Jon Kvalbein bidrar med velinformert kritikk av humanismen, mener HEF-rådgiver Didrik Søderlind. Faksimile fra Jon Kvalbeins hjemmeside.

- Klargjørende og konstruktiv debatt med Kvalbein

De siste ukene har den kristenkonservative Jon Kvalbein på belest og informert vis gått til angrep på HEFs humanistiske livssyn. Og forbundet svarer for seg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2010 kl 15:36

Det hele startet med innlegget "En livsfarlig humanetikk", der Jon Kvalbein framholder at et rent naturalistisk, ikke-religiøst, verdensbilde uvergelig fører til en relativisering av menneskeverdet.

Bakgrunnen var Kvalbeins kritikk er Kari Vigelands kommentar på Fritanke.no den 26.11.09 der hun argumenterer for det må settes et tak på bevilgningene tilkurativ og livsopprettholdende behandling for de aller eldste, og at hun "ikke ønsker å bli en slik byrde for sine nærmeste".

- Kari Vigeland og Levi Fragell har god grunn til å hevde at deres kamp for aktiv dødshjelp er i full overensstemmelse med HEFs grunnsyn. Og vi som ikke er humanetikere, kan bare konstatere at humanetikken bokstavelig talt er livsfarlig, skriver Kvalbein.

Han går videre til angrep på forbundets støtte til gjeldende abortlovgiving. Også her mener Kvalbein at Human-Etisk Forbund forhandler bort menneskeverdet.

- For Human-Etisk Forbund har ikke det ufødte barn menneskeverd. Morens behov blir ansett som viktigere enn barnets rett på liv. Dermed er døren åpnet for en sosialdarwinisme der uønskede individer kan fjernes og ønskede kan produseres, skriver Kvalbein.

Gradvis utvikling

To livssynsrådgivere i Human-Etisk Forbund, Kaja Melsom og Didrik Søderlind, samt hovedstyremedlem Baard Thalberg har svart Kvalbein, i tillegg til skribentene Robin Tande og Ole P. Lien. Professor Øystein Elgarøy har også slengt seg på med en kommentar knyttet til Kvalbeins tro på en "intelligent designer".

Melsom tar tak i Kvalbeins påstander om at humanister selger unna menneskeverdet til fordel for andre hensyn.

- Kvalbein er selvsagt i sin fulle rett til å kjempe for at fosteret skal ha retten til liv fra unnfangelsen av, med den begrunnelsen at en befruktet eggcelle er hellig. Men i og med at humanister ikke tror på Gud, og betrakter fosterets utvikling fra celleklump til menneske som en gradvis utvikling, er det vanskelig å gå med på at vi her opererer med et gradert menneskeverd, skriver hun.

Når det gjelder forbundets holdning til aktiv dødshjelp - eutanasi - framholder Melsom det er på bakgrunn av menneskeverdet, og ikke på tross av det, at noen humanister går inn for aktiv dødshjelp. Hun understreker også at forbundet er delt i spørsmålet.

- Det stemmer ikke at det er rester etter kristent tankegods som gjør at Human-Etisk Forbund ikke har tatt stilling enda, slik Kvalbein antyder. Det finnes gode sekulær grunner til ikke å legalisere eutansi. Det at vi ikke har valgt å ta stilling i denne saken, er uttrykk for at vi har tatt inn over oss hvor vanskelige disse spørsmålene er, og vitner slik sett om at humanismen ikke er så farlig som Kvalbein skal ha det til, skriver Melsom.

Kvalbein har også gjort et valg

Kvalbein mener at humanister bare gjør et ubegrunnet valg når det gjelder moral, og at den humanistiske moralen derfor ikke har den samme faste forankringen som hans egen kristne moral har.

Didrik Søderlind understreker at vi alle, også Kvalbein, selv må velge hvilke moralverdier vi ønsker å basere oss på.

- Hans løsning på denne utfordringen har vært å velge én av mange bøker som utgir seg for å være guddommelig inspirert, og så sette sin lit til det som står i den. Han har også måttet velge og vrake i denne boken, siden Bibelen inneholder mange moralske påbud jeg regner med at Kvalbein (heldigvis) ikke følger, skriver Søderlind.

Fortjener respekt
Didrik Søderlind oppsummerer debatten overfor Fritanke.no og slår fast at den fortjener mye mer oppmerksomhet enn den får i Fritanke.nos noe bortgjemte debattspalte. Han mener den med fordel kan leses av folk som vil lære mer om forskjellen på en religiøst og et ikke-religiøst livssyn.

- Det er en klargjørende og konstruktiv debatt. Kvalbein er belest og har forstått vesentlig mye mer av tankegangen i et humanistisk livssyn enn de fleste andre religiøse humanismekritikere. De kommer ofte med kritikk mer fundert på fordommer enn på kunnskap. Det gjør ikke Kvalbein. Det fortjener han respekt for, sier Søderlind.

Han legger til at det også er en del humanister som med fordel kunne ha vært flinkere til å sette seg inn i det de kritiserer.

Søderlind poengterer at humanismen er et ungt livssyn, og at det ville være arrogant å innbille seg at man ikke har noe å lære av et livssyn som har 2000 år på baken.

- Det å være selvkritisk ligger er innbakt i det å være humanist. Derfor må vi være glad for slik hjelp utenfra, sier han.

- Hvor rammende synes du kritikken fra Kvalbein er?

- Han går inn i viktige spenningsfelt for livssynet. Han er med å gjøre oss mer bevisste på ting. Men samtidig finnes det gode svar på det han utfordrer oss på. Han har rett i at humanismen har utfordringer, og at vi i en del tilfeller har gjort vanskelige avveininger der det ikke finnes noen perfekte løsninger, sier han.

Likevel mener Søderlind at Kvalbein og kristendommen har dårligere løsninger på de samme dilemmaene enn det humanismen har.

- Humanismen er ikke perfekt. Men sammenlignet med andre livssyn mener jeg at humanismen er det minst mangelfulle livssynet, konkluderer livssynsrådgiveren.

Les alle innlegg i debatten så langt, det eldste nederst:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...