Fridtjof Nansen fikk en borgerlig, ikke-religiøs gravferd på statens regning i 1930. Foto: Norsk folkemuseum/Henrik Christian Neupert

Fridtjof Nansen 150 år:

Klart ikke-religiøs polarhelt

Fridtjof Nansen avviste skarpt at det finnes et åndelig nivå, eller en ”sjel” som lever videre etter døden. Han mente også at moralen utelukkende må baseres på menneskelig fornuft.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2011 kl 10:38

Det er spesielt i artikkelen Min tro, skrevet i 1929, året før han døde, at dagens 150-årsjubilant, Fridtjof Nansen, setter skapet på plass overfor det han opplever som "overtro".

– Å tillate vår tro, vårt livssyn, å bli tyrannisert på bud og befaling, enten ulogisk eller ikke, av en annen person, en "Guds profet", har intet å gjøre med moral eller godhet, skriver Nansen i Min tro.

I Min tro, argumenterer Nansen for at en person som velger sine handlinger ut fra frykt for straff, ikke nødvendigvis er overbevist om at dette er "den naturlige, gode og rette ting å gjøre". Et slikt syn på moral er amoralsk, mener han.

– Dette er det motsatte av moral, fordi vi underkaster oss et fremmed despoti. (...) Slike bud er levninger fra tider da menneskene trodde på krigsguder, guder for hevn og belønning (...). I våre dager kunne man vente at vi skulle ha vokst ut over slik overtro, skrev Nansen.

Han syntes heller at menneskets moral burde bygge på prinsipper som betraktes som riktige og rettferdige, basert på den menneskelige fornuft.

– Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige
undersøkelse, og vår logiske tenkning, slo Nansen fast.

– Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige
undersøkelse, og vår logiske tenkning.

Det finnes ikke noen "sjel" uavhengig av legemet

Lenger ut i artikkelen Min tro, avviser Nansen at det er noen forskjell på ånd og materie, noe som er en helt nødvendig forutsetning i de aller fleste religioner.

– Den påstand at sjelen vedblir å leve etter oppløsningen av legemet og dets organer, ved hvis prosesser den fremkom, står i så skarp motsetning til all fornuft at den ikke kan behandles som et vitenskapelig problem, konstaterte Nansen.

– Den påstand at sjelen vedblir å leve etter oppløsningen av legemet, (...) står i skarp motsetning til all fornuft.

Han var med andre ord en motstander av den dualismen som ligger til grunn for religiøse livssyn, nemlig at det eksisterer to "virkelighetsnivåer"; den materielle/fysiske og den sjelelige/åndelige. For Nansen fantes det bare ett virkelighetsnivå; det materielle/fysiske.

– Hvor livet begynner, begynner sjelens liv, og når livet ender, ender sjelens liv, skrev Nansen, som for øvrig fikk en borgerlig, ikke-religiøs gravferd på statens regning i 1930.

– En søt kristen glasur

Human-Etisk Forbund og Nansenskolen på Lillehammer har i lang tid hatt litt ulike syn på hvordan Fridtjof Nansens forhold til religion bør forstås. Representanter fra HEF har ment at Nansenskolen urettmessig har tilranet seg Fridtjof Nansens navn. Allerede i 1953 uttalte Human-Etisk Forbunds grunnlegger, Kristian Horn, at Nansenskolen urettmessig hadde annektert Nansen.

– Nansen er okkupert allerede og har fått en søt kristen glasur på Lillehammer, sa Horn i 1953.

Nansenskolen ble blant annet grunnlagt av den liberale teologen og kristne humanisten Kristian Schjelderup, og har hele tiden hatt et definert kristen-humanistisk ståsted.

Da Fritanke.no snakket med Arne Christian Stryken fra Nansenskolen i 2007, vedgikk han at Nansens livssyn lå svært nært det HEF har i dag, men advarte likevel forbundet til å gjøre Nansen til ”en av sine”.

– Human-Etisk Forbund bør være forsiktige med å trykke Nansen for tett til sitt bryst. En av årsakene er at HEF ikke eksisterte i Nansens levetid. Det blir derfor litt for etterpåklokt å si at "Nansen ville ha støttet oss" når mannen er død og ikke kan snakke for seg selv, uttalte Stryken.

Han understreket at det likevel ikke er noen tvil om at den humanismen Nansen stod for i stor grad sammenfaller med den ikke-religiøse humanismen som for eksempel Human-Etisk Forbund står for i dag.

Stryken reserverer seg mot å betegne Nansen som ateist, til tross for at han eksplisitt avviste eksistensen av et åndelig nivå, og velger heller å kalle ham ”agnostiker”.

Mye slapp lutherdom

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, hadde imidlertid et annet syn på saken.

– Det er åpenbart at Nansens livssyn i stor grad sammenfaller med det HEF står for i dag. Det gjelder mange av de norske åndshøvdingene, som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson, sa Hagtvet til Fritanke.no.

– Det er åpenbart at Nansens livssyn i stor grad sammenfaller med det HEF står for i dag. Det gjelder mange av de norske åndshøvdingene, som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson.

Han slo også fast at det er alt for lite oppmerksomhet rundt Nansens livssyn.

– Fritenkertradisjonen er grovt nedvurdert i Norge. Vi har en tradisjon som er dominert av mye slapp lutherdom, og da blir det behagelig å underkommunisere slike ting om våre nasjonalhelter, konstaterte Bernt Hagtvet.

Les hele Fridtjof Nansens artikkel "Min tro"

Se bildegalleri fra Nansens borgerlige gravferd i 1930 her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...