Det store politiske samtaleemnet denne uken er Kristelig folkeparti-leder Knut Arild Hareides tydelige tilråding til partiet om å søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Får han med seg det ekstraordinære landsmøtet i november kan det bli regjeringsforhandlinger med de rød-grønne.

Forutsetningen for KrF er at partiet får (enda) mer gjennomslag for sine saker, og det betyr blant annet at kristendommen må få mer innflytelse.

I sin tale til KrFs sentralstyret sa Knut Arild Hareide at partiet vil «slå ring om det som virkelig betyr noe for samfunnet, våre felles verdier og vår verdiforankring, de kristne røttene».

«Verdiforankring i kristne røtter»

Dette fulgte landsstyremøtet opp med et vedtak, der det heter at:

«Vår verdiforankring i kristne røtter, i vår kulturarv gir trygghet. Et samfunn i forandring trenger forankring. Velferdsstaten og tillitssamfunnet kan ikke fungere uten forbindelse til de verdiene som de er etablert på. Dette er verdier som må styrkes. Det vil styrke samfunnskontrakten, mellom den enkelte og samfunnet, det som binder oss sammen. Det bygger tillit. (...) Jo mer mangfoldig samfunnet er, dess viktigere er det at samfunnet har slike felles verdier for å fungere og holde sammen.»

«Det betyr at barn trenger å bli kjent med den kristne kulturarven, gjennom barnehage og skole» slår, sentralstyret fast. Og det betyr, ifølge et oppfølgingsintervju med nestleder Kjell Ingolf Ropstad i Dagbladet, at partiet krever at de kristne formålsparagrafene må fastholdes i skole og barnehage og at julegudstjenester må bli en del av alle skolers opplegg, og ikke opp til den enkelte rektor å avgjøre.

– Det blir viktigere og viktigere at samfunnet har en felles rytme som kan skape fellesskap og felles identitet i et mer individuelt og mangfoldig samfunn, sier Ropstad til Dagbladet.

– Tilbakeskuende

Dette reagerer Human-Etisk Forbunds generalsekretær på.

– Det er å håpe at andre partier forstår at det er på høy tid å komme seg videre fra denne tilbakeskuende måten å tenke på, sier Trond Enger.

– KrF bør forstå at i et mangfoldig samfunn må vi samle oss om det vi har felles på tvers av livssynsforskjeller, nemlig troen på rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene. Grunnloven nevner dette som det sentrale vårt samfunn skal bygge på. Den stadige påpekningen av den kristne kulturarvens fortreffelighet, kan bidra til en «vi-og-dem» holdning vi bør komme oss vekk i fra.

I sin tale til landsstyremøtet uttrykte Knut Arild Hareide også bekymring for populismebølgen som «skyller over oss både fra venstre og fra høyre».

Populisme-paradoks

Bekymringen over økende populisme, især internasjonalt, deler Enger og Human-Etisk Forbund med Krf-lederen.

– Populisme vil være et av de tre viktigste temaene på Human-Etisk Forbunds landskonferanse seinere i oktober. Men for oss blir det noe av et paradoks at Hareide i samme omgang som han bekymrer seg for populisme ønsker at samfunnet skal ha en «verdiforankring i kristne røtter», som tydeligvis er det som skal gi en «felles rytme og felles identitet i et mer individuelt og mangfoldig samfunn». Nettopp den slags identitetspolitikk er med og skaper grobunn for en «oss og dem»-tenkning, som jo er blant kjennetegnene på den fremvoksende populismebevegelsen, sier Enger og viser til hvordan land som for eksempel Polen og Russland har koblet seg til kristendom.

Like mye bremsekloss

Tendensen til å gi den kristne kulturarven æren for alt som er bra, irriterer Enger.

– Hvem som skal ha æren for hvordan vårt samfunn er blitt, blir vi neppe enige med KrF om. Den lutherske kulturarven skal ha en del av æren for vår vekt på individene og deres rettigheter, men har vel så mye fungert som en bremsekloss i vår samfunnsutvikling. Den religiøse arven er blitt utfordret og drevet framover av arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og av sosialliberale bevegelser.

Enger trekker fram et sitat fra politiker, historiker og prest Berge Furre om kirka: «Vi har ikkje funne på kampen for sosial rettferd. Vi har teke imot – og integrert.»

Dette har Trond Enger nylig belyst i en kronikk og et tilsvar i Aftenposten, skrevet sammen med rådgiver Kaja Melsom i Human-Etisk Forbunds Livssynsavdeling.

Skolegudstjeneste som forhandlingskort

Trond Enger håper ikke skolegudstjenester og kristne formålsparagrafer igjen skal bli forhandlingskort i eventuelle regjeringsforhandlinger – enten det er til venstre eller høyre.

– KrF har alltid forsøkt å fremme eller bevare allerede etablerte privilegier og særordninger for de kristne eller for den kristne religionen. Dette er de andre partiene klar over. Vi får bare håpe at KrFs framtidige samarbeidspartnere har ryggrad til å motstå disse forsøkene på tilbakeskritt. Vi er tross alt kommet et stykke framover, for eksempel med prosessen med å skille stat og kirke samt fjerning av eksplisitte kristne formålsparagrafer.

Nei til favorisering

Enger minner om at de siste opinionsundersøkelsene viser at det nå finnes flere ikke-troende enn troende i Norge.

– Det bør også kunne være et moment i debatten framover.

Trond Enger kommer med en advarsel til de som eventuelt skal inn i regjeringsforhandlinger med KrF:

– Jeg er redd det ikke er fromhet som vil kjennetegne KrFs framtidige rolle i politikken, snarere forsøk på å bevare og innføre nye privilegier for kristendommen.

– Hva er ditt budskap til de partiene som eventuelt skal inn i forhandlinger med KrF?

– Vi i Human-Etisk Forbund skal være tilbakeholdne med å mene noe om hvem KrF bør samarbeide med. Alle som kommer i et avhengighetsforhold til KrF bør holde igjen på deres ublue forsøk på å favorisere kristne og kristendommen. Utover det kan mange av oss humanister være enige med KrF når det gjelder omsorg og ansvar for de fattigste blant oss, internasjonal solidaritet og innvandring, for eksempel.

Les også vår serie der Human-Etisk Forbunds rådgiver Lars-Petter Helgestad vurderte de ulike partiene opp mot HEFs livssynpolitiske standpunkt før Stortings-valget.