I helga var det Humanistisk konfirmasjon mange steder i landet. Bildet er fra Horten der Anja Jergel Vestvold holdt tale. Hensikten både med humanistisk og kirkelig konfirmasjon er å "styrke og bekrefte" ungdommene.

Kirkekonfirmasjon er ikke en "bekreftelse av dåpen"

En av de vanligste misforståelsene er at kirkekonfirmasjonen er en bekreftelse av dåpen. Men det er en myte.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.05.2010 kl 10:30

For kirken er det utelukkende dåpen som teologisk sett gjør et menneske til "Guds barn". Ingenting man gjør senere i livet, kan gjøre om på dette. Heller ikke om man melder seg ut og proklamerer sin ateisme for hele verden vil man bli "avdøpt", teologisk sett.

Derfor er ikke konfirmasjonen ifølge kirken noen "bekreftelse av dåpen", som mange fortsatt tror.

- Konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. I tidligere tider var selve konfirmasjonshandlingen en offentlig bekreftelse på at konfirmanten ville leve som kristen. Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet konfirmere betyr bekrefte. I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter, heter det på Den norske kirkes hjemmesider.

Den norske kirke konfirmerer med andre ord sine ungdommer av samme årsak som Human-Etisk Forbund, nemlig for "å styrke og bekrefte" dem.

Konfirmasjon teologisk overflødig

Lektor ved Teologisk Pædagogisk Center i Danmark, Liese Christensen, har forsket på unge og konfirmasjon. Hun sier til Vitenskap.dk at kristen konfirmasjon på mange måter kan sies å være litt overflødig.

- Gud har allerede tatt til seg Guds barn da de ble døpt, sier hun.

Vitenskap.dk skriver videre at konfirmasjonen ikke spilte noen rolle i protestantisk kristendom rett etter reformasjonen i første halvdel av 1500-tallet. Den katolske konfirmasjonen, eller "fermingen", var noe man kvittet seg med fordi det ikke var en del av sakramentene. Men senere kom skikken inn igjen, og denne gangen med tvang.

- Senere, etter at hungersnød, krig, sykdom og lidelse hadde banket læren om Gud ut av den danske befolkningen, ble konfirmasjonsritualet importert til Danmark (og dermed også Norge) fra den nord-tyske pietist-bevegelsen, skriver de.

Leise Christensen forteller at ungdommene ikke hadde mye valg, slik det utviklet seg etter hvert.

- Konfirmasjonen var en meget kort skolegang, der man skulle lære sin katekismus. Det var et lovkrav, og man kunne ikke flytte fra sognet, få jobb, bli soldat eller bli gift, før man var konfirmert, sier hun.

Det er Gud som bekrefter, ikke konfirmanten
Ifølge Store norske leksikon forkastet Martin Luther konfirmasjonen som sakrament, men en evangelisk konfirmasjonshandling ble mange steder vanlig. Den kom til å bestå av katekismeforhør og håndspåleggelse. I Norge ble konfirmasjonen innført i 1736, og var tvungen frem til 1912.

- Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten sees mer som objekt enn subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten, og det blir bedt for hver enkelt konfirmant, heter det i Store norske.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Kommunestyret oppretter sannsynligvis en ren omsorgsstilling isteden. Saken avgjøres i kveld.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...