Sylo Taraku er ansatt som seniorrådgiver i NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere. Foto: NOAS

Lei av å bli representert av ytterliggående muslimer

- Flertallet av innvandrere med muslimsk bakgrunn er sekulære og godt integrerte. De må slutte å finne seg i å bli representert av religiøse tradisjonalister, sier kosovoalbanske Sylo Taraku.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.02.2009 kl 04:47

- Det må bli en slutt på at religiøse organisasjoner som Islamsk Råd, samt skribenter og politikere med en uttalt muslimsk tro, uttaler seg på vegne av "alle muslimske innvandrere".

Det sier Sylo Taraku. Han er opprinnelig kosovoalbansk muslim, men betegner seg i dag som humanist.

- Når Islamsk Råd Norge henvender seg til ekstremister som Yusuf al-Qaradawi, en person som applauderer folkemord, for å spørre om det er greit å være imot dødsstraff for homofile, så sier det noe om hvor ansvarsløse de er. Med en slik fremgangsmåte og med slike holdninger setter de alle norske muslimer i et dårlig lys, sier Taraku oppgitt.

Han legger til at et tolerant klima er en viktig forutsetning for et vellykket flerkulturelt samfunn. Derfor kan vi ikke tillate at de som skaper frykt og mistillit får prege integreringsdebatten, mener han.

- De religiøse er egentlig i mindretall

Taraku konstaterer at mediene har et særskilt ansvar i forhold til dette. Han synes det er urimelig at ytterliggående religiøse personer som Usman Rana, Basim Ghozlan, Asghar Ali og deres likesinnede sees på som representative for "alle".

- Mediene må slutte å bare henvende seg til disse selvutnevnte "talsmennene" som har en konfliktorientert tilnærming til debatten. Det er ganske typisk at personer som Mohammad Usman Rana (skribenten som vant en kronikkonkurranse i Aftenposten ved å hevde at Norge er dominert av "sekulær ekstremisme"), vil trekke inn Hitler når han for eksempel skal kommentere Frps innvandringskritiske utspill, kommenterer han.

Taraku understreker at skremmebildet til Siv Jensen og Frp delvis er et resultat av at nettopp ytterliggående, religiøse muslimer som Rana får dominere.

- Heldigvis har ikke Frp noe grunnlag til å tegne et så alvorlig trusselbilde. De aller fleste innvandrere med muslimsk bakgrunn er positivt innstilt til integrering og liberale verdier. De setter pris på det norske demokratiet, og er ikke så misfornøyde som "talsmennene" ofte skaper et inntrykk av, sier han.

Taraku mener at ingen er tjent med polarisering og skyttergravsdebatt.

- Oppskriften på konflikt er enkel: fremstill "dine egne" som ofre og "de andre" som trussel. Vi bør kunne diskutere utfordringer knyttet til integrering og diskriminering på en mer konstruktiv måte, slår Taraku fast.

- Hvor stor andel av innvandrere fra muslimske land er sekulære, tror du?

- Det er vanskelig å si, men jeg antar at de fleste av de 20.000 fra Balkan er sekulære. De fleste tyrkere, tsjetsjenere, kurdere og iranske er også det. Tenk på iranerne, for eksempel. De har flyktet fra et undertrykkende presteregime til et sekulært land med likestilling og menneskerettigheter. Da må det jo være deprimerende og skremmende å se at de samme religiøse kreftene presser seg fram her også, sier han.

Taraku nyanserer bildet også, og sier at det ikke nødvendigvis er et motsetningsforhold mellom religiøsitet og integrasjon i et liberalt samfunn.

70 prosent sjelden eller aldri i moskeen

Tarakus antagelser underbygges av en undersøkelse fra TNS gallup gjorde for TV2 i 2006. Den viste at 70 prosent av innvandrere fra muslimske land sjelden eller aldri går i moskeen.

I 2007 kom det en ny undersøkelse som viste at innvandrere fra muslimske land er langt mindre religiøse, og mer positive til integrering enn de fleste etniske nordmenn tror. 86 prosent av de muslimske innvandrerne ønsker for eksempel ikke å innføre sharia-lovgiving i Norge, og hele 93 prosent ønsker mer integrering i det norske samfunnet.

Ønsker å engasjere seg

Men hvorfor hører vi så lite fra de sekulære innvandrerne fra muslimske land, hvis det er så mange av dem? Taraku tror dette skyldes at gruppa ikke har noen sterk, felles sak å kjempe for.

- De sekulære muslimene er en stor og uensartet gruppe. De er jo allerede integrerte og har ingen særinteresser som forener dem, i motsetning til de religiøse muslimene. Da bli det vanskeligere å mobilisere folk, sier Taraku.

- Kan du selv tenke deg å bli en talsperson for denne tause, sekulære majoriteten?

- Jeg kunne absolutt tenke meg å bidra, men jeg vil ikke være en frontfigur. Som alle har også jeg begrenset med tid til rådighet. Men det er viktig at det skjer noe på denne fronten, så noen bør absolutt ta et grep, sier han. I Danmark og Storbritannia har sekulære muslimske grupper allerede organisert seg.

På sett og vis er allerede dette arbeidet i gang også i Norge. Den 19. februar hadde VG et oppslag med overskriften "De ekstreme har kuppet hijab-debatten", der Taraku og tre andre innvandrere med muslimsk bakgrunn, blant annet Sara Azmeh Rasmussen, uttalte seg om de religiøses dominans som talspersoner.

- Det var vi som tok kontakt, og VG syntes det var en god ide å snakke med oss. Slik kan man jo også jobbe for å bli hørt. Man må ikke nødvendigvis stifte en formell organisasjon. Kanskje det holder med noen medieutspill, en webside og en blogg, sier Sylo Taraku.

Forrige forsøk strandet i konflikt

I april 2007 forsøkte Sara Azmeh Rasmussen og Walid al-Kubaisi å danne en organisasjon for sekulære muslimer, ut fra de samme betraktningene som Sylo Taraku kommer med i denne artikkelen.

Forsøket strandet imidlertid i uforsonlig konflikt mellom de to. Les mer her.

Sara Azmeh Rasmussen, som opprinnelig er fra Syria, er i dag avventende til om hun vil engasjere seg på nytt i en slik organisasjon.

- Jeg gjorde et ærlig forsøk, men møtte mine begrensninger. Jeg vet nå at jeg ikke er riktig person for en slik stor oppgave, men jeg håper virkelig at noen andre plukker opp ballen. Dagens situasjon er svært destruktiv. Dominansen til de konservativt religiøse fører til at pressgrupper på ytterste høyre fløy får alle sine fordommer bekreftet, og kan fortsette med å nøre opp hat mot muslimer, sier hun.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...