Menneskerettighetsfilosof Tore Lindholm synes ikke HEF lenger har en dogmatiske holdning til menneskerettighetene. Foto Axel Sandberg

Menneskerettighetene som dogme

#Kan man ha et dogmatisk forhold til menneskerettighetene? - Ja, hvis man ser dem som ufeilbarlige og svaret på livets store spørsmål, svarer den kris...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.09.2007 kl 10:16

Kan man ha et dogmatisk forhold til menneskerettighetene? - Ja, hvis man ser dem som ufeilbarlige og svaret på livets store spørsmål, svarer den kristne menneskerettighetsfilosofen Tore Lindholm. Har Human-Etisk Forbund så gjort menneskerettighetene til dogme?

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 28.9.2007

- Hvis man ser menneskerettighetene som svaret på livets store spørsmål og slik gjør dem til et religionssurrogat, eller ser dem som ufeilbarlige, kan man karakterisere det som å ha et dogmatisk forhold til menneskerettighetene, sier Tore Lindholm, filosof og forsker ved Senter for Menneskerettigheter.

Er det et slikt forhold til menneske-rettighetene Human-Etisk Forbund har? I debatten som styremedlem Sara Azmeh Rasmussen i Human-Etisk Forbund har startet, er det kommet beskyldninger om at Human-Etisk Forbund har inntatt en dogmatisk tilnærming til menneske-rettighetene. Azmeh Rasmussen anklager blant annet tidligere generalsekretær Lars Gule for at hans forståelse av konvensjonen(e) minner om fundamentalistenes omgang med hellige skrifter.

I den grad dette skulle være beskrivende for HEF, mener Lindholm det var mer
fremherskende for en god del år siden, da det kunne synes som menneskerettighetene i noen grad hadde tatt religionen plass i HEF.

- Den som først endret dette var vel tidligere generalsekretær Lars Gunnar Lingås. Han var tydelig på at menneskerettighetene ikke er livssynsnormer, og at et hvert livssyn på egne premisser må kunne støtte opp om rettighetene, gjerne gjennom tilslutning til grunnverdien om likt og ukrenkelig menneskeverd, mener Lindholm.

Og både seinere generalsekretær Lars Gule og nåværende generalsekretær Kristin Mile har ifølge Lindholm vært klare på dette punkt.

- Å holde knallhardt på konvensjonsbestemmelser er ikke nødvendigvis dogmatikk. Vern om menneskeverdet kan noen ganger krever håndfast paragrafrytteri, framholder Lindholm.

- HEF har forbilledlig stått for det syn at menneskerettighetsbestemmelsene om religions- og livssynsfrihet er veltrufne. Igjen: det er ikke dogmatisk å mene at de er veltrufne og å forsvare dette med gode argumenter, slik man har gjort i KRL-saken.

Ufravikelige rettigheter med klare grenser
Nettopp i forhold til religionsfriheten og foreldreretten er Lindholm uforbeholdent enig i HEFs argumentasjon, og han påpeker hvordan menneskerettighetene til religionsfrihet - ikke bare teoretisk, men også praktisk - sikrer retten til å stifte egne ordninger og institusjoner og retten til å følge egne ordninger uten innblanding fra staten.

Han påpeker at trosfrihetsbestemmelsene gjelder som såkalt ufravikelige normer. Selv om det er krig eller elendighet i landet skal de ikke kunne fravikes.

- Men, det er trukket klare grenser for hvor langt religionsfrihetsbestemmelsene rekker. Trosfriheten må for eksempel ikke krenke andres friheter, ikke andres helse, ikke sette den offentlige sikkerhet i fare. Om du er et Jehovas vitne og din religion påbyr at du aldri skal tillate blodoverføring, så kan du likevel ikke nekte blodoverføring for ditt barn. Da skal staten gå inn og la hensynet til barnets liv og helse gå foran.

Lindholm anser altså ikke HEFs holdning til religionsfriheten som dogmatisk.

- Tvert i mot: HEF har jo klart å forene religionskritikk med forsvar av religionsfriheten. Det er strålende, og burde jo heller ikke være så vanskelig å forstå siden vi alle har lest vår Voltaire, eller i hvert fall sitatet som tillegges Voltaire: "Jeg er uenig i det du hevder, men vil inntil min død forsvare din rett til å hevde det", påpeker Lindholm.

KRL har ikke gitt uberettigede rettigheter

At HEF skulle ha havnet i en fastlåst posisjon i tolkningen av menneskerettighetene på grunn av sin vektlegging av foreldreretten i kampen mot KRL-faget, er Lindholm uenig i.

- Kampen mot KRL var jo fabelaktig vellykket. Jeg kan ikke se at Sara Azmeh Rasmussen har rett i at kampen mot KRL-faget har gitt noen foreldre rettigheter som de etter et humanistisk livssyn ikke burde ha. Slik jeg forstår foreldreretten innebærer den at foreldre har rett til å oppdra barn også på en måte som andre kan være svært så uenige i.

Lindholm understreker at det selvsagt er det synd på barn som har dårlige foreldre og som utsettes for omsorgssvikt. Men da er det andre bestemmelser som må tre inn.

- Et statlig religionsoveroppsyn ville bringe oss tilbake til en regimetype vi heldigvis har lagt bak oss, understreker Lindholm.

Det er dyp uenighet i samfunnet om grunnleggende livssynsspørsmål, og Lindholm påpeker at det må vi godta og kunne leve med.

- Og det må fortrinnsvis være foreldrene som styrer barnas livssynsopplæring. Rette vedkommende er ikke staten og ikke kommunen, ikke Partiet og ikke Kirken. Derfor er det en antiliberal holdning å ville overstyre foreldreretten, sier han.

Lindholm mener det er riktig at foreldreretten er den relevante bestemmelsen når det gjelder KRL-faget.

- Men det er ikke riktig at foreldreretten overstyrer barnekonvensjonen (BK). Grensene for foreldreretten er godt balanserte mot, og begrenses av, hensynet til barnets beste. Foreldreretten etter konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) er ikke i konflikt med barnekonvensjonen og barns religionsfrihet - på det abstrakte nivået, sier han.

Menneskerettighetene kan feiltolkes

Lindholm understreker at det i konkrete avveiingssituasjoner kan tippe over og at man kan komme til å veie galt. Her viser han til eksemplet med medisinerstudenten som ikke fikk medhold i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, da hun påberopte seg retten til å bære hijab på universitetet. Den Tyrkiske statens argument, som domstolen godtok, var at bruken av hijab i Tyrkia kunne krenke andre kvinners rettigheter, fordi de kunne føle seg tvunget til å bruke hijab eller trakassert når de ikke gjorde det, hvis hun fikk lov til å bruke det. Som om det skulle være en menneskerett å ikke være i konflikt med andre, framholder Lindholm, som i denne saken var uenig i domstolens avgjørelse.

- Menneskerettighetene er et feilbarlig system og avhengig av fornuftige tolkninger. Med tanke på KRL-saken synes jeg menneskerettighetene er svært veltrufne, og jeg er imponert over at man rett etter annen verdenskrig, den gang de ble etablert, kom til så klare og veloverveide normer. Disse normene gir verken religionen suverenitet eller andre krefter rett til å stenge den inne i privatsfæren.

Lindholm tror ikke KRL-dommen med dens tolkning av foreldreretten vil framskynde oppretting av autoritære sektskoler. Det mener han bare vil skje skje om staten fortsatt nekter å åpne for fullt fritak fra KRL-undervisning. Med adgang til fullt fritak faller en av drivkreftene for foreldre til å opprette sektskoler. Men fullt fritak er altså ikke nok på sikt. Lindholm mener målet må være å skape et religions-, livssyns- og etikkfag som også i innhold tilfredsstiller konvensjonene.

- Foreldreretten er ikke i konflikt med barnas religionsfrihet. Noen må være hovedansvarlige for primærsosialiseringen av barn, og etter menneskerettighetene tilligger ansvaret i utgangspunktet foreldrene.

Når det gjelder skolegang er ansvaret delt med staten. Foreldre har for eksempel plikt til å sende sine barn til skole og staten er forpliktet til å tilby skolegang og se til at foreldreplikten etterleves. Men da skal barn heller ikke tvinges til å delta i konfesjonsbundet eller konfesjonelt ensidig undervisning, understreker Lindholm og legger fram noen tanker om hvordan et fag som tilfredsstiller konvensjonene burde se ut i Norge i dag:

Mye og kritisk informasjon om kristendom

- Jeg tror et slikt fag fremdeles bør ha ganske mye ikke av men om kristendom, herunder om evangelisk-luthersk kristendom - av historiske årsaker og av hensyn til elevenes framtidige sosiokulturelle kompetanse i Norge. Men 55 % av pensum, som i dag, er for mye.

Lindholm mener at et fag med mye stoff om kristendom og lutherdom i Norge bør ha styrket innslag av velfundert kritisk informasjon om disse emnene styrkes, som når det gjelder bruken av religion i nasjonsbyggingen.

- Det er viktig at elever blir presentert for den religionshistoriske baksiden av medaljen og ikke ensidig får seg forelagt en teologisk preget solskinnshistorie. Så kan et pluralistisk og upartisk fag om religion og livssyn nok gjøre barna ganske forvirret. Men religion og livssyn er forvirrende, også for vettuge voksne. Når det gjelder livets store spørsmål så rår det varig og dyp uenighet i et moderne samfunn. Barna har krav på et fag der de møter spørsmålene, og ikke blir lurt til å tro svarene er opplagte!

AKTUELT:
Tore Lindholm kommenterer i dag, sammen med Sara Azmeh Rasmussen, Lars Gules innlegg Sekularisme eller pluralisme? i Forum for politisk teori ved Norsk senter for menneskerettigheter i Oslo.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...