Jesiditempel i Sinjarfjellene. Hit flyktet rundt 40.000 jesidier etter militante islamister hadde angrepet byen Sinjar i august 2014. Foto: Danpanic77 - Wikipedia

Kurdisk strid om jesidifolkets områder

Ulike kurdiske fraksjoner kjemper nå innbyrdes om kontroll over jesidiområdene i Nord-Irak. Striden splitter også jesidisamfunnet, ifølge Kurdistan-kjenner Jan Bojer Vindheim.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.03.2017 kl 10:58

Den islamske staten er på defensiven, men ennå langt fra beseiret. Man skulle tro at dette for kurderne var tiden for å slutte rekkene og konsentrere seg om sin felles fiende.

Motsetningene mellom de store kurdiske partiene Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkeren Kurdîstan (PKK) og Kurdistans demokratiske parti (KDP), samt de ulike gruppene tilknyttet dem, har imidlertid vist seg å være for store. PKK, som har sitt utspring i Tyrkia, kontrollerer store områder i Syria og er også involvert i harde kamper inne i Tyrkia. Tyrkia presser Barzanis KDP for å drive PKK ut av Shingal og andre områder i Irak.

Tidligere denne måneden brøt det ut kamper da de såkalte «Rojava peshmergas» – kurdere fra Syria som står under kommando av KDP – rykket inn i jesidiområdene i Nord-Irak. Der ble de stanset av jesidimilitsen YSB, som er alliert med PKK. Flere liv gikk tapt i trefningen som oppstod.

Midt i striden

Jesidiene, som har blitt rammet hardere av Den islamske statens herjinger enn noen andre, befinner seg i sentrum av denne interne kurdiske striden, som handler om kontroll over områdene jesidiene bor i, men også om konkurrerende krav på jesidienes lojalitet.

Kurdistan-kjenneren Jan Bojer Vindheim har skrevet om denne konflikten på sin blogg. Han befinner seg for øyeblikket i Suleimania i den kurdiske delen av Irak, nær grensen til Iran. Vi har bedt ham forklare oss hva bakgrunnen for denne forvirrende konflikten er, og hvordan den berører jesidiene?

– Fjellområdet som araberne kaller Sinjar, og som på kurdisk heter Shingal, har i flere hundre år vært et tilholdssted for jesidier som har flyktet fra muslimsk forfølgelse i lavlandet. Formelt er dette en del av provinsen Ninava, som ikke inngår i den kurdiske regionen, men siden 2003 har det vært utplassert kurdiske peshmergastyrker her, hovedsakelig tilknyttet KDP, partiet til den fungerende kurdiske presidenten Massoud Barzani. Dette nærværet ble styrket etter to voldsomme bombeangrep i 2007 fra en forløper av Den islamske Stat (Daesh), forteller Bojer Vindheim via e-post.

Styrkeoppbygging

– Daesh erobret Shingal i 2014 uten at peshmergastyrkene gjorde motstand. Tusener av mannlige jesidier ble massakrert, og mange tusen kvinner gjort til sexslaver. Verdenspressen dekket situasjonen for titusener av jesidier som flyktet opp i fjellene og ble forsvart av en håndfull frivillige. Etterhvert ble disse flyktningene evakuert til Syria av kurdiske styrker derfra. Disse styrkene er knyttet til partiet PKK som tradisjonelt ligger i strid med KDP. De prøver å innføre sitt anarko-maoistiske styresett på Shingal. Peshmergaer fra KDP kom tibake til området ved årsskiftet 2015/2016 og har siden krevd at PKK skulle fjerne seg.

– Begge parter sender nå nye styrker til Shingal, mens jesidienes ledere maner til besinnelse. En full krig mellom de store kurdiske partiene vil være et nytt alvorlig slag mot en hardt rammet folkegruppe,

– Har jesidiene en særlig symbolsk betydning for kurderne som kan forklare hvorfor denne striden oppstår med dem i sentrum?

– Ja og nei. Det er mer snakk om geografi og politisk makt. Shingal er blitt et brennpunkt for striden mellom revolusjonære PKK og tradisjonsbaserte KDP.

– Hvordan blir disse interne kurdiske stridighetene oppfattet av jesidiene i Shingal, som inntil relativt nylig (november 2015) var okkupert av IS/Daesh?

– KDPs anseelse og troverdighet er på et lavmål som følge av at partiets styrker flyktet for Daesh i 2014. Derimot har redningsaksjonen økt PKKs popularitet. Men mange jesidier ser begge partiene som fremmede for Shingal.

Hayder Shesho, leder for den største jesidi-militsen, HPÊ. Under sitt besøk i Kurdistan har Jan Bojer Vindheim hatt samtaler med Shesho, som har gitt uttrykk for skepsis til såvel KDP som PKK. Foto: Jan Bojer Vindheim

Bidrar til forsinkelse

– Kan den kurdiske splittelsen lede til splid i jesidisamfunnet, hvor ulike jesidigrupper støtter opp om ulike kurdiske fraksjoner?

– Splittelsen er et faktum. I tillegg til de store partienes militser har vi flere mindre grupper. Haydar Sheshos gruppering HPE er den største av dem. Shesho har vært med på å danne et eget jesidiparti.

– Vil de interne kampene mellom kurdiske fraksjoner forsinke offensiven mot IS/Daesh?

– Absolutt. Det er stor fortvilelse over at de kurdiske partiene slåss med hverandre istedet for å frigjøre sørskråningen av Shingalmassivet der Daesh fortsatt holder stand.

Denne nyhetsartikkelen er publisert i samarbeid med nettstedet Religioner.no.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...