Kristne bastioner: I disse organisasjonene bør man tilpasse seg den "kristne grunnen". Hvis ikke får man finne seg et annet sted leve ut sitt landbrukspolitiske engasjement.

Langt mellom livssynsnøytrale bønder

#Norges bondelag og Norges bygdeungdomslag fastholder at de bygger på "kristen grunn". Alle forsøk på å rokke ved det kristne verdigrunnlaget i bondeo...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.01.2007 kl 08:51

Norges bondelag og Norges bygdeungdomslag fastholder at de bygger på "kristen grunn". Alle forsøk på å rokke ved det kristne verdigrunnlaget i bondeorganisasjonene har så langt vært sjanseløse.

Tekst: Even Gran
Publisert: 3.1.2007

Både Norges bondelag og ungdomsorganisasjonen Norges bygdeungdomslag har kristne formålsparagrafer.

I Norges bondelag bygger de på "nasjonal og kristen grunn". I Norges bygdeungdomslag heter det ganske enkelt: "NBU bygger sitt arbeid på kristen grunn".

Motstandere sjanseløse
I begge organisasjonene har det vært motstand mot de kristne formålsparagrafene, men forsøkene har jevnt over vært sjanseløse. Spesielt håpløst har det vært for motstanderne av kristenparagrafen i "voksenorganisasjonen" Norges bondelag.

Det eneste forsøket Fritanke.no kjenner til er at Even Mengshoel fra Hedmark bondelag tidlig på 90-tallet foreslo at årsmøtet i fylkeslaget kunne ta opp saken. Forslaget ble imidlertid avvist. Det ble aldri behandlet verken i Hedmark bondelag eller på nasjonalt nivå i bondeorganisasjonen.

Siden har ikke Mengshoel gjort noen forsøk på å få paragrafen fjernet av respekt for demokratiet. Han synes det er merkelig at det skal være så vanskelig å få behandlet en slik sak. Forslaget var i tillegg veldig snilt, forteller han.

- Istedenfor at Bondelaget skal bygge på "kristen grunn", foreslo jeg en formulering om at Bondelaget heller skulle bygge på "norske kulturtradisjoner". Dette innebefatter kristendommen, uten at man nevner den eksplisitt. Likevel ønsket ikke flertallet i fylket å gjøre noe med det den gangen, forteller han.

Mengshoel legger til at han synes det er svært problematisk at en organisasjon som først og fremst jobber med landbrukspolitikk skal ha en religiøs agenda.

- I et flerkulturelt samfunn er det diskriminerende at store organisasjoner som Norges bondelag eksplisitt sier at de skal bygge på et verdigrunnlag som mange ikke deler, slår Mengshoel fast.

Kan virke ekskluderende hvis paragrafen fjernes

Styreleder i Norges Bondelag, Bjarne A. Undheim, sier til Fritanke.no at han ikke ser noen grunn til å ta opp saken på nytt. Han vil selv argumentere for å beholde paragrafen hvis noen andre tar opp saken.

- Vi bygger på det grunnleggende kristne verdisynet i Norge, og jeg ser ingen grunn til at Norges bondelag skal skille seg ut fra dette, sier han.

- Er du ikke redd for at et spesifikt kristent verdigrunnlag kan virke ekskluderende i et stadig mer flerreligiøst samfunn?

- Nei, det er jeg ikke redd for. Det kan jo like godt være at det blir ekskluderende hvis vi fjerner paragrafen. Da tror jeg mange medlemmer ikke lenger vil føle seg velkommen i Norges bondelag, sier Undheim.

Mer kamp blant bygdeungdommene

I Norges bygdeungdomslag har forslag om å fjerne den kristne formålsparagrafen blitt reist på de to siste landsmøtene, men har blitt avvist av et stort flertall.

Bygdeungdomslagets leder Elin Bjørnstad hører til dette flertallet. Hun forteller at den kristne formålsparagrafen blir videreført fordi flertallet ønsker å knytte bygdeungdomslaget til de norske, kristne grunnverdiene, slik de for eksempel er uttrykt i Grunnloven.

- Dette er våre felles verdier som sier noe om hvilket samfunn vi vil ha. Det handler om identiteten vår og det vil vi ikke fjerne, poengterer hun.

Bjørnstad legger til at bygdeungdomslaget på tross av dette ikke er en organisasjon som aktivt fremmer kristen tro. Formålsparagrafen er bare et forsøk på å si noe om hvilke grunnverdier organisasjonen knytter seg til. Hun synes ikke slike verdier er i strid med et åpent og inkluderende samfunn.

- Alle er i utgangspunktet velkommen som medlem i Norges bygdeungdomslag, sier hun.

Kristen forkjemper for likeverd

- Selv om vi har blitt nedstemt to år på rad, tror jeg det er mange som er enig med oss som vil ha en mer inkluderende formålsparagraf, sier Marit Fladvad fra Møre og Romsdal bygdeungdomslag.

Hun har sammen med resten av fylkeslaget sendt inn forslag om å fjerne den kristne formålsparagrafen på de to siste årsmøtene. I begge tilfellene har forslaget blitt nedstemt.

- Det var bare vi i Møre og Romsdal som stemte for det så vidt jeg husker, forteller hun og legger til at fylkeslaget står samlet i saken.

Selv om Fladvad selv har et kristent livssyn og er trofast medlem av statskirken, synes hun en eksplisitt kristen formålsparagraf er ekskluderende i et stadig mer flerreligiøst samfunn.

Det er jo ikke slik at kristendommen på noen måte har monopol på de "kristne verdiene". Alle kulturer på jorda har en etikk som er noenlunde lik. Da er det bedre å formulere noe som er mer nøytralt, mener hun.

Fladvad forteller at debattene rundt saken på de siste landsmøtene har vært nærmest ubehagelige.

- Enkelte har blitt veldig følelsesmessig engasjert, og debattene har til dels vært stygge. Det virker som om folk blir fornærmet over at vi i det hele tatt kan foreslå noe slikt. De ser på det som uhørt, forteller hun.

Fladvad forteller at et sentralt argument fra de som ikke ønsker forandring er at "det er umulig å formulere et alternativ". Det er hun uenig i.

- Det bør ikke være noe problem å formulere en formålsparagraf som nevner sentrale verdier som toleranse, respekt og menneskrettigheter, uten at kristendommen nevnes spesifikt, sier hun.

Fladvad legger til at Norges bygdeungdomslag ikke er noen kristen organisasjon i praksis. Før ble det arrangert andakter i forbindelse med samlinger, men det skjer aldri mer nå. Hun har aldri opplevd å være med på noe med kristent innhold i regi av organisasjonen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

89 prosent av deltagerne mener det er riktig å genredigere embryoer for å fjerne alvorlige sykdommer. Se hva de svarte på de andre spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...