– Det er viktig ikke bare å lage debatt, men å skape allianser og inspirere hverandre. Det er også ofte viktig å lufte enighet og å gi hverandre inspirasjon til å jobbe videre, sa generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund etter frokostseminaret om KRLE forbundet holdt onsdag morgen.

De inviterte innlederne var valgt utfra sine ståsted som motstandere av den foreslåtte gjeninnføringen av K i RLE-faget. Deres tilnærminger i kritikken var derimot ulike.

Identitet og dialog

Førstemann ut, professor i religionshistorie Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo, tok blant annet for seg den negative samfunnsanalysen som ble lagt til grunn da fagets forløper KRL i sin tid ble innført. I rapporten «Identitet og dialog» ble religion vektlagt som viktig for å bygge identitet.

– Jeg tror man må tenke grunnleggende nytt om hva religion i skolen skal være. Her er det to løsninger. Den første er konfesjonell i form av at de religiøse organisasjonene kan inn og selv stå for undervisningen i eller etter skoletiden. Den andre er et fag som vektlegger en annerledes tilnærming til hvordan religion formidles til barn, sa Brekke.

Han pekte videre på at begrepet «verdensreligioner» er en moderne forestilling som har ført til at disse fremstilles som å være i konkurranse. I tillegg mente han at det å snakke som det er selvsagt at religion skal være et fag i skolen, mens for eksempel økonomi ikke skal være det, er problematisk. Den største utfordringen var etter hans syn likevel tilnærmingen til hvilken rolle faget er ment å ha.

– Slik faget er definert i dag får vi en uløselig konflikt mellom det å bygge identitet og det å bygge opp under mangfoldet, avsluttet Brekke.

Lite fremtidsrettet

Dette ble støttet av religionssosiolog og førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet, Lars Laird Iversen. Han mente imidlertid at den viktigste årsaken til at KRLE er en dårlig idé, er hvordan K’en knyttes til norskhet. Faget blir etter hans syn dermed lite fremtidsrettet.

– Kristendommen fremstilles som en dyp strøm som forener nordmenn. De kristne verdier fremstilles som et samfunns sosiale verdier, avgrenset og enkelt fremstilt som like interesser. Men det er andre ting enn verdier som binder nordmenn sammen, sa Iversen.

Han viste blant annet til egen lavkirkelig oppvekst, der bedehusmiljøet hadde vel så sterke bånd til misjonsmarker i utlandet som det nasjonale.

Uenighetsfelleskap fremfor dialog

Iversen la også frem forslag til en annen diskurs rundt hele faget, der en skrinlegger dialogen og heller snakker om uenighet – og gjennom dette ideelt sett kan oppnå et uenighetsfellesskap.

– Dialogbegrepet har en bagasje som handler om fred og fordragelighet, og om veldig store tema. For eksempel at hele religioner skal være i dialog med hverandre.

– Uenighet har flere fordeler. Det bryter med at uenighet i klasserom er diskusjon mellom store ting som religioner og kulturer. Det er mellom folk. Og så blir det litt mindre farlig. Mens verdikonflikter som liksom skal bygges bro over med dialog, fremstår som mer enhetlig og uforanderlig, varig og mye dypere enn slike uenigheter trenger å være, utdypet han til Fritanke.no etter frokostmøtet.

Post-kristen undervisning

Tidligere i år ga Iversen ut en bok nettopp med tittelen Uenighetsfelleskap. Her viser han til egne doktorgradsstudier fra RLE-undervisningen ved skoler på Østlandet. I hans funn kom det blant annet frem at praksisen er et stykke fra den identitetsbyggende og instrumentelle bokstaven i læreplanen.

– Tonen i klasserommet i utgangspunktet sekulær. Det kan godt hende at noen er kristne, men det kommer sjelden frem. Det er ikke slik at det er en kristen grunntone. Når folk snakker om majoriteten her, så er ikke det en realitet i klasserommet. Klasserommet er post-kristent.

– Så i praksis, og heldigvis, var undervisning i kristendom undervisning om hva de kristne gjorde. Tanken om at undervisning i religion er identitetsbyggende eller har et innenfraperspektiv faller i grus både fra forkjemperne og kritikernes side.

Pinlig seier

Ut i fra dette trekker han derfor at det ikke er forkynnelse som er ligger til grunn for K-en. Men setter det i sammenheng med en større pågående debatt om hva norskhet er. Han tror også at høringsforslaget som nå er ute er en litt pinlig seier for Krf.

– Det er helt logisk at Frp vil ha dette her. Det er helt i tråd med den retorikken og tanken om norskhet, kristendom og kultur som partiet har. Det at Høyre vil ha det, viser bare en splittelse innad. Det er ikke overraskende at Krf sier at de er villige til ikke å ha med K’en, sa Iversen og henviste til debatten som fulgte senere på møtet.

Historieløst

Etter Iversen fulgte innlegg fra rådgiver i Utdanningsforbundet, Jens Garbo, som sa seg enig med begge de to foregående. Anne Sender, sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssyn, var siste innleder.

– Det er grunnleggende historieløst å forsøke å innføre et slikt fag uten å ha en dialog i forkant. Det er en majoritetsarroganse og et spill med et betent tema på en svært ubetenksom måte, understreket hun.

Hvem vil ha K’en?

Møtet ble avrundet med en debatt mellom Henrik Aasheim, stortingsrepresentant fra Høyre, Anders Tyvand, Stortingsrepresentant for Krf og Kristin Mile fra Human-Etisk Forbund.

Her viste Aasheim seg nærmest som den varmeste tilhengeren av det nye faget i sin fremsnakking av kulturarvens betydning, mens Krfs representant vedgikk at han forsto K’en kunne være provoserende. Han vektla mer positivt endringene i lærerutdanning, der det kommer 15 studiepoeng til religionsopplæring.

Kristin Mile spurte derfor om hvilket parti innføringen av K’en egentlig er viktig for.

– Jeg synes ikke vi fikk noen gode forklaringer på hvorfor det er behov for å endre faget. Det er det jeg sitter igjen med. Hvorfor gjør man dette nå? Hvor kommer behovet for å gjøre endringer fra?, spurte Kristin Mile retorisk etter debatten.

Mange skeptiske fagmiljøer

Hun hadde ikke hatt den største forventningen til at det skulle komme noen god redegjørelse, men var likevel overrasket over det hun kaller en svak begrunnelse.

– Det sies jo ikke at faget i dag er dårlig, og jeg synes jeg fikk høre veldig lite om hvorfor RLE-faget ikke fungerer.

Selve debatten, og møteformatet var hun derimot fornøyd med.

– Jeg synes det var et spennende møte, gode innledere og debattanter. Men det er klart, vi hadde invitert de vi gjerne ville høre, de som er enige med oss. Vi ville få frem hvor mange fagmiljøer som er skeptiske. I tillegg er jeg glad for at Høyre og Krf ville stille opp for å forsvare forslaget. Dette synes jeg ble et veldig bra møte.