Den 11. august hvert år feires «Ingersoll day» på bursdagen til den amerikanske fritenkeren Robert Green Ingersoll (1833-1899).

– Hensikten med dagen er å feire livet og arbeidet til en av de mest kjente fritenkerne i amerikansk historie. Ingen andre amerikanere ble lyttet mer til enn Ingersoll på 1800-tallet, før det fantes noe radio og tv. Han hadde stor politisk innflytelse. Ingersoll kjempet mot slaveri og for rettighetene til kvinner og minoriteter, heter det på nettsida Secularseasons.org.

På Ingersolls fødested og barndomshjem i landsbyen Dresden, New York, har det siden 1993 vært mulig å besøke The Robert Green Ingersoll Birthplace Museum. Her kan man bli kjent med Ingersoll, hans ideer og tanker, og ikke minst hans offentlige taler.

Ingersolls evner som offentlig taler er også utgangspunktet for «The Robert G. Ingersoll Oratory Contest» - en konkurranse arrangert siden 2009. Her er målet å holde en av Ingersolls taler på den den mest overbevisende måten.

I år vant 17 år gamle Sarah Henry førstepremien på 250 dollar med Ingersoll-talen «Improved Man» fra 1890.

Ny bok løfter Ingersoll

Ingersoll ble kjent som «The Great Agnostic» og provoserte samtiden med sitt ikke-religiøse livssyn og liberale holdninger.

Susan Jacoby fra Center for Inquiry ga i januar 2013 ut boka «The Great Agnostic: Robert Ingersoll and American Freethought». Målet med boka er å gjøre Ingersolls ideer og hans popularitet i samtiden mer kjent.

– Ingersoll var USAs mest berømte offentlige taler på 1800-tallet. Han kjempet for opplysning, rasjonalitet, sekularisme og skille mellom stat og kirke, og det med et engasjement som amerikanerne ikke hadde sett maken til siden revolusjonen. Da han døde, innrømte til og med hans kristne motstandere at Ingersoll trolig kunne ha blitt amerikansk president hvis han hadde vært villig til å undertrykke sin motstand mot religion, skriver Jacoby.

I boka argumenterer hun for at Ingersoll fortjener å ansees som en ledende skikkelse i den amerikanske intellektuelle sekulære tradisjonen, på linje med storheter som Thomas Paine og Thomas Jefferson.

Hvorfor blir noen personer som er kjente i sin tid del av den nasjonale historien, mens andre forsvinner ut i glemselen? spør Jacoby. i magasinet The American Scholar.

Hun er opptatt av Ingersoll fordi hans posisjon og popularitet i det amerikanske samfunnet på 1800-tallet forteller en annen historie om landet – en historie som slett ikke er så kristen som mange vil ha det til.

– Det er et brennbart og splittende spørsmål den dag i dag hvorvidt USA ble grunnlagt som en "kristen nasjon". Ingersolls svar var et kraftfullt nei, skriver Jacoby.

Bjørnstjerne Bjørnson oversatte Ingersoll

Også her i Norge ble Ingersoll lagt merke til. Bjørnstjerne Bjørnson Tænk selv».

I forordet skriver Bjørnson at han synes Ingersoll er for skarp mot religionen, men synes likevel religionskritikken hans er såpass velformulert og rammende at han ønsker å spre dette i Norge.

– Ingersoll har bare to farver, sort og hvitt, og det strekker som kjent ikke til når tilværelsens fenomener skal males. (...) Robert Ingersoll går lengre i sin kamp enn jeg ville, skriver Bjørnson.

Likevel mener Bjørnson-forsker Arnfinn Åslund at det ikke kan være noen tvil om at Bjørnson, som Ingersoll, var ateist.

– Mange av Bjørnsons tekster uttrykker en ateistisk posisjon. Han tar så tydelig avstand fra gudstro, og framholder så sterkt rasjonalisme og vitenskap som en kontrast til religionen, at man må spørre seg hvor mange dogmer man må ta avstand fra før man kan si at det ikke er noe igjen, sier han.

Les alle Ingersolls verker herfra

Robert G. Ingersoll er et stort navn i humanistbevegelsen også internasjonalt. Her besøker en liten delegasjon fra Human-Etisk Forbund graven hans på Arlington Cemetery i Washington DC i 2007. Fra venstre: Even Gran, Levi Fragell og Ronnie Johansson.

Les også:

- Bjørnson var ateist