Fra denne posten i Statsbudsjettet holder staten tilbake en liten sum som kirken må søke spesielt for å få tilgang til. Sist søkte de om å få dekket utgifter til bispeinnvielse i Nordland. Nå står det ca. 400.000 kroner igjen.

Kirken får ikke alle pengene sine med en gang. Staten holder tilbake en reserve.

– Viser at staten fortsatt har en tung hånd på rattet, mener Kristin Mile.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.04.2016 kl 16:21

I mars søkte Sør-Hålogaland bispedømme av Den norske kirke om en ekstrabevilgning fra staten på 543.400 kroner for å feire bispedømmets nye biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes. «Tilpasning av bispekåpen inkl. spennen» kostet 85.000 kroner. Resten var reiseutgifter, overnatting og bespisning for gjestene.

Overfor Vårt Land reagerte generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, på prinsippet om at kirken tydeligvis kan komme til staten å be om mer penger på denne måten, mens tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke må klare seg med de pengene de har.

Bevilges til kirken, men de får ikke pengene

Et annet spørsmål man kan stille seg er hvor vanlig det er at kirken spør om ekstra penger fra staten på denne måten, og ikke minst om dette er penger som kommer med i beregningsgrunnlaget for støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Kommunikasjonsrådgiver i Kulturdepartementet, Ketil Frøland, svarer et klart ja på det siste spørsmålet, overfor Fritanke.no. Pengene som kirken fikk til bispefeiringen var allerede bevilget til kirken, men holdt tilbake, får vi vite. Dermed er pengene med i beregningsgrunnlaget, og ikke "nye penger" som kirken har fått etterbevilget.

Når Stortinget hvert å bevilger penger til Den norske kirke i Statsbudsjettet, blir altså en viss sum holdt tilbake av departementet, får vi vite. Hvis kirken vil ha disse pengene, må de søke.

«En svært liten del bevilgningen ikke delt ut med en gang, men disponert av departementet som en reserve», heter det i eposten fra departementet.

Staten vil at kirken skal ha penger til uforutsette utgifter

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund følger opp og forklarer at dette er en liten andel av den totale driftsbevilgningen til kirken.

– Hvor mye penger er det snakk om?

– Det jeg har fått vite, er at departementets udisponerte reserve under posten nå utgjør ca. 400.000 kroner, forteller han.

– Hva er begrunnelsen for at departementet holder pengene tilbake?

– Bakgrunnen for at ikke alt tildeles med en gang, er for å kunne dekke særskilte utgiftsbehov som måtte oppstå for Kirkerådet eller et bispedømme uten at dette skal gå for sterkt på bekostning av virksomhetenes vanlige drift, skriver Bjørklund.

Han kan også opplyse om at det snart kan bli en slutt på dette.

– Fra 2017, når Kirkemøtet vil være øverste økonomiske ansvarlige for disponering av midlene, vil det være Kirkemøtet som må vurdere om midlene skal fordeles på virksomhetene med en gang eller om det er fornuftig at sentralleddet har en mindre reserve.

Mile: – Dette må kirken få håndtere selv

Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er fornøyd med å høre at pengene er en del av beregningsgrunnlaget, men hun synes det er pussig at kirken ikke selv skal få disponere pengene sine. Hun stusser også på begrunnelsen departementet gir for dette – at pengene blir holdt tilbake for å dekke uforutsette utgifter.

– Dette er overraskende. Vi er da alle nødt til å ta høyde for uforutsette utgifter. Det er jeg ikke i tvil om at kirken klarer å håndtere helt selv uten statens hjelp, på linje med alle oss andre, sier hun.

Mile mener praksisen viser hvordan staten fortsatt har en tung hånd på rattet i styringen av kirken. Hun er imidlertid glad for at det forhåpentligvis bli slutt på denne typen overstyring når kirken blir selvstendig rettssubjekt fra 2017.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...