HEFs medlemmer synes ikke alltid det er like greit kreve fritak fra forkynnende arrangement i skolens regi. Bildet er fra en bispevisitas i Herefoss kirke i februar. Barna fra Herefoss skole sang en "bispemedly", ifølge Kirken.no.

Julegudstjenester: HEF-medlemmer bruker ikke fritaksretten

- Vi kvier oss for å kreve fritak fra julegudstjeneste for egne barn, når disse selv vil i kirken. Det sier fem HEF-medlemmer Fritanke.no har snakket med.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2008 kl 13:22

Human-Etisk Forbund vil helst bli kvitt tradisjonen med julegudstjenester. Det er ingen hemmelighet. Men hvordan forholder humanister seg til det faktum at det faktisk arrangeres julegudstjenester de fleste steder, og at dette er noe som "alle er med på"?

Hva sier humanistene når egne barn kommer hjem og vil være med i kirken sammen med de andre i klassen?

Hans-Christian Holm er far på Danvik skole i Drammen, og kjempet i fjor for at skolen skulle slutte å ta med barna til en evangelisk syngespill i regi av en lokal menighet.

Han er litt delt i spørsmålet. På den ene siden synes han ikke det er så farlig å la barna gå.

- Ateister søker jo ikke nødvendigvis fritak fordi man er redd for hva barna kan komme til å høre i kirka, men like mye som en politisk markering, sier Holm.

Samtidig synes han også det er riktig å ta barna ut, selv om de selv vil i kirka. Han synes det er urimelig å la foreldrene få skylda for det ubehaget barna måtte oppleve med dette.

- Det er skolens feil at det arrangeres julegudstjeneste, og det er de som bør klandres hvis barn må lide under dette, konstaterer Hans-Christian Holm.

Tar ikke skade

Elin Tangen fra Hallingdal HEF har i år engasjert seg i denne saken gjennom leserbrev i lokalavisa Hallingdølen. Hun synes barna må få bestemme selv, når det først er så ille at skolen arrangerer julegudstjeneste.

- Dette blir en lojalitetskonflikt, men jeg synes det blir for ille å nekte dem i dra i kirka hvis de vil det selv. Jeg tror ikke mine barn tar noe skade av å delta, men jeg synes det er ille at man skal tvinges til å ta et slikt valg. Det er trist at skolen lager en slik konflikt. Hadde skolen avviklet julegudstjenesten, hadde vi sluppet alt dette, sier Elin Tangen.

Finn Grønn fra Drammen, som deltok i diskusjonen rundt syngespillet til Danvik skole i fjor, er enig.

- Jeg synes det riktigste blir å la barna bestemme, men det er vanskelig når man reelt sett ikke har noe valg. På vår skole fikk vi i år bare beskjed om at de som ikke skulle i kirka fikk "undervisning og et alternativt opplegg på skolen". Da er det klart at det er mer fristende å bli med i kirka sammen med de andre, sier Grønn.

For dårlig alternativt opplegg

Lokallagsleder i Indre Østfold HEF, Lars Sæther, synes også det er feil å overstyre barna.

- Jeg gjorde det en gang, og det gikk fint etter noen runder med overtalelser. Men jeg synes det var ubehagelig. Generelt synes jeg de bør få bestemme selv, spesielt når de blir større, sier han.

I år har Sæther selv en tolvåring som skal i kirka fordi de alternative opplegget er så dårlig.

- Det er klart at når alternativet ligner for mye på en vanlig skoletime, slik det gjør hos oss, så blir det fristende å være med i kirka sammen med de andre. Der er det jo litt mer høytidsstemt enn på skolen. Jeg har generelt mer sans for å lære opp barna til å tenke selvstendig og kritisk, enn å nekte dem å gå i kirka, sier Sæther.

- Målet må være å få dem til å tenke selv

En annen fra Østfold HEF som har markert seg mot julegudstjenester og annen religiøs forkynnelse i skolen, er Miriam Aune fra Askim.

Hun medgir at hun tidligere har påvirket datteren sin å bli igjen på skolen.

- Ja, jeg gjorde det da hun gikk i første og andre klasse. Jeg nektet ikke direkte, og det var ikke noen konflikt. Men jeg argumenterte og påvirket henne. Dette gjorde jeg fordi barn er så lettpåvirkelig i disse årene.

Men nå har Aune sluttet med påvirkingen, og lar datteren bestemme selv.

- Ja, nå går hun i tredje klasse, og da synes jeg hun er stor nok til å velge selv. Poenget for oss humanister må jo være å få barna våre til å tenke selv. Hvis min datter for eksempel vil konfirmere seg i kirka når den tiden kommer, blir jeg faktisk stolt. For da har hun tenkt og valgt selv, sier Aune.

Hun synes det er ubehagelig å være den som "alltid er kritisk til innarbeidede tradisjoner".

- Jeg er liksom "raringen som alltid skaper bråk", og det går ut over min troverdighet på andre områder også. Det er ikke så gøy å leve med et slikt stempel i et lite lokalsamfunn, sier Aune.

Hun understreker imidlertid at ting er i ferd med å bedre seg.

- Det alternative opplegget på vår skole har blitt bedre. Men aktiv påmelding til julegudstjeneste og felles avslutning har jeg ikke greid å få til, selv om jeg har blitt med i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og argumentert sterkt for dette der.

Miriam Aune konkluderer med at skolenes julegudstjenestene reiser et vanskelig dilemma for humanister.

- Man tvinges til å velge mellom to onder. Det er feil å være med på gudstjenesten, men samtidig blir det også feil å stemple sitt eget barn som "annerledes" i andre øyne. Man vil jo helst at ens eget barn skal delta i fellesskapet på linje med de andre, sier hun.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...