foto: Scanpix/Microstock

Mer terror og økt fare for krig i verden

Faren for krig og terror øker kraftig, men religion spiller en mindre rolle enn kanskje mange tror, viser tre nye rapporter.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

London/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Faren for krig og terror øker kraftig, men religion spiller en mindre rolle enn kanskje mange tror, viser tre nye rapporter.

Nærmere 18.000 mennesker ble drept i terroraksjoner i fjor, og det var en økning på over 60 prosent fra året før, viser en fersk rapport fra den australske tenketanken Institute for Economics & Peace (IEP).

Over 80 prosent av terroraksjonene fant sted i fem land. Irak toppet lista med en økning i antall drepte i terroraksjoner på hele 164 prosent fra året før. De øvrige fire landene var Afghanistan, Syria, Pakistan og Nigeria.

Få selvmordsaksjoner

Antallet terroraksjoner i resten av verden økte også med over 50 prosent i fjor, og hele 60 land opplevde terroraksjoner som resulterte i tap av menneskeliv i 2013. Bare 5 prosent av terrorangrepene var selvmordsaksjoner.

Fire grupper sto bak 66 prosent av alle terroraksjoner; al-Qaida, Taliban, Boko Haram og Den islamske staten i Syria og Levanten (ISIL), som siden har skiftet navn til Den islamske staten (IS).

Selv om terroraksjoner får store oppslag i mediene, er faren for å bli drept på annet vis 40 ganger så høy i verden som helhet. I USA er faren 64 ganger så høy, mens den i Storbritannia er hele 188 ganger så høy, konstaterer IEP.

Klar sammenheng

Terrorisme vokser heller ikke fram av ingenting, understreker IEPs leder Steve Killelea, som mener at mange land til en viss grad har seg selv å takke for at de rammes.

Risikoen for terroraksjoner er klart størst i land der staten selv utøver vold mot befolkningen i form av utenomrettslige henrettelser, der det hersker rettsløshet og der folkegrupper utsettes for overgrep.

Etter å ha analysert en rekke faktorer konkluderer IEP med at faren for terroraksjoner nå er økende i 13 land; Angola, Bangladesh, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Elfenbenskysten, Etiopia, Iran, Israel, Mali, Mexico, Myanmar, Sri Lanka og Uganda.

Mindre fredelig

Samtidig med at terrorfaren øker, har verden blitt et mindre fredelig sted de siste sju årene, viser en annen rapport fra IEP.

111 av de 162 landene som er analysert er mindre fredelige i dag enn i 2008, mens det har gått riktig vei i 51 land.

500 millioner mennesker lever i dag i land med fare for uro og konflikt, og av disse lever 200 millioner under fattigdomsgrensa.

Land i faresonen

Island topper lista over verdens mest fredelige land, mens Syria, Afghanistan og Sør-Sudan havner nederst som verdens minst fredelige land.

Trenden er ellers at det blir stadig færre kriger og konflikter mellom stater, mens flere land opplever indre uro, konflikter og borgerkrig.

Med unntak av landene der det nå er åpen konflikt, er faren for ufred aller størst i Zambia, Haiti, Argentina, Tsjad, Bosnia, Nepal, Burundi, Georgia, Liberia og Qatar, advarer IEP.

Årsaker

En tredje rapport fra tankesmia viser at økonomiske ulikheter, mangel på politisk stabilitet og korrupsjon oftere er hovedårsak til konflikter enn religiøse motsetninger.

Av de 35 væpnede konfliktene som pågikk i fjor, kunne bare fem tilskrives religiøse motsetninger alene, selv om det rett nok var en medvirkende faktor i ytterligere 16 konflikter.

Hovedårsak til to av tre konflikter var derimot opposisjon mot regjeringen eller et økonomisk, ideologisk, politisk eller sosialt system, konkluderer IEP. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...