Kirkemøtet har uttalt seg om Stålsett-utvalgets livssynspolitiske prinsipper. De valgte å dempe ønsket om å ha en priviligert posisjon, men har det med i teksten likevel.

Kirken droppet det niende prinsippet

Innstillingen var at Kirken skulle føye et niende livssynspolitisk prinsipp til de åtte Stålsett-utvalget allerede har foreslått. Det skulle styrke tradisjonens og religionens historiske rolle.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.04.2013 kl 12:29

Den norske kirke er for likebehandling, men i innstillingen til Kirkemøtets behandling av Stålsett-utvalget var det foreslått et niende prinsipp, i tillegg til Stålsett-utvalgets åtte, som var ment å øke betydningen til tradisjonens og religionens rolle.

Forslaget lød som følger:

«Statens aktive tros- og livssynspolitikk skal i sin utforming også skal ta hensyn til samfunnets kulturelle og historiske identitet – også der denne er av religiøs karakter – så fremt dette ikke bryter med trosfriheten og andre menneskerettigheter».

Medlem i Stålsett-utvalget, Andreas Hompland, kommenterte overfor Fritanke.no at forslaget minnet ham om George Orwells Animal Farm, der Kamerat Napoleon slår fast at «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

Universitetslektor ved Senter for menneskerettigheter, Tore Lindholm, mente at hvis du vil opprettholde en tradisjon, må du argumentere for den. Det holder ikke bare å slå fast at det er en tradisjon.

– Det er en dårlig tradisjon i kristendommen for å si at "kristne verdier er en god tradisjon", bemerket Lindholm.

Budskapet er med likevel

Det virker som om Kirkemøtet i helga tok kritikken fra Hompland og Lindholm til følge. I vedtaket fra Kirkemøtet er det ikke føyd til noe niende prinsipp.

Men det betyr ikke at kirken helt har sluttet å mene at de tross alt fortjener en viss priviligert posisjon, og at de bør være "likere enn andre".

Innholdet i det niende prinsippet er isteden bakt inn i de innledende merknadene, og i vedtaksteksten fra Kirkemøtet. I vedtaksteksten heter det at, i tillegg til Stålsett-utvalgets åtte prinsipper, som kirken stiller seg bak, så må man også ta hensyn til «landsdekkende tilstedeværelse, oppslutning som majoritetstrossamfunn og bredde i kompetanse». Kirken poengterer også at «historie og kulturell kontekst også bør reflekteres».

I de innledende merknadene gjøres poenget klarere. Her står det at kirkemøtekomiteen ikke er enig med Stålsett-utvalget som konkluderer med at likebehandlingsprinsippet må være overordnet argumenter basert på historiske forhold, hvis det blir konflikt mellom disse to.

– Komiteen mener for det første at dette blir for unyansert, da en helhetlig tros- og livssynspolitikk alltid vil måtte drøfte de ulike prinsippene opp mot hverandre, og – avhengig av sak – vurdere hvilke i en gitt situasjon som bør veie tyngst, heter det i de innledende merknadene fra kirkemøtekomiteen.

"Alt for reduksjonistisk syn på religion"

Kirkemøtekomiteen reagerer også på at Stålsett-utvalget setter likhetstegn mellom ivaretakelse av kristen kultur og «argumenter basert på historiske forhold».

– Når nærmere 90 % av befolkningen i Norge tilhører kristne trossamfunn, blir det lite treffende, heter det fra kirken.

I de innledende merknadene reageres det også på at Stålsett-utvalget definerer religion for smalt. Kirken vil ha en mye bredere og altomfattende definisjon.

– Komiteen mener en stor svakhet ved utvalgets rapport er en overraskende smal tilnærming til og forståelse av religion. For det første synes religion å forstås som en type livssyn, og beskrives som «å bestå av det et menneske mener om de største spørsmålene i livet» og «ha oppfatninger om menneskets plass i tilværelsen og en holdning til sentrale etiske spørsmål».

Dette er en alt for smal definisjon, mener kirken.

For det andre peker kirken det på at Stålsett-utvalget later til å definere religion som summen av aktiviteter i et trossamfunn. Også dette mener Den norske kirke blir helt feil.

– Komiteen mener at dette er et for reduksjonistisk syn på religion. Religion er blant annet også kultur – taus så vel som artikulert, riter, praksiser, tradisjoner, opplevelser, holdninger, emosjoner, sanselige erfaringer, normgrunnlag, verdisystemer og individuelle og kollektive identiteter, heter det.

De legger til at «utvalgets reduksjonistiske tilnærming til religion» ikke bare rammer kristen religion, men også andre religioner.

– De står jo normalt på de svakes side?

Kirkens ønske om å være «likere enn andre» er særlig uttrykt gjennom innlegg i Vårt Land av forfatter Edvard Hoem og biskop Atle Sommerfeldt.

I går fikk de svar fra frikirkelig teolog og førsteamanuensis ved Ansgar teologiske høgskole, Ingunn Folkestad Breistein. Hun var også medlem av Stålsett-utvalget.

Breistein mener det oppsiktsvekkende ikke er hva Stålsett-utvalget har skrevet, men at folk som Hoem og Sommerfeldt kan reagere på denne måten.

– Det oppsiktsvekkende er, etter min mening, ikke hva Stålsett-utvalget har skrevet i sin innstilling, men at menn som Edvard Hoem og Atle Sommerfeldt, som jeg alltid har oppfattet å stå på de svakes side, blir så opprørte når privilegier tas fra den kirke de selv er en del av, skriver hun.

Se hele vedtaket fra Kirkemøtet

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...