Læreboka Kosmos 8, som brukes i samfunnsfag for 8. trinn i norsk skole, starter med en vitenskapelig innføring om universet, solsystemet og tyngdekraft. Etter tre sider om dette, kommer det en halvsides boks med tittelen «Hva sier Bibelen og Koranen».

«Bibelen formidler tanker om hvordan universet ble til. Den sier at Gud skapte det. Det leser vi i de to første kapitlene i første Mosebok», heter det i læreboka.

Deretter siteres den bibelske skapelsesberetningen fra Første Mosebok. Til slutt er Koranen blant annet sitert på at Gud «skapte himmel og jord på alvor».

Passer seg ikke

Hvorfor blir flere tusen år gamle religiøse forklaringer blandet inn når elevene skal lære om den vitenskapelige forklaringen på universet, tyngdekraft og solsystemet?

HEF-medlem og lærer ved Hakadal ungdomsskole Kjetil Hope, synes det er merkelig at religionenes syn skal blandes inn på denne måten.

– Jeg synes ikke det passer seg. Dette burde de ikke ha tatt med. Når man skal lære om den vitenskapelige forklaringen, blir det veldig rart å ta med hva som står om dette i Bibelen og Koranen. Det er vanskelig å se at elevene skal lære noe nytt på at det trekkes inn på denne måten, sier han.

Hope tror både ateister og religiøse kan reagere negativt på at dette blandes sammen.

– Mange ateister vil mislike at religion trekkes inn i det hele tatt. Jeg tror også en del kristne kan reagere. Slik det er satt opp, står den vitenskapelige forklaringen i kontrast til det gjengitte sitatet fra Første Mosebok. Men det er jo ikke slik at de fleste kristne bokstavelig talt tror at jorda ble skapt på sju dager, sier han.

Religion trekkes inn fordi det er samfunnsfag

Karine Kjekshus Alstad som har ansvar for samfunnsfag i grunnskolen i Fagbokforlaget, forlaget bak Kosmos-lærebøkene, forklarer at det er gjort fordi dette er samfunnsfag og ikke naturfag.

– Vi mener det er riktig å trekke inn også hva religionene mener om universets opprinnelse. Religioner er jo en del av samfunnet og vi ønsker at elevene skal se sammenhengene i dette, sier hun.

Alstad nevner at for enkelte elever kan jo den religiøse forklaringen være den ene forklaringen de har hørt i oppveksten, og da er det viktig at det hele settes i perspektiv når de blir konfrontert med den vitenskapelige forklaringen.

– Samtidig så finnes det også elever som bare har hørt den vitenskapelige forklaringen, og som kan ha godt av å få vite at det finnes andre perspektiver. Hensikten er å vise at det finnes ulike tanker om hvordan universet oppstod, og at elevene skal lære om og reflektere rundt dette, forklarer hun.

– Er det riktig å likestille den vitenskapelige og religiøse forklaringen?

– Nei, det er det selvsagt ikke, og det gjør vi ikke heller. Men som sagt er dette en lærebok i samfunnsfag og vi ønsker å gi perspektiver. I Kosmos er det den vitenskapelige forklaringen som står i sentrum. Det er den vi lærer bort. Men vi mener det er riktig å ta med at religionene også har et syn på dette. Hensikten er å få elevene til å reflektere og finne ut hva de skal tro selv, sier hun.

Alstad understreker at det bare er under dette emnet, der det handler om universet og solsystemet, at det er en rammetekst om hva religionene mener. I resten av boka er det ingen videre sammenligninger med religioner, får vi vite.

Viser ulike tanker om hvordan universet oppstod

Forfatter av læreboka, John Harald Nomedal, sier til Fritanke.no at de religiøse forklaringene ble tatt med for å gi et annet perspektiv. Han kan ikke huske at det var noe diskusjon rundt det.

– Rammetekstene om de religiøse synene er tatt med for å vise at det finnes ulike tanker om hvordan universet oppstod, sier han.